Minnemarkering for terrorofre

Tale av statsminister Erna Solberg ved minnemarkeringen for terrorofre arrangerte av Røde Kors og 14. august-komiteen i Oslo 29. mars 2016.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Vi samles for å minnes dem som har mistet sine liv.

Og for å vise vår medfølelse med dem som har mistet sine nærmeste – sine barn, eller sin mor, en venn, eller en bror.

De enda flere som ble skadd.

Alle de som fikk kaos og ødeleggelse inn i sin hverdag.

Det berører oss sterkt. Verden er stadig mindre.

Angrepene i blant annet Abidjan, Istanbul, Bagdad, Brussel og Lahore viser at terroren rammer blindt.

Men den når ut til hele verden.

Også her i Oslo er det mange som sørger eller som uroer seg for familie og venner.

Terror er et angrep på vanlige mennesker og uskyldige sivile mennesker. Men det er også et angrep på våre felles demokratiske verdier.

Et angrep på vår frihet og vårt demokrati.

Det er et angrep på verdier som er ukrenkelige.

Terrorisme kan ikke tolereres i noen av sine former. 

Terroristene bruker ikke ord. De bruker våpen. De vil ødelegge, spre frykt og splitte.

Målet er det samme: Å ramme så mange uskyldige mennesker som mulig.

Å hindre oss i å utfolde våre dagligliv. Å begrense vår frihet.

Igjen minnes vi brutalt på at kampen mot terrorisme på ingen måte er over. 

Den pågår i våre egne samfunn – hver eneste dag.

Verdenssamfunnet må stå samlet.

Vi må møte og forebygge trusselen fra voldelig ekstremisme.

Norge har vært en pådriver for å sette forebygging av voldelig ekstremisme på den internasjonale dagsorden.

I tillegg er Norge en betydelig humanitær bidragsyter.

Det sivile samfunnet, ungdom og lokalsamfunn må mobilisere sammen med regjeringer og det internasjonale fellesskapet.

Det var derfor regjeringen tok initiativ til å opprette et europeisk ungdomsnettverk mot voldelig ekstremisme i fjor, og har bidratt til opprettelsen av et internasjonalt bynettverk hvor Oslo og Kristiansand er blant de norske byene som er engasjert.

Jeg takker alle dem som bidrar i arbeidet mot radikalisering og mot terror.

Det er en trussel vi bare kan bekjempe i fellesskap. Hvor avgjørende denne innsatsen er, har vi nok en gang fått flere smertefulle påminnelser om bare de siste dagene.

Vi skal hedre dem vi har mistet ved å stå sammen mot terror, vold og ekstremisme.