Morgendagens løsninger for norsk sokkel

Innlegg på trykk i Adresseavisen den 26. oktober 2015.

Selv om mange nå er urolige for fremtiden i petroleumsbransjen, er det grunn til optimisme på lang sikt. Det vil være bruk for mange dyktige ingeniører og andre kloke hoder i norsk olje- og gassnæring også i fremtiden. Regjeringen gjør sitt for å legge til rette for fornyet vekst og aktivitet i næringen, både på kort og lang sikt.

En grunnleggende forutsetning for fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel er stabile og forutsigbare rammevilkår og tilgang til nytt, attraktivt areal. Utlysningen av 23. konsesjonsrunde i Barentshavet sørøst er den første utlysningen av nytt areal på norsk sokkel siden 1994. Samtidig må vi satse enda sterkere på utdanning, teknologiutvikling og forskning.

For femti år siden var det ikke mange som trodde på rikdommene som skjulte seg under havbunnen. I dag har vi ikke bare funnet rikdommene. Vi har også blitt verdensledende på teknologien som gjør utvinning av ressursene mulig. Vi har sett en rivende utvikling fra gigantiske betongplattformer – til en situasjon i dag hvor vi er på vei til å utvikle hele fabrikker på havbunnen. Det hadde ikke vært mulig uten satsing på kunnskap, forskning og ny teknologi fra både selskaper og myndighetene. Dette arbeidet må fortsette.

Derfor har regjeringen på neste års budsjett foreslått 155 millioner kroner til petroleumsrettet teknologiutvikling- og demonstrasjon gjennom DEMO 2000-programmet. Det innebærer en nær tredobling fra årets budsjett på 55 millioner. En statlig krone bevilget til dette programmet utløser tre til fire kroner i privat finansiering. Samtidig som tiltaket direkte vil stimulere til økt aktivitet og sysselsetting på kort sikt, legger det til rette  for å redusere kostnader, øke effektiviteten og redusere utslippene på norsk sokkel.

Nytten av DEMO 2000 er allerede godt dokumentert. Et aktuelt eksempel er prosjektet Statoil og deres partnere nylig satte i gang på Åsgard-feltet i Norskehavet: verdens første anlegg for gasskompresjon på havbunnen. Midler fra DEMO 2000 støttet uttesting av teknologi for undervannskompresjon allerede tidlig på 2000-tallet.

Med havbunnskompresjonen vil utvinningen fra Åsgard-feltet øke med over 300 millioner fat oljeekvivalenter over feltets levetid. I tillegg innebærer teknologien en betydelig reduksjon i både energibruk og CO2-utslipp. Dette prosjektet betyr med andre ord økt utvinning og god ressursforvaltning i praksis.

Det er selvsagt selskapene selv som må utvikle ny teknologi for norsk sokkel og det internasjonale markedet. Offentlige midler skal være en gulrot, og virke utløsende på prosjekter med potensielt store gevinster, slik som støtten til testing av undervannskompresjon.

Satsingen på DEMO 2000 legger til rette for fortsatt teknologiutvikling i norsk olje- og gassnæring. Slik bidrar vi til utvikling av nye løsninger for det som er Norges klart største og viktigste næring i dag, og som vil være det i overskuelig fremtid.