Historisk arkiv

Rapport fra mørkets hjerte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

I DR Kongo er hundretusener av jenter og kvinner voldtatt. Antallet øker hver dag, og de aller fleste får aldri behandling. På Mama Jeannes senter i Goma møtte vi noen få som fikk hjelp til å komme seg videre.

Utenfor sentrum i byen Goma, langs den svarte veien av lavastein, ligger Mama Jeannes senter for voldtatte kvinner. Hver uke setter Mama Jeanne seg i bilen og kjører fem til ti timer, inn i skogene og åsene for å hente jenter og kvinner som er voldtatt. Hun tar dem med seg, gir dem medisinsk og psykologisk behandling. Hun gir dem opplæring i et yrke som kan gi dem inntekter, og hun klarer å få de fleste av dem tilbake til livet.

Mireille er 15 år. Hun kom til Mama Jeanne i desember 2007. Hun hadde ligget hun syk med malaria inne i familiens hytte i landsbyen. Hun hadde høy feber og klarte ikke å rømme da militssoldatene kom for å voldta og plyndre lokalbefolkningen. ”Jeg vet ikke hvor mange soldater som voldtok meg. Etter den fjerde besvimte jeg”, forteller Mireille. Hun fikk store skader, og måtte opereres for fistula. Hun gruer seg til å reise tilbake til landsbyen. 

Hundretusener av jenter og kvinner er ofre for seksuell vold i DR Kongo. Det rapporteres om hele landsbyer der alle kvinnene er voldtatt. Verken spedbarn eller oldemødre blir spart. Leger forteller om kvinner som har fullstendig ødelagte kjønnsorganer, som følge av macheter, geværer, trestokker og brennende plastikk. Jenter i 8-9 års alderen bortføres av militser og holdes som sexslaver. Mange av jentene og kvinnene er smittet av hiv og andre infeksjoner.

Foto: H.Klemetsdal, UDTherèse er 18 år, og er mor til trillinger på syv måneder. De er et resultatet av voldtekt. Therèse ble overfalt og voldtatt av flere soldater i skogen. Lenge så det ut til at den minste gutten ville dø. Han klarte seg, men veier knapt tre kilo. Nå er Therèse utstøtt fra familien og fra lokalsamfunnet. Hun må forsørge sine tre gutter alene. 

Voldtatte kvinner i Kongo blir ofte utstøtt fra familien og fra lokalsamfunnene. Det er stor skam og stigma knyttet til det å være voldtatt, og de fleste kvinnene bærer på en sterk skyldfølelse. Barna som fødes etter voldtekter blir ofte ikke akseptert i samfunnet. De er veldig sårbare for rekruttering til militser, og står i fare for å bli nye overgripere om få år.

Hundretusener av voldtatte kvinner betyr ødelagte familier og lokalsamfunn. Den seksuelle volden er blitt et omfattende og alvorlig samfunnsproblem i Kongo. Stabiliteten i hele regionen trues, og mulighetene for fred og forsoning fortsetter å svekkes etter hvert som nye tusener voldtas.

Foto: H. Klemetsdal, UDMama Jeanne har syv egne barn og driver et barnehjem for hundre andre, i tillegg til et senter for voldtatte kvinner. Det er mange menn og kvinner som henne i Kongo. Men behovene for rehabilitering er enorme, og de aller fleste som trenger det får aldri behandling og hjelp.

Hilde Klemetsdal
Seksjon for humanitære spørsmål
Utenriksdepartementet