Historisk arkiv

Norge bevilger 345 millioner kroner til humanitær minerydding

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norge viderefører støtten til humanitær minerydding med 345 millioner kroner i 2019. - Det er vanskelig å si hvor mange liv Minekonvensjonen har spart, men vi vet at hver av de nesten 52 millionene lagrede anti-personellminer som hittil er blitt destruert som følge av Minekonvensjonen, hadde potensiale til å lemleste eller ta liv, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Utenriksministeren besøker i dag Bosnia-Hercegovina og Norsk Folkehjelps regionale opplæringssenter for mineryddingshunder. Bosnia-Hercegovina er blant de mest minerammede landene i Europa, og Norsk Folkehjelp driver et omfattende mineryddingsprogram i landet.

Norge har vært en sentral bidragsyter til global mineinnsats de siste 25 årene og er blant de fem største giverlandene globalt. Støtten går til 20 land, med Sri Lanka som nytt land med fra i år. Minerydding er ofte en forutsetning for å sikre tilgang for nødhjelp i konfliktområder, for å muliggjøre retur for fordrevne personer, og for at gjenoppbygging kan finne sted etter konflikt. Norsk Folkehjelp er en viktig partner i dette arbeidet.

Norge har i år presidentskapet for Minekonvensjonen. Minekonvensjonen ble vedtatt som en reaksjon på de menneskelige lidelsene som følger av bruk av våpen som ikke skiller mellom sivile og stridende, og som fortsetter å ta liv lenge etter at konfliktene har opphørt. 20 år etter at Minekonvensjonen trådte i kraft har 164 land ratifisert den, og Minekonvensjonen omtales som en av de mest vellykkede nedrustningsavtalene i nyere tid.

- En verden uten landminer betyr ikke en verden uten mineofre. Minekonvensjonen understreker overlevendes rettigheter og betydningen av at de blir integrert i samfunnet. Mineofre har behov for tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeidsliv. Dette er innsatser som Norge fortsetter å støtte i 2019, sier utenriksministeren.

Normen som er etablert av Minekonvensjonen mot enhver bruk av anti-personellminer er mer aktuell enn noen gang. I løpet av de siste årene har hjemmelagde miner bidratt til stigende sivile tapstall i konfliktene i Afghanistan, Syria, Irak, Øst-Ukraina og Jemen. Det kan bli aktuelt med flere bevilgninger til mineinnsats som del av norskstøttet humanitær innsats i disse landene.

Beskyttelse av sivile mot eksplosiver både under og etter konflikt krever fornyet internasjonal politisk oppmerksomhet. I rollen som presidentskap for Minekonvensjonen bidrar Norge aktivt til målet om en minefri verden, samt vektlegger arbeidet med mineofre.