Norge mobiliserer for Syria

Kronikk i Aftenposten 30. januar 2016

Krigen rammer hele verden og må stanses. Norge tar initiativ til giverlandskonferanse i London 4. februar og lover et historisk høyt bidrag, skriver statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende i denne kronikken.

Vi kan ikke være likegyldige til marerittet som nå utspiller seg i Syria. Over en kvart million mennesker er blitt drept. Bombing, massehenrettelser, tortur og overgrep brukes som politisk maktmiddel. Mens du leser dette, pågår regelrette krigsforbrytelser, der både Assads styrker og en rekke bevæpnede grupper inkludert ISIL beleirer byer og bevisst sulter ut befolkningen.  

Alle gode krefter må mobiliseres

Brutaliteten vi ser i Syria, hører ikke hjemme i vår tid. Den må stoppes. Konsekvensene av at det ikke tar slutt, er enorme lidelser for sivile og en mer utrygg verden. Det eneste riktige er derfor å mobilisere alle gode krefter for å få en slutt på denne konflikten.

Vi har møtt flyktningene i Libanon og Jordan og sett både håpet og lidelsen i ansiktene på dem som har måttet flykte fra sine hjem. Etter snart fem år med krig er mange i ferd med å miste håpet og risikerer livet for å komme til Europa.

FN har ikke fått nok bidrag

13,5 millioner mennesker, langt mer enn dobbelt så mange mennesker som det bor i Norge, trenger nå humanitær hjelp inne i Syria. I tillegg har 4,3 millioner mennesker flyktet fra landet og trenger hjelp. Nærmere halvparten av flyktningene som kom til Europa i fjor, kom fra Syria.

FN og hjelpeorganisasjoner har knapt fått halvparten av pengene de trenger for å hjelpe og har bedt om ytterligere 70 milliarder kroner til Syria og regionen for i år. Det er også behov for at land forplikter seg til flerårige bidrag til å avhjelpe Syria-krisen. Flyktningene mangler ikke bare materielle ting, mange lever i frykt og opplever tap av verdighet og respekt.

Norge i verdenstoppen

Siden krigen begynte har Norge vært blant landene som har gitt aller mest til å lindre siviles nød og lidelse. I fjor ga Norge over 1,5 milliarder kroner for å hjelpe befolkningen i Syria, Irak og nabolandene. Den norske innsatsen har reddet mange liv og gitt håp i en desperat situasjon. Nå haster det å mobilisere politisk og humanitær støtte fra andre land.

Derfor har Norge tatt initiativ til giverlandskonferansen i London 4. februar. Vi har gått sammen med Storbritannia, Kuwait, Tyskland og FN og invitert over 70 statsledere, FN-organisasjoner, frivillige organisasjoner og privat sektor. Det er viktig med bred mobilisering og maksimal innsats fra alle kanter.

Oppfordrer giverland til å doble bidrag

Vi oppfordrer giverland til minst å doble bidraget fra den forrige giverkonferansen i Kuwait for ett år siden. Da bidro Norge med 750 millioner kroner.

Vi har sett hvor nyttig den iherdige innsatsen til de humanitære aktørene er, og berømmer alle de norske hjelperne som jobber under svært krevende forhold. Humanitære aktører er også blitt ofre for krigen. I Syria har et stort antall lokale hjelpearbeidere, de fleste frivillige fra Syrisk Røde Halvmåne, blitt såret, bortført eller drept.  

Langsiktig innsats viktig

Syria er så ødelagt at selv om det skulle bli fred i morgen, vil det ta mange år å reparere skadene. Derfor er det et viktig mål med konferansen at giverland forplikter seg til å gi bistand ikke bare for ett år av gangen, men over flere år. Vi har dessuten oppfordret Verdensbanken og utviklingsbankene til å finne bærekraftige finansieringsordninger for å støtte regionen fremover.

Selv vil vi gå i front med å annonsere et rekordhøyt bidrag som vi ønsker å opprettholde i de nærmeste årene. Bidragene vil kanaliseres hovedsakelig fra humanitær bistand og noe fra utviklingsbistand, støtte til FN og Verdensbanken.

De fleste ønsker å komme hjem igjen

Det er svært viktig at vi tar dette grepet. De fleste mennesker på flukt ønsker å komme hjem igjen hvis det blir mulig. For å få en flyktningstrøm til å snu, må sikkerhetssituasjonen være så god at folk ikke risikerer livet på nytt. Får man en tilstrekkelig grad av politisk stabilitet, infrastruktur, utdanning og arbeid, vil enda flere kunne vende hjem.

Utdanning, arbeidsplasser og beskyttelse av sivile er viktige temaer på konferansen. Nærmere tre millioner syriske barn og unge er fratatt muligheten til å gå på skole. Ett av målene for konferansen, der Norge vil lede arrangementene om utdanning, er å bidra til at alle syriske barn som har flyktet til nabolandene Tyrkia, Libanon og Jordan, får oppfylt sin rett til utdanning.  

Også regionen trenger mer støtte

Blant annet med norske midler gir FN og hjelpeorganisasjoner humanitær hjelp til mange nødlidende inne i Syria. I tillegg til innsatsen i Syria og Irak er et viktig bidrag fra Norge at vi også støtter nabolandene. Libanon og Jordan har gjort en omfattende innsats for å huse en kontinuerlig strøm av flyktninger.

Minst 1,1 million flyktninger er registrert i Libanon, et land på størrelse med Rogaland, mens 630.000 flyktninger er registrert i Jordan. Vertslandene gjør dermed en viktig innsats også for verdenssamfunnet. Vi maner andre land i regionen til å ivareta flyktningers beskyttelsesbehov og vil selv bidra til dette.

Kamp om ressurser gir kime til konflikt

Flyktningkrisen utfordrer også vertslandenes evne til å tilby grunnleggende tjenester til egen befolkning. Både Libanon og Jordan har vist en imponerende evne til å opprettholde ro og stabilitet på tross av den alvorlige krigen på motsatt side av grensen.

Vanlige folk har vist stor evne til å tilpasse seg og takle praktiske utfordringer der flyktningene oppholder seg, som mer press på skolesystemet. Vi må likevel innse at kampen om de knappe ressursene kan bære i seg kimen til politisk konflikt, spesielt hvis ikke det er en løsning i sikte.  

Syria trenger en politisk løsning

Norge støtter den pågående innsatsen for å få til en politisk løsning for Syria. Denne støtten skjer både politisk og finansielt, først og fremst gjennom FN. Prosessen som ble startet i Wien mot slutten av fjoråret, ble forsterket gjennom et enstemmig vedtak i FNs sikkerhetsråd i desember. Denne etterlengtede resolusjonen skisserer et løp som på lengre sikt kan munne ut i politisk enighet.

Utfordringene for denne prosessen er mange og store. Fra norsk side oppfordrer vi alle involverte aktører til å videreføre arbeidet med å enes om politiske løsninger. Først når dette er på plass, kan sivilbefolkningen øyne håp om en trygg fremtid. I mellomtiden samler vi verdenssamfunnet i London for å vise at vi stiller opp for Syrias befolkning.

Til syvende og sist vil en slutt på konflikten være den aller beste hjelpen de kan få.