Historisk arkiv

Mindre bruk av straff, foreslår utvalg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Sanksjonsutvalget foreslår at straff som hoved-regel bare skal brukes ved alvorlige eller gjentatte overtredelser, og at man isteden tar i bruk sanksjoner som overtredelsesgebyr, tilleggs-betaling og administrativt rettighetstap. (16.05)

Pressemelding

Nr.: 34-2003
Dato: 16.05.03

Mindre bruk av straff, foreslår utvalg

Sanksjonsutvalget foreslår at straff som hovedregel bare skal brukes ved alvorlige eller gjentatte overtredelser, og at man isteden tar i bruk sanksjoner. De viktigste sanksjonene vil være overtredelsesgebyr, tilleggsbetaling og administrativt rettighetstap. En omlegging fra straff til administrative sanksjoner vil både gi grunnlag for avkriminalisering og bidra til at sanksjonssystemet blir mer fleksibelt og effektivt. Utvalget, ledet av ass.riksadvokat Hans-Petter Jahre, leverte fredag sin utredning til justisminister Odd Einar Dørum.

- Det er viktig at vi får en grunnleggende gjennomgang av hvordan samfunnet bør reagere på lovbrudd. Et godt samfunn skal ha veloverveide reaksjonsmåter, som blir godt forstått i befolkningen. Sanksjonssystemet skal kort sagt passe best mulig til samfunnets utviklingen. Regjeringen vil nå se på de forslag og synspunkter vi har fått fra Sanksjonsutvalget i denne nye utredningen, sier justisminister Dørum.

Sanksjonsutvalgets oppgave har vært å vurdere straffebestemmelsene i lovgivningen utenfor straffeloven. Ved mindre alvorlige overtredelser anbefaler utvalget at det benyttes sanksjoner ilagt av forvaltningen der dette er nødvendig for å sikre at bestemmelsene etterleves. Utvalget har også vurdert ordningen med forenklet forelegg på bot. Utvalget går inn for at mindre alvorlige overtredelser avkriminaliseres og i stedet sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Samtidig foreslås at en rekke overtredelser som i dag medfører bot ved ordinært forelegg fra påtalemyndigheten eller ved dom, i stedet skal kunne avgjøres ved forenklet forelegg. Blant annet gjelder dette nærmere angitte brudd på vegtrafikkloven, legemiddelloven og straffeloven. Utvalgets mandat omfatter også ordningen med forenklet forelegg, selv om dette ikke er et alternativ til straff, men en enklere fremgangsmåte ved ileggelse av straff i form av bot. I mange tilfeller bør forenklet forelegg være forbeholdt førstegangsovertredelser. Utvalget har videre angitt prinsipper for bruk av straff og utarbeidet forslag til generelle bestemmelser som angir rammene for et helhetlig og enhetlig administrativt sanksjonssystem.

Sanksjonsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 26. januar 2001.

Kontaktperson: Ass. riksadvokat Hans-Petter Jahre, 22 47 78 50 og 90 50 31 55

Mindre bruk av straff

Sanksjonsutvalget foreslår at straff som hovedregel bare skal brukes ved alvorlige eller gjentatte overtredelser, og at man isteden tar i bruk sanksjoner. De viktigste sanksjonene vil være overtredelsesgebyr, tilleggsbetaling og administrativt rettighetstap. En omlegging fra straff til administrative sanksjoner vil både gi grunnlag for avkriminalisering og bidra til at sanksjonssystemet blir mer fleksibelt og effektivt.

Utvalget, som i dag leverte sin utredning til justisminister Odd Einar Dørum, har vurdert straffebestemmelsene i lovgivningen utenfor straffeloven. Ved mindre alvorlige overtredelser anbefaler utvalget at det benyttes sanksjoner ilagt av forvaltningen der dette er nødvendig for å sikre at bestemmelsene etterleves. Utvalget har også vurdert ordningen med forenklet forelegg på bot. Utvalget går inn for at mindre alvorlige overtredelser avkriminaliseres og i stedet sanksjoneres med overtredelsesgebyr. Samtidig foreslås at en rekke overtredelser som i dag medfører bot ved ordinært forelegg fra påtalemyndigheten eller ved dom, i stedet skal kunne avgjøres ved forenklet forelegg. Blant annet gjelder dette nærmere angitte brudd på vegtrafikkloven, legemiddelloven og straffeloven.

Sanksjonsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 26. januar 2001.

Her er Sanksjonsutvalgets beskrivelse av utredningen:
Sanksjonsutvalgets oppmerksomhetsområde har vært de mange regelbrudd som er gjort straffbare i andre lover enn straffeloven, først og fremst i den offentligrettslige reguleringslovgivning. Utgangspunktet for oppnevningen var at altfor mange, til dels bagatellmessige overtredelser er gjort straffbare, og at en altfor stor del av straffebestemmelsene er tomme trusler i den forstand at de i liten grad blir håndhevet. Begge deler er samfunnsmessig uheldig og svekker respekten for straff.

Bruken av straff bør reduseres
Et hovedpunkt i utredningen er at bruken av straff bør reduseres. Utvalget fremholder at behovet for å gjøre overtredelser straffbare må vurderes i forhold til hver enkelt handlingsregel. Den nåværende praksis med straffebud som generelt rammer overtredelser av den aktuelle lov og forskrifter gitt i medhold av loven, er uheldig og bør ikke videreføres. Utvalget foreslår prinsipper for bruk av straff. Hensikten med disse er å sikre at straff bare anvendes der dette er nødvendig for å sikre etterlevelse, og at straff blir forbeholdt alvorlige eller gjentatte overtredelser. Utvalget har utarbeidet utkast til mønsterbestemmelser for straffebud som ivaretar dette. Mindre alvorlige førstegangsovertredelser vil da ikke lenger være straffbare.

Administrative sanksjoner
Ved mindre alvorlige overtredelser mener utvalget at man i stedet for straff bør benytte administrative sanksjoner, dvs. sanksjoner ilagt av forvaltningen. Disse bør standardiseres. Etter utvalgets oppfatning bør et generelt administrativt sanksjonssystem inneholde følgende sanksjoner: Overtredelsesgebyr, tilleggsbetaling, tap av offentlig ytelse, administrativt rettighetstap, administrativ inndragning og formell advarsel. Utvalget har utarbeidet utkast til mønsterbestemmelse om administrative sanksjoner for den enkelte spesiallov. Videre foreslås et nytt kapittel i forvaltningsloven med generelle regler, blant annet om innhold og gjennomføring av den enkelte sanksjon, saksbehandlingsregler og domstolskontroll.

Dobbeltstraff
I en del tilfeller kan en overtredelse både medføre administrativ sanksjon og straff. Reglene bør her utformes slik at sanksjonsspørsmålet avgjøres samlet. Både hensynet til overtrederen og hensynet til det offentlige taler for dette. Det samme gjør forbudet mot dobbeltforfølgning i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Utvalget anbefaler at valget mellom administrativ og strafferettslig forfølgning gjøres av forvaltningen i den enkelte sak. Dersom det reises straffesak, går utvalget inn for at kravet om administrativ sanksjon kan tas med og avgjøres i straffesaken. Utvalget foreslår endringer i straffeloven, straffeprosessloven og forvaltningsloven for å gjennomføre disse prinsippene.

Forenklet forelegg
Utvalgets mandat omfatter også ordningen med forenklet forelegg, selv om dette ikke er et alternativ til straff, men en enklere fremgangsmåte ved ileggelse av straff i form av bot. Forenklet forelegg kan ilegges av tjenestemenn i politiet og tollvesenet for nærmere angitte overtredelser og etter faste satser. Ordningen omfatter nå overtredelser av vegtrafikkloven, tolloven og småbåtloven. Forenklede forelegg registreres ikke i strafferegisteret.

Utvalget foreslår en vesentlig omlegging. Etter utvalgets syn er mange av de overtredelser som i dag medfører forenklet forelegg, så vidt lite alvorlige at det vil være tilstrekkelig med en administrativ sanksjon i form av overtredelsesgebyr. Blant annet gjelder dette mindre fartsoverskridelser og smugling av mindre varekvanta. En omlegging til gebyr som foreslått for fartsoverskridelser, vil blant annet medføre at Statens vegvesen i disse tilfeller selv kan utferdige gebyr ved de fleste overtredelser som avdekkes ved automatisk trafikkontroll. Der det skal reageres med bot, må saken fortsatt oversendes politiet.

Videre anbefaler utvalget at området for forenklet forelegg utvides til å omfatte mange av de saker som nå avgjøres med ordinært forelegg utferdiget av påtalemyndigheten. Derfor tilrår utvalget at det bør kunne ilegges forenklet forelegg ved kjøring uten førerkort, brudd på bestemmelsene om kjøre- og hviletid, bruk av uregistrert motorvogn, bruk av narkotika samt erverv og besittelse/oppbevaring av mindre kvanta narkotika til eget bruk, naskeri, drukkenskap, avgivelse av uriktige personalia til politiet, brudd på forbudet mot å bære kniv på offentlig sted, overtredelse av plikten til å rette seg etter politiets anvisninger og smugling av varer.

I mange tilfeller bør forenklet forelegg være forbeholdt førstegangsovertredelser. Etter utvalgets syn er det derfor en forutsetning for utvidelsen at det etableres en begrenset registreringsordning, slik at gjentakelse kan fanges opp og behandles som ordinær straffesak. Forenklede forelegg skal fortsatt ikke registreres i strafferegisteret.

Utvalget foreslår at det gis en egen bestemmelse om forenklet forelegg i straffeprosessloven.

Opplegg for en regelverksreform
Utvalget har angitt prinsipper for bruk av straff og utarbeidet forslag til generelle bestemmelser som angir rammene for et helhetlig og enhetlig administrativt sanksjonssystem. Gjennomføringen av den omlegging utvalget foreslår med redusert bruk av straff og økt bruk av administrative sanksjoner forutsetter imidlertid – i tillegg til vedtakelse av rammeverket – at straffebestemmelsene og de straffesanksjonerte handlingsnormene blir gjennomgått på hvert enkelt forvaltningsområde. Utvalget har her – i samsvar med mandatet – måttet nøye seg med eksempler, men har utarbeidet forslag til hvorledes en regelverksreform kan organiseres og gjennomføres.

Kontaktperson: Utvalgets leder, ass. riksadvokat Hans-Petter Jahre, telefon 22 47 78 50 og 90 50 31 55

NOU 2003:15 Fra bot til bedring – et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff