Milliarder å spare på enklere regelverk

Av næringsråd Lars Erik Nordgaard, EU-delegasjonen

På møtet i EØS-komiteen 13. desember ga Europakommisjonen en orientering om sitt arbeid med å forenkle og forbedre regelverk, det såkalte REFIT-programmet. Næringsråd Lars Erik Nordgaard ved EU-delegasjonen oppsummerer.

Enklere og bedre regelverk kan gi besparelser på mange milliarder euro. kan Foto: European Union

På møtet i EØS-komiteen 13. desember ga Europakommisjonen en orientering om sitt arbeid med å forenkle og forbedre regelverk, det såkalte REFIT-programmet. Næringsråd Lars Erik Nordgaard ved EU-delegasjonen oppsummerer.

Regulatory Fitness and Performance Programme (REFIT) har røtter tilbake til 2008 da Europakommisjonen utviklet sitt «Reduction of Burden»-initiativ. Det tok først og fremst sikte på å redusere rapporteringskrav i EU-lovgivning. Dette programmet ble gjennomført frem til 2012 ved at ulike rapportereringskrav ble forenklet eller fjernet, spesielt for små og mellomstore bedrifter.

Milliarder av euro bespart
Forenklingene er av Kommisjonen estimert til å ha gitt besparelser for europeisk næringsliv i størrelsesorden 30 milliarder euro. I 2011 presenterte Kommisjonen «Regulatory Burden»-initiativet som tok sikte på en ytterligere forenkling av regelverket for mikroselskaper ved systematisk å foreslå unntak fra og forenklinger i regelverket for disse. Dette var en respons på ulike studier og resultattavler som viste at en mer proaktiv politikk var nødvendig for de aller minste selskapene.

I desember 2012 vedtok Kommisjonen REFIT-programmet med mål å vurdere alle deler av og sider ved EUs regelverk for ytterligere å forenkle dette. Programmet inneholder spesifikke initiativer som tar sikte på enten å trekke tilbake fremlagte lovforslag eller å oppheve, forenkle eller forbedre eksisterende EU lover. I oktober i fjor meddelte Kommisjonen at man ville intensivere arbeidet med regelforenkling under REFIT-programmet.

Offentlige anskaffelser
Eksempler på regelforenkling som kan spores tilbake til REFIT er: revidert regelverk for offentlige anskaffelser, markedsovervåking, produktsikkerhet og pakkereiser.

Eksempler på nye lovforslag er: nytt regelverk for MVA-innkreving, handelsreguleringer og selskapslovgivning.

 Eksempler på lovforslag som trekkes tilbake er blant annet: arbeidsregler for frisører, regler for ren energi, jordkvalitet og ettermontering av speil på tunge lastebiler.

Kommisjonen har også gjennomført helsesjekk av regelverket for kjemisk avfall, matsikkerhet, biler og helse samt sikkerhetsregler for arbeidstakere. Generelt søker man å forbedre lovgivningen ved blant annet å bruke proporsjonalitets- og subsidiaritetsprinsippene.

Resultattavle for REFIT
Kommisjonen vil utarbeide en REFIT resultattavle (score board) for å belyse om målsettingene er oppnådd. Resultattavlen er planlagt for høsten 2014 og vil vurdere hvert enkelt trinn i lovgivningsprosessen, fra Kommisjonens forslag til Europaparlamentets og Rådets behandling av disse og endelig hvordan forslagene er blitt gjennomført av medlemsstatene.

Kommisjonen har i denne sammenhengen bedt medlemsstatene å besvare en rekke spørsmål innen utgangen av 2013.

Relevant for Norge
Videre tar Kommisjonen sikte på å videreutvikle REFIT gjennom å forbedre konsultasjonsordningene med interessenter og offentlige myndigheter. REFIT vil bli fornyet på årlig basis. Neste versjon vil bli en del av Kommisjonens arbeidsprogram og presenteres høsten 2014.

EØS/EFTA-landene vil bli involvert i dette arbeidet gjennom eksisterende konsultasjonsordninger og eventuelt delta i ulike studier som Kommisjonen vil gjennomføre. Oppfølging av REFIT inngår i arbeidsprogrammet for det norske EØS/EFTA-formannskapet første halvår 2014.

Handel og global konkurranseevne
REFIT-agendaen har ifølge Kommisjonen sterk støtte blant medlemslandene. I konklusjonene fra møtet i Det europeiske råd i oktober 2013 bes Kommisjonen om å følge opp arbeidet med nye konkrete forslag. REFIT vil også være på agendaen for Det europeiske råd i juni 2014.

Et annet aspekt ved regelforenkling som vil komme i større fokus er relatert til det man kaller «external leverage», det vil si hvilken effekt lovgivningen har i forhold til EUs handelsagenda og global konkurranseevne. Disse aspektene er aktualisert som et resultat av de pågående forhandlingene mellom EU og USA om en handels- og investeringsavtale (TTIP). For å kunne identifisere disse aspektene og foreta slike vurderinger må Kommisjonen først konsultere med interessentene, i all hovedsak næringslivet.

Avslutningsvis kan nevnes at Kommisjonen i større grad enn tidligere vil måtte begrunne nye lovforslag på EU-nivå bedre, blant annet ved å gjennomføre ex-ante konsekvensanalyser og subsidiaritetsvurderinger.

Se også:
Europakommisjonens nettsider om REFIT-programmet