Minekonvensjonen. Norsk presidentskap for tilsynskonferansen

Ti år etter at Minekonvensjonen trådte i kraft dør og lemlestes fortsatt tusenvis av mennesker årlig. Det norske presidentskapet for Minekonvensjonens andre tilsynskonferanse i Colombia fra 29. november til 4. desember gir Norge en unik mulighet til å styrke fokuset på konvensjonens humanitære målsettinger.

Ti år etter at Minekonvensjonen trådte i kraft dør og lemlestes fortsatt tusenvis av mennesker årlig. Det norske presidentskapet for Minekonvensjonens andre tilsynskonferanse gir Norge en unik mulighet til å styrke fokuset på konvensjonens humanitære målsettinger.

Konkret arbeid i felt kan sikre overlevendes rettigheter og bedre situasjonen for de hundretusener som fortsatt lever med en daglig risiko for å få livet ødelagt av en landmine. Statssekretær Gry Larsen leder den norske delegasjonen til tilsynskonferansen.

Minekonvensjonen ble forhandlet i Oslo i 1997 og trådte i kraft i 1999.  Avtalen Minerydder i felt (Bajo Grande) i Colombia. Foto:  Susan Eckey, UDforbyr all bruk, produksjon, lagring og overførsel av antipersonnelminer og innebærer også forpliktelser om rydding av minerammede områder, destruksjon av lagre, bistand til ofre og internasjonalt samarbeid og bistand.  156 land har tilsluttet seg Konvensjonen, og selv om flere land utenfor avtalen fortsatt har lagre av dette våpenet, er det kun en liten håndfull stater som de siste årene faktisk har benyttet seg av det, noe som viser at Konvensjonen har etablert en internasjonal norm som etterleves også utover medlemsmassen.

Norge var en av pådriverne i forhandlingene i 1997, og har hatt et kontinuerlig høyt engasjement i implementeringsarbeidet.  Vår begrunnelse for dette engasjementet, som det er for humanitær nedrustning generelt, er de uakseptable humanitære lidelsene som forårsakes av våpen som antipersonnelminer.  Partnerskapet med humanitære organisasjoner og samarbeidet mellom rammede land og andre land har sikret et fokus på situasjonen i felt.  I Norge er spesielt Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors viktige partnere for departementet.

Humanitær nedrustning er å se nedrustning som en humanitær handling motivert ut i fra forståelsen av de uakseptable humanitære og utviklingsmessige konsekvensene bruk av våpen har for sivilbefolkningen under og etter krig og konflikt. Norges engasjement for internasjonale forbud mot miner og klaseammunisjon og vår innsats på området væpnet vold, herunder håndvåpen, er motivert ut i fra denne holdningen.

30. november åpnet Minekonvensjonens andre tilsynskonferanse ”The Cartagena Summit for a Mine-Free World” med valget av avdelingsdirektør Susan Eckey i Utenriksdepartementet til president.  Konferansen har altså Colombia som vertskap, mens Norge leder selve konferansen.  Dette er en anerkjennelse av Norges betydelige innsats for implementering av avtalen.

Konferansen har som formål å gjøre opp status når det gjelder iverksettelsen av Konvensjonen de siste fem årene, og skal også vedta en handlingsplan for de kommende fem årene.  I tillegg er det et høynivåsegment 3. og 4. desember som skal vedta en politisk erklæring om fortsatt innsats for å nå Konvensjonens mål om å få slutt på de lidelsene antipersonnelminer forårsaker. Statssekretær Gry Larsens deltagelse på konferansen er en bekreftelse på regjeringens satsing på humanitær nedrustning og beskyttelse av sivile under og etter konflikt.

Norge som presidentskap har vært ansvarlig for forberedelsen av de substansielle dokumentene fra konferansen. Fra norsk side har vi vektlagt behovet for et fortsatt fokus på Konvensjonens humanitære målsettinger gjennom etterlevelse av dens juridiske forpliktelser, tiltak basert på erfaringer fra felt og ved å sette ofre og overlevende i sentrum.  Som leder for arbeidet under Konvensjonen fram til neste års statspartsmøte i Geneve, vil Norge fortsette å jobbe for bedre implementering og bedre vilkår for de tusenvis av mennesker som årlig rammes av antipersonnelminer. 

For interesserte finnes mye relevant materiale på Konvensjonens nettside, og på hjemmesidene til viktige partnere som Den internasjonale Røde Kors-komiteen og Den internasjonale minekampanjen.  Landmine Monitor som utgis av et knippe organisasjoner årlig, har informasjon om alle rammede land.