Historisk arkiv

Norge tar kampen mot skatteflukt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

I et innlegg i Vårt Land 25. april ønsker flere organisasjoner en aktiv, norsk politikk for å styrke skattesystemer i utviklingsland og tar til orde for at Norge gjør mer for å få på plass et mer rettferdig internasjonalt skattesystem.

Jeg er helt enig. Å sørge for at ­stater får tilgang på inntektene fra ­skatter og avgifter er avgjørende for å ­kunne oppnå bærekraftmålene.

I dag er Norge er en tydelig stemme i internasjonale prosesser for finansiering for utvikling og for reform av skattesystemer. Og det skal vi fortsette å være.

I 2018 bestemte regjeringen at norsk skatterelatert utviklingspolitikk skulle styrkes. I tillegg ble det besluttet at det skulle etableres utvidet samarbeid med sivilt samfunn, forskningsmiljøer og privat sektor.

Bærekraftmålene. Vår opp­trapping av støtten til sivil­samfunnets engasjement på skatt og ulovlig ­kapitalflyt er en anerkjennelse av den svært ­sentrale rollen sivilsamfunns­organisasjoner har i å drive ­politikken framover.

Selv om anslagene varierer b­etydelig, er det riktig at kostnadene for å nå bærekraftmålene er langt høyere enn dagens tilgjengelige finansiering. Dette ble også understreket av FNs Finansiering for utviklingskonferanse rett før påske.

Det hersker ingen tvil om at både nasjonale og utenlandske ressurser må mobiliseres og anvendes mer ­effektivt enn i dag for at ­landene skal nå ­ bærekraftmålene innen 2030. ­Nasjonal ressurs­mobilisering vil ­utgjøre den desidert største ­kilden til ­finansiering både i ­privat og ­offentlig sektor. Det betyr også at den ­under­liggende verdiskapningen i ­økonomien i landene må øke.

Høyt prioritert. Skatte­inntektene i Afrika har i senere årene ligget i snitt på omtrent ti ganger så mye som ­bistand og det meste av finansieringen av både forbruk og investeringer kommer fra innenlandske kilder. Det er imidlertid forskjeller mellom land. En relativt stor gruppe ­utviklingsland er fremdeles ­avhengig av ­ekstern ­finansiering gjennom ­bistand, ­private investeringer og hjemsending av ­penger fra egne borgere i utlandet.

Som et svar på denne ­utfordri­ngen har regjeringen sluttet seg til ­Addis Tax Initiative (ATI). Vi forpliktet oss der til å doble vår skatterelaterte ­bistand fra 2015 til 2020 og arbeide for en ­samstemt norsk politikk for nasjonal ressursmobilisering i utviklingsland. Norge hadde i 2015 et nivå på skattebistanden på 134 millioner ­kroner. Vi planlegger å bruke rundt 300 millioner kroner for 2019. Norge ligger derfor an til å nå målet ett år før tiden. Dette viser at arbeidet med å styrke skatte­systemer i utviklingsland er høyt ­prioritert i norsk utviklingspolitikk.

Dette er ikke et problem for ­utviklingsland alene, det trengs ­globale grep. Norge har tatt en ledende rolle i FN for å vedta flere resolusjoner for felles front mot ulovlig kapitalflyt. Vi jobber også i internasjonale institusjoner som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og OECD for å sette søkelys på tiltak som kan stoppe disse pengestrømmene.

Norge bidrar. Styrking av lov­givning, institusjoner, politikk og ­standarder, kan redusere omfanget av ulovlig ­kapitalflukt. Tilsvarende vil ­styrking av internasjonale institusjoner, ­standarder, åpne globale databaser og informasjon om reelt eierskap og krav til selskaper, stiftelser og privatpersoner kunne redusere omfanget av ulovlig kapitalflukt. Norge arbeider for tiltak på alle disse områdene.

Hvis vi klarer å reformere inter­nasjonale og nasjonale skatte­systemer, så er det et viktig steg på veien mot å gi alle mennesker muligheten for gode liv uten fattigdom.