MinID i Europa?

4. juni presenterte Europakommisjonen et nytt forslag for å legge til rette for bruk av elektronisk ID på tvers av europeiske landegrenser. Om forslaget vedtas vil det være gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.

Elektronisk ID, eller e-ID, er en elektronisk måte å identifisere seg på. Det er flere varianter av e-ID, noen land elektroniske kort som innbyggerne kan bruke, andre bruker diverse løsninger med mobiltelefonen. I Norge kan man for eksempel identifisere seg ved bruk av MinID gjennom SMS. I tillegg til e-ID finnes det e-signatur, som vil fungere som din vanlige underskrift, men i digital form.

Flere land i EU har allerede ulike versjoner av e-ID og ulik bruk av e-signatur. Det siste lovforslaget fra Europakommisjonen presenterer et sett med regler og praksis for felles aksept av de EU- landenes respektive elektroniske -tjenester. De nye reglene skal sørge for at elektroniske identifikasjonsløsninger vil fungere på tvers av landegrensene og ha samme rettslige status som tradisjonelle papirbaserte prosesser. Norge har, gjennom EØS-avtalen, allerede et eldre EU-direktiv om e-signatur i lovverket, men det vil bli erstattet av dette nye lovverket – såfremt forslaget vedtas.   

Kostnadseffektivt
Med et paneuropeisk e-ID-system kan man for eksempel registrere seg på universitet på tvers av landegrenser uten å måte sende identifikasjonspapirer i posten eller møte opp personlig. Med e-signatur og tidsstempling kan bedrifter kunne legge inn bud på kontrakter som lyses ut i andre land, eller bedrifter kan elektronisk signere kontrakter på tvers av landegrenser.

— e-ID er praktisk og kostnadseffektivt sammenlignet med de fleste papir- eller ansikt-til-ansikt-transaksjoner med offentlige tjenester. e-ID er allerede en populær form for identifisering, for eksempel ved online banktjenester, forteller John Stanley Engstrøm, forvaltningsråd ved Norges delegasjon til EU.

Målet er at man skal kunne bevege seg fritt i det indre marked uten å møte hindre som for eksempel at man kan bruke e-ID i et land og ikke i et annet.

— Gjennom det någjeldende direktivet har alle land i EU i dag juridiske regler for elektroniske signaturer, men disse spriker, og de stenger i praksis for å gjennomføre grensekryssende, elektroniske transaksjoner, sier Engstrøm

Ikke obligatorisk
For e-signatur-tjenestene ønsker Europakommisjonen å harmonisere lovverket, det vil si å ha samme format for e-signaturer i alle EU-land. For e-ID, derimot, ønsker Europakommisjonen kun å ha en gjensidig godkjenning av de ulike plattformene i medlemslandene. Engstrøm forteller at e-ID er et nasjonalt anliggende.

—Lovforslaget vil ikke innebære noen juridiske forpliktelser til å tilby e-ID for medlemslandene, og det innebærer heller ingen e-ID-standard. Forslaget handler om å få til en gjensidig godkjenning av de e-IDene som eksisterer slik at de fungerer i andre EU-land som også tilbyr e-ID, avslutter Engstrøm.