Mindre og riktigere bruk av antibiotika

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Norge skal redusere bruken av antibiotika, bruke medikamentene riktigere, øke kunnskapen om antibiotikaresistens og være en pådriver internasjonalt i utviklingen av nye antibiotika og vaksiner. Det er målene i den nye nasjonale strategien mot antibiotikaresistens 2015-2020.

Bruk og feilbruk av antibiotika har ført til motstandsdyktige bakterier som representerer en alvorlig global helsetrussel. Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige kan bli vanskelige å behandle.

- Antibiotika har stor betydning for moderne medisinsk behandling. Vi må jobbe for å snu utviklingen med økende antibiotikaresistens. Det krever både fornyet innsats innenfor flere sektorer og internasjonalt samarbeid. Helsepersonell må skrive ut mindre antibiotika, og bare når det er nødvendig. Befolkingen må få bedre kunnskap om antibiotika. Vi vil vurdere informasjonskampanjer for å unngå unødvendig bruk, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Vil redusere bruk og forskrivning av antibiotika

I helsesektoren er målet å redusere antibiotikabruken med tretti prosent innen 2020. Det er et mål at Norge skal bli blant de tre landene i Europa som bruker minst antibiotika til mennesker. Gjennomsnittlig forskrivning av antibiotika skal reduseres fra dagens 450 resepter til 250 resepter per 1000 innbyggere per år. Forskrivning av antibiotika til luftveisinfeksjoner skal reduseres med tjue prosent.

Norge er et av landene i verden som bruker minst antibiotika i matproduksjonen (husdyrproduksjonen). Regjeringen ønsker likevel at Norge skal bli enda bedre, og foreslår at forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr skal reduseres med ytterligere 10 prosent sammenlignet med forbruket i 2013.

– Selv om vi er blant de absolutt beste i verden skal vi ikke hvile på laurbærene. Vi skal få forbruket av antibiotika ytterligere ned, sier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug. Regjeringen foreslår også å redusere bruken av antibiotika til kjæledyr med 30 prosent.

-- Det er utrolig viktig at vi får ned bruken når vi vet at resistente bakterier kan overføres mellom kjæledyr og mennesker, sier Listhaug.

Behov for kunnskap om miljøets påvirkning på resistensutvikling

Nye studier tyder på at også naturmiljøet kan bidra til resistensutvikling. På klima- og miljøområdet skal det gjøres en kartlegging av antibiotikaresistente bakterier i representative miljøer og på utvalgte organismer av dyr, vann og jord med ulik grad av eksponering for antibiotika. Det skal også initieres studier for å undersøke effekten av andre resistensdrivere enn antibiotika i naturen.

- Vi har lite kunnskap om hvordan miljøet påvirker utviklingen av antibiotikaresistens. Miljøsektoren skal bidra med en kartlegging av hvor resistente bakterier finnes i naturen. Med slik kunnskap kan vi iverksette mer effektive tiltak, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

I oppdrettsnæringen ble effektive vaksiner den viktigste suksessfaktoren i arbeidet med å redusere bruken av antibiotika. Fra 1987 til i dag er den totale bruken av antibiotika redusert med 99 prosent, samtidig som produksjonen er over tjuedoblet. Den nye strategien setter som mål at totalbruken av antibiotika i fiskeoppdrett skal være på samme nivå, eller lavere, sammenlignet med perioden 2004 – 2014.

Strategien inneholder tiltak på sju områder:

Styrke kunnskapsgrunnlaget

  • Ved å gjennomføre en kartlegging av antibiotikaresistente bakterier hos mennesker, i mat, i relevante dyrepopulasjoner og i representative miljøer.
  • Ved å vurdere opprettelse av et prosjekt for etablering av nasjonal mikrobiologidatabase, med tanke på løpende overvåkning av utbrudd av antibiotikaresistens og forekomst av mikrober som ofte feilaktig fører til antibiotikabruk.
  • Ved å initiere studier for å undersøke effekten av andre "resistensdrivere” enn antibiotika i naturen, deriblant desinfeksjonsmidler, biocider og tungmetaller.

Øke kunnskapsnivået og kompetansen om bruk av antibiotika i befolkningen og hos forskrivere

  • Ved å sikre at befolkningen informeres om fornuftig antibiotikabruk, blant annet vurdere informasjonskampanjer rettet mot befolkningen for å unngå unødvendig bruk.
  • Ved å gjennomføre fylkesvise smittevernkonferanser for kommuneleger og annet helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med fokus på implementering av faglige retningslinjer for forskrivning av antibiotika.

Optimalisere forskrivningspraksis i alle sektorer

  • Ved å innføre krav om diagnosekode på alle antibiotikaresepter innen humanmedisinen.
  • Ved å utrede opprettelse av et system for tilbakemelding til allmennleger og dyrehelsepersonell om antibiotikabruk i egen praksis, herunder tilbud om fagfellevurdering av antibiotikaforskrivning.

Bedre infeksjonskontroll

  • Ved å forbedre overvåkning og analyse av forekomsten av resistente bakterier, både i kliniske isolater, bærerskap i den friske delen av befolkningen og forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.
  • Ved å sikre høy vaksinasjonsdekning og støtte arbeidet med utvikling av nye og bedre vaksiner globalt.

Behandle og sanere infeksjoner med resistente bakterier

  • Ved å arbeide for at LA-MRSA ikke etableres i norsk svinehold.
  • Ved å vurdere om det er hensiktsmessig også å screene for andre utvalgte mikrobielle resistensegenskaper i tillegg til MRSA ved innleggelse i helseinstitusjon.

Styrke normativt, internasjonalt samarbeid

  • Ved å støtte opp om at andre land implementerer tiltakene i den globale handlingsplanen – særlig på overvåkingsområdet.
  • Ved å aktivt støtte forslag som kan minske antibiotikabruken i EU- sammenheng, herunder ta initiativ for å få innført et internasjonalt forbud mot bruken av antibiotika som vekstfremmer og jobbe for at veterinærer ikke har mulighet til fortjeneste på forskrivning av antibiotika.

Bidra internasjonalt til utviklingen

  • Ved å delta aktivt i de internasjonale debattene om insentivordninger for nyutvikling av antibiotika og samtidig støtte opp om arbeidet for utvikling av vaksiner.
  • Ved å vurdere å øke bidragene til forskning som kan frembringe nye eller bedre antibiotika og diagnostiske hjelpemidler.

Det er en sammenheng mellom human-, dyre- og fiskehelse og miljø når det gjelder utvikling av antibiotikaresistens. Det krever felles innsats på tvers av disse sektorene. Den nasjonale strategien er derfor utarbeidet i fellesskap av Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. 

Les Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens 2015–2020