Misvisende om pensjonsreformen

Regjeringspartiene har sammen med FrP blitt enige om å sikre at reguleringen av pensjon følger gjennomsnittet av lønns- og prisvekst i 2021, men ikke høyere enn lønnsvekst. Det er helt i tråd med hovedprinsippene i pensjonsreformen.

Når Frithjof Jacobsen skriver, i DN 3. desember, at Siv Jensen har «kuppet pensjonsreformen», tar han derfor helt feil. Da rammeverket for pensjonsreformen ble vedtatt av Stortinget i 2005, var det bred enighet om at pensjonsutbetalinger over tid skulle øke med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Av systemtekniske grunner foreslo den rødgrønne regjeringen at dette ble implementert ved at pensjonene ble regulert med lønnsvekst fratrukket en fast faktor på 0,75%.

I praksis har den faste faktoren ført til at en pensjonist som har mottatt pensjon siden 2011, har fått utbetalt like mye som om reguleringen fulgte gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. I de første årene var lønnsveksten høy, og pensjonene vokste også mye. De siste årene har lønnsveksten vært lavere, og veksten i pensjonene har dermed også vært lav.

Prinsippene for regulering av pensjon er i realiteten dagens pensjonisters bidrag til bærekraften i pensjonsordningen. Uten dette, må den årlige pensjonen reduseres ytterligere for dagens unge når de i fremtiden skal ta ut pensjon.

For å ta vare på den økonomiske og sosiale bærekraften i pensjonssystemet må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. Budsjettavtalen endrer ikke på dette.