Historisk arkiv

Minneord for Gunnar Sønsteby (1918-2012)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Minneord for Gunnar Sønsteby (1918-2012), Oslo Rådhus 25. mai 2012 av forsvarsminister Espen Barth Eide.

*Sjekkes mot framføring*

Kjære familie og venner av Gunnar Sønsteby.

Gunnar Sønsteby var en svært ualminnelig mann.

Forsynet ville ha det til at Gunnar Sønsteby ble satt til å gjøre de helt store oppgaver - på vegne av en hel nasjon. Det takker vi for i dag.

Han ba sin arbeidsgiver, revisor Thinn, pent «om han ikke kunne ta seg fri fra jobben». Det var i 1940. Sønsteby var fast bestemt på å dra i strid.

Hva som så skjedde er Norgeshistorie. Han viet sitt liv til kampen mot undertrykkelse og totalitære regimer.

Vi er ham dypt og evig takknemlig for hans innsats både for frigjøringen av Norge og i kampen mot fascismen i Europa.

Gunnar Sønsteby stod i dette virket livet ut. For frihet og demokrati. For freden og for forsvarssaken.  

Der enkelte ved krigens slutt skuet tilbake og så et splittet og såret Europa, valgte Sønsteby å se fremover.

Han reiste til Tyskland i 1950, da som næringslivsmann ansatt i Saugbrugsforeningen i Halden. Han møtte et land med brukket rygg.

Med sitt usedvanlige rettsinn og evne til forsoning, var Sønsteby fast bestemt på å gi sitt bidrag til å bygge Europa – og - Tyskland opp igjen. Som han sier et sted; «på dette tidspunktet var dette det viktigste for meg, og jeg hadde glemt alt som het krig. Nå gjaldt det å tenke fremover».

Han lærte oss samtidig at våre fremtidige valg må tuftes på kunnskap om de mørke okkupasjonsårene.

Gunnar Sønstebys beretninger om krigen traff oss med stor intensitet og nerve. Krigens elendighet må aldri forties. Derfor ga han oss en usminket fortelling om krigen. Det var det urolige og mørke krigslandskapet han ville dele med oss.

Det var likevel fortellinger krystet med humor og vidd. Hans bok «Rapport fra Nr 24» grep det norske folk fra første stund. Vi så på ham med en blanding av fascinasjon og dyp respekt.  

Vi er mange forsvarsministere som har hatt æren og gleden av å kjenne Gunnar Sønsteby. Han har gitt inspirasjon og idekraft til vår jobb. Han ga vårt arbeid et videre perspektiv.

Han ga meg mange gode råd. Han var en svært viktig støttespiller da vi for noen år siden ønsket å gjenoppta bruken av Krigskorset for utmerkelser i krig og internasjonale operasjoner.

Gunnar Sønsteby fikk gleden av å fylle mange år, men han ble aldri gammel.  Han sa en gang at jeg ikke måtte tro på (det han beskrev som) "gamle gubber som mener at alt var bedre før" og at «gamle løsninger var bedre enn nye» : for han hadde også levd før, og sånn var det nemlig ikke alltid. 

Jeg var alltid like fascinert av hans fokus på nåtiden, hvilke utfordringer og muligheter vi nå stod overfor. Han var en mann som i tråd med Nordahl Griegs bud alltid gikk inn i sin tid, så lenge han levde.

Det var symptomatisk at jeg i mitt siste møte med Gunnar, ved påsketider i år, ikke diskuterte 2. verdenskrig, men snarere den Langtidsplanen for Forsvaret vi da var midt oppe i. Jeg fikk også fortalt ham at nye Afghanistanveteraner nå snart ville få sine medaljer. Det gledet ham meget stort, sa han.

I dag takker vi ham for at han i en vanskelig tid for Norge, valgte å ta opp kampen.

Vi takker ham fordi han viste oss at kampen mot de onde kreftene kan vinnes.

Vi takker ham fordi han lærte oss aldri å ta fred og demokrati for gitt. Og for at han i sin egen praksis viste hva en ekte demokrat er.

Vi takker Gunnar Sønsteby for fremragende innsats. For at han at tok jobben – på vegne av en hel nasjon.

Til toppen