Replikk, VG Nett, 23. desember

Misvisende om enslige mindreårige asylsøkere

I en kronikk angriper KrFs leder Knut Arild Hareide den harde linjen regjeringen nå kjører mot enslige mindreårige asylsøkere. Teksten tar utgangspunkt i flere misforståelser og unyanserte fremstillinger som vi ønsker å klargjøre.

Hareide bekymrer seg for returer til Afghanistan. Ingen enslige mindreårige er sendt tilbake til Afghanistan i år. Personer som mediene har omtalt som enslige mindreårige, har utlendingsmyndighetene fastslått som voksne.

Det er riktig at Norge utfører flere returer til Afghanistan enn andre europeiske land. Gjennomføring av tvangsreturer er høyt prioritert i Norge, og vår returavtale med Afghanistan åpner for slike returer. UDI og UNE foretar grundige vurderinger av sikkerhetssituasjonen i de landene vi mottar asylsøkere fra.

Hareide kaller praksisen med alderstesting for uholdbar. Folkehelseinstituttet er gitt det nasjonale fagansvaret for medisinske aldersundersøkelser av asylsøkere.

Formålet med aldersvurderinger er å unngå misbruk av systemet.. Det er tvil om alder i et meget høyt antall saker. I de tilfeller der det er gjennomført medisinske aldersundersøkelser, skal UDI vurdere dette opp mot øvrige opplysninger. Tvil om alder skal komme søkeren til gode.

Hareide er skeptisk til praksisen med barn på Trandum. I dag er det en egen avdeling på Trandum som er tilrettelagt for barnefamilier. Det legges likevel stor vekt på å unngå fengsling av barn. Dersom det viser seg at uttransportering ikke kan skje dagen etter pågripelse, blir familien ofte sluppet fra Trandum fremfor at det begjæres fengsling. Det er domstolene som avgjør hvilke familier som kan fengsles, og hvor lenge. Her blir hensynet til barnets beste vurdert.

Regjeringen mener imidlertid at dagens regelverk, fastsatt under den forrige regjeringen, kan forbedres. Justis- og beredskapsdepartementet har nylig sendt på høring forslag til endring i reglene om tvangsmessig tilbakehold i utlendingssaker og annen bruk av tvangsmidler i utlendingsloven. Her foreslår vi blant annet å tydeliggjøre at tvangsmessig tilbakehold av barn for å gjennomføre uttransportering bare kan skje når det er helt nødvendig, og at domstolene normalt bare skal kunne beslutte internering for tre pluss tre døgn. Tvangsmessig tilbakehold ut over dette skal bare kunne skje i særlige tilfeller, og maksimalt for én uke av gangen.

Hareide skriver videre at det er en negativ utvikling at stadig flere barn får såkalt midlertidig opphold i Norge. Det er to grupper mindreårige som får slike tillatelser. Den ene gruppen er ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har annet grunnlag for opphold enn at de mangler forsvarlig omsorg ved retur. Dette er barn som ikke har beskyttelsesbehov, men som ikke kan returneres fordi det ikke er et forsvarlig omsorgstilbud som kan ta imot dem i hjemlandet. De gis derfor en begrenset tillatelse som utløper på 18-årsdagen. Den andre gruppen er de som ikke har fremlagt dokumentasjon på hvem de er og hvor myndighetene mener at de har mulighet til å legge frem slik dokumentasjon. Dette er en gruppe som ikke fyller vilkårene for beskyttelse, men som har fått en oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Jeg vil også nevne at Stortinget, i tråd med regjeringens budsjettforslag, har vedtatt en rekke satsninger for barn i mottak i 2017. Dette gjelder blant annet videreføring av bevilgningen på om lag 50 mill. kroner til økt bemanning og barnefaglig kompetanse i mottak for enslige mindreårige.

Det er utlendingsloven og Norges internasjonale forpliktelser som setter rammene for regjeringens asylpolitikk. Vi er forpliktet til å gi beskyttelse til mennesker som har behov for det. Folkeforflytninger setter imidlertid det norske samfunnet på prøve, ikke minst når det gjelder velferdsstatens bærekraft. Innvandringen til Norge må reguleres og misbruk av asylinstituttet skal forhindres.

Dette fremgår også av samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre.