Historisk arkiv

Misforståelser om kongehuset

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

En alvorlig misforståelse om bevilgningene til kongehuset har spredt seg helt inn til BTs lederartikkel tirsdag denne uken. Der hevder avisen at undertegnede har forsøkt å "hvitvaske kongefamiliens misbruk av offentlige midler". Dette er en grov og uriktig beskyldning, skriver kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Bergens Tidende 13. oktober 2016.

Grunnloven slår fast at hoffet er kongens egen organisasjon, som skal finansieres over statsbudsjettet. Hoffets mandat har siden 1905 vært å understøtte og bistå kongen og kongefamilien. Hoffet understøtter kongen døgnet rundt og uavhengig av om han befinner seg på en statlig eiendom, privat eiendom eller på reise.

Åpenhet og tydelighet er viktig. Vi kan alltid bli bedre, og vi legger stor vekt på det i utarbeidelse av budsjettforslag og budsjettekster til Stortinget. I budsjettposten til hoffet er det nå presisert at den dekker lønnsmidler til de som utfører drifts- og mindre vedlikeholdsoppgaver ved konge- og kronprinsparets private eiendommer.

Det er altså ingen "hvitvasking", men en presisering av budsjetteksten som har ligget til grunn hele tiden.

For 2017 foreslår regjeringen å overføre rundt 248 millioner kroner til kongehuset. 195 millioner kroner er penger til Det kongelige hoff. Apanasje til kongeparet er på 11,5 millioner kroner og apanasje til kronprinsparet er på 9,5 millioner kroner.

Bevilgninger til Det kongelige hoff er i hovedsak lønnsmidler til staben som understøtter kongen. Hoffet gjør mye forskjellig, blant annet: Planlegge reiser, lage mat, styre økonomien, rengjøre, arrangere mottakelser og holde de fysiske omgivelsene rundt kongefamilien i god stand.

Det er den siste delen av arbeidsoppgavene som har blitt kritisert i Dagbladet. Avisen har selv trukket frem som kritikkverdige arbeidsoppgaver at ansatte ved hoffet har «raket tang på kongeparets strender og plukket kongler på plenen».

Det er eksempler på arbeidsoppgaver ansatte på Det kongelige hoff selvsagt kan utføre for kongefamilien, hvis kongen mener at dette er noe som bør gjøres.

Et annet moment er at alle som skal utføre arbeider på kongens eiendommer må sikkerhetsklareres og følges på eiendommene. Det er derfor både kostnadsbesparende og praktisk at kongens egne ansatte hjelper til med mindre vedlikeholdsoppgaver.

Jeg er gjort kjent med at ved bruk av hoffets ansatte på større prosjekter, dekkes dette av apanasje/private midler gjennom internfakturering. På mindre oppgaver, som for eksempel plukking av kongler, dekkes lønnsutgiftene av hoffet uten fakturering, fordi kostnadene ved internfakturering da fort vil overstige verdien av arbeidet.

Kongefamilien er på jobb for Norge hele tiden, også når medlemmene oppholder seg på sine private fritidseiendommer. Hoffets oppgaver med å understøtte kongefamilien består også uavhengig av hvor kongefamilien oppholder seg.

Jeg har tillit til at kongen forvalter bevilgningene til hoffet på en klok måte og praktiserer et fornuftig skille mellom bruk av egne midler og hoffets midler. Det har ikke kommet frem noe som tyder på at det ikke er riktig, og det finnes ikke noe grunnlag for å påstå at kongefamilien misbruker offentlige midler, slik BT har latt seg forlede til å tro.