Mot en mer samordnet ekstern energipolitikk i EU

Europakommisjonen foreslår mer koordinering av medlemslandenes energirelasjoner med land utenfor EU og mulighet for at EU selv forhandler fram energiavtaler med tredjeland. Energiråd Bjørn Ståle Haavik rapporterer.

Kommisjonen la frem en melding om EUs eksterne energipolitikk 7. september. Formålet med meddelelsen er å få til økt samordning i EU når det gjelder energirelasjoner med land utenfor EU, og ved dette å sørge for økt forsyningssikkerhet og større innflytelse i internasjonale organisasjoner. Et av forslagene er et juridisk bindende vedtak om at medlemsland skal varsle Kommisjonen og andre medlemsland om eksisterende og nye mellomstatlige energiavtaler med tredjeland.

Norge – en viktig partner
Energi har de siste årene blitt ett av EUs viktigste politikkområder. Mer enn 60 prosent av gassen og mer enn 80 prosent av oljen EU bruker er import . Siden EU importerer store mengder energi. , er det ikke nok å utvikle et felles indre energimarked. Relasjonene til land utenfor EU er også meget viktige for å oppnå EUs tre hovedmål i energipolitikken: sikker, bærekraftig og konkurransedyktig energiforsyning. I meldingen blir Norge beskrevet som en meget viktig partner.

Hovedpunkter i meddelelsen:

- Medlemsland skal dele informasjon om mellomstatlige energiavtaler med tredjeland. Kommisjonen har lagt fram et forslag til vedtak om dette.

- Energiavtaler med tredjeland skal om nødvendig også kunne forhandles på EU-nivå dersom avtalene vil få store konsekvenser for EUs energipolitikk. Det foreslås utvidet samarbeid mellom EU og både store produsentland og viktige konsumentland. Norge blir beskrevet som en meget viktig energipartner (“essential partner”) for EU og partnerskapet har i følge Kommisjonen potensial for å bli styrket og utvidet. Det blir lagt stor vekt på framtidig samarbeid med Russland.

- Kommisjonen legger til grunn at EU skal snakke med én stemme i internasjonale energiorganisasjoner.

 - EU vil i sin bistandspolitikk legge større vekt på at utviklingsland får bedre tilgang til bærekraftig energi.

- EU vil arbeide for høye globale standarder for sikkerhet innen atomkraft og offshore olje- og gassvirksomhet.

- Det er ønskelig med bedre samordning mellom EUs energi- og industripolitikk, og større involvering av industrisektoren i energidialoger.

Forslag til vedtak om informasjonsutveksling
Sammen med meldingen la Kommisjonen fram et forslag til vedtak om informasjonsutveksling om mellomstatlige energiavtaler mellom medlemsland og land utenfor EU. Informasjonsutvekslingen gjelder både eksisterende og nye avtaler, og det foreslås informasjonsutveksling både før, under og etter forhandlinger med tredjeland. Betydningen av utvekslingsmekanismen i forhold til et EØS-land som Norge er ikke tatt opp i meldingen og må avklares. Kommisjonen vil også tilby juridisk assistanse til medlemsland som forhandler avtaler som direkte vil berøre EUs indre marked. Kommisjonen skal ha rett til å delta i forhandlinger som observatør.

Medlemslandene skal informere Kommisjonen om avtaler som sannsynligvis vil påvirke det indre energimarkedet eller forsyningssikkerheten i EU. Kommisjonen vil deretter informere de andre medlemslandene. Konfidensiell informasjon vil bli utelatt i denne videreformidlingen. Informasjonsutvekslingen skal ikke gjelde avtaler mellom kommersielle aktører unntatt når mellomstatlige avtaler eksplisitt viser til kommersielle avtaler.

Forhandlingsmandat på EU-nivå
Meldingen åpner for at Kommisjonen kan få forhandlingsmandat for infrastrukturprosjekt mellom EU og tredjeland hvis disse har store konsekvenser for EUs energipolitikk og hvis de har merverdi for EU. Som eksempel vises det til mandatet Kommisjonen har fått fra Rådet til å forhandle en avtale med Aserbajdsjan og Turkmenistan om gassrør i det Kaspiske hav. Dette er knyttet til den sørlige gasskorridoren som er høyt prioritert i EU.

Samarbeid med leverandørland og konsumentland
Partnerskap med de viktigste eksportland til EU skal styrkes og inkludere tema som samarbeid innen regulering, energisikkerhet, forskning og utvikling (FoU), energieffektivisering, markedstilgang, utnyttelse av energiressurser, og langsiktige utsikter for tilbud og etterspørsel. Partnerskap med store energikonsumenter skal fokusere på transparente og forutsigbare energimarkeder, energieffektivisering, lavkarbon og samarbeid om teknologi og innovasjon f.eks. karbonfangst – og lagring (CCS). Tilgang til sjeldne råstoffer er viktig.

- Norge blir trukket frem som viktig energileverandør og vesentlig partner for Unionen i et mangfold av områder innenfor energipolitikk og forsyningssikkerhet. Meldingen uttrykker at partnerskapet kan utbygges og fordypes ytterligere uten å konkretisere det nærmere.

- EUs energisamarbeid med Russland krever en ny og sterk juridisk basis. Den nye partnerskapsavtalen med Russland skal ta opp tema som tilgang til energiressurser, infrastruktur og eksportmarkeder, vern av investeringer, kriseforebygging og samarbeid, og energipriser. Et samarbeid med Russland om energiveikart mot 2050 skal identifisere muligheter for langsiktig samarbeid. EU skal også arbeide for å få til en avtale mellom EU, Russland og Hviterussland om tekniske regler for elektrisitetsnettet i Baltikum.

- EU ønsker et integrert energimarked med alle partnerne innenfor den europeiske naboskapspolitikken (European Neigbourhood Policy)  . Samtidig er det nødvendig med differensierte tilnærminger til disse 16 landene sør og øst for EU.

- 20 prosent av EUs gassforsyning går gjennom Ukraina. EU mener at infrastrukturen for gass- og oljetransport må oppgraderes og det juridiske rammeverket forbedres, videre trengs det trepartsamarbeid med Ukraina og Russland.

- EU vil også engasjere seg mer i utvikling av energiinfrastruktur og fornybar energi i Middelhavsregionen, som blir stadig viktigere for energiforsyningen.

- Meldingen slår fast at EØS-landene allerede er en del av det indre markedet. Samarbeidet med Sveits skal forsterkes, særlig full integrasjon av elektrisitetsmarkedet.

- Tyrkia blir snart knyttet til EUs elektrisitetsnett og kan bli meget viktig for EUs gassforsyning. Forhandlinger om medlemskap i Energifellesskapet (Energy Community) og åpning av energikapitlet i medlemskapsforhandlinger med EU kan styrke samarbeidet med Tyrkia.

- Innholdet i Traktaten om Energifellesskapet (Energy Community Treaty) skal gradvis utvides og implementering og iverksettelse skal styrkes. Land som har eller kan få frihandelsavtale med EU kan bli medlemmer i Energifellesskapet dersom de også viser evne til å implementere EU-lovgivning.

- Dialogen mellom EU og USA skal fokusere på globale, stabile og transparente energimarkeder og samarbeid innen ren og effektiv energiteknologi og smart grids. Kommisjonen ønsker nært samarbeid med Japan og USA innen FoU, teknologi og industrielt samarbeid.

- Som største energikonsument må samarbeid med Kina styrkes, blant annet innen effektivitet, fornybar energi, ren kull, CCS, smart grids, og atomsikkerhet. Kommisjonen ønsker et energisamarbeid med Algerie som går lenger enn olje og gass, særlig innenfor fornybar energi. EU vil støtte europeiske selskaper som vil hjelpe Libya til å gjenreise olje- og gassproduksjonen.

Én stemme i internasjonale energiorganisasjoner
Meldingen sier videre at EU og medlemslandene som en regel må snakke med én stemme i internasjonale energiorganisasjoner. For å styrke samordningen vil Kommisjonen etablere Stategic Group for International Energy Cooperation med representanter fra medlemsland og EU-tjenester. Energicharteret bør refokusere på kjerneområdene handel, transitt og sikkerhet for investeringer. Videre bør Charteret utvides mot Nord-Afrika og Midtøsten, og Russland bør bli fullt medlem.

Bedre tilgang til bærekraftig energi for utviklingsland
I meldingen ønskes det et sterkere samarbeid med Afrika for å nå mål om tilgang til moderne energitjenester, regional infrastruktur og fornybar energi. Kommisjonen ønsker å bidra til markedsbaserte løsninger som tiltrekker private investeringer og styrker regional krafthandel. Kommisjonen vil også bidra til at de fattigste landene får tilgang til klimafinansiering, særlig gjennom en ny Clean Development Mechanism (CDM) som er mer tilpasset behovet for tilgang til energi og bærekraftig utvikling.

Sikkerhet innenfor atomkraft og offshore olje- og gassvirksomhet
Kommisjonen ønsker at det blir utført sikkerhetsvurderinger av atomkraft i naboland og å styrke internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet.

EU skal gå foran når det gjelder beste praksis for offshore olje- og gassaktiviteter.  Kommisjonen vil arbeide for å høyne sikkerhetsstandarder, særlig gjennom G20, Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), OPEC, og International Regulators’ Forum. EU skal jobbe for regionalt samarbeid etter mønster av North Sea Offshore Authorities Forum.

Veien videre
Det polske formannskapet har den eksterne energipolitikken som en av sine prioriteringer og uttalte seg veldig positivt til meldingen og forslagene. Det skal nå utarbeides rådskonklusjoner som skal vedtas på Energirådsmøtet 24. november. Forslaget til vedtak om informasjonsutveksling skal gå gjennom vanlig lovprosedyre, som innebærer at både Rådet og Europaparlamentet må bli enige.