Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Møte i den norsk-russiske miljøkommisjonen

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og den russiske naturressurs- og miljøvernministeren Dmitrij Kobylkin signerte tirsdag et nytt miljøsamarbeidsprogram under møtet i den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Forurensningen fra Nikel, tiltak mot forsøpling av havet, tiltak mot radioaktiv forurensning og virkningen av klimaendringer i Arktis var noen av de grenseoverskridende sakene som ble tatt opp på møtet.

– Det er en rekke miljøproblemer som bare kan løses dersom Norge og Russland samarbeider. Vi har et spesielt ansvar for å sikre et godt miljø og en ansvarlig utnyttelse av ressursene i Barentshavet og grenseområdene, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Møtet foregikk i Moskva og var det 20. møtet i den norsk-russiske miljøkommisjonen. Miljøsamarbeidet med Russland har pågått siden 1992.

Moskva
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og den russiske naturressurs- og miljøvernministeren Dmitrij Kobylkin signerte tirsdag et nytt miljøsamarbeidsprogram under møtet i den norsk-russiske miljøvernkommisjonen. Foto: Tone Hertzberg

Miljøet i grenseområdene

Forurensningen fra smelteverket i Nikel på russisk side har vært en gjenganger på møtene i miljøkommisjonen. Ola Elvestuen formidlet den alvorlige situasjonen for folk i Sør-Varanger som senest 25. januar i år opplevde høy luftforurensning av svoveldioksid. Folk med hjerte- og lungesykdom ble varslet om å holde seg inne.

– Selv om utslippene fra Nikel har gått ned de senere årene, er utslippene fortsatt altfor høye. Den norske regjeringen legger stor vekt på at denne saken blir løst. Alle skal kunne ferdes utendørs i Sør-Varanger uten risiko for helseskadelig luft. Det er et russisk ansvar å bringe utslippene ned til et nivå som ikke skader miljøet og helsen til folk i grenseområdene, sier Elvestuen.

Fra russisk side ble det understreket at Norilsk Nikel har planer for ytterligere reduksjoner fra anleggene ved grensen. Bedriften vil måtte tilfredsstille nye russiske krav om best tilgjengelig teknologi innen 2021.

- Vi er opptatt av hva dette vil bety av konkrete utslippsreduksjoner.  Vi vil følge situasjonen nøye med miljøovervåking og fortsette å ta opp saken til problemet er løst. Men det er viktig at Norge og Russland får en omforent forståelse av miljøsituasjonen, og kan gi god informasjon til lokalbefolkningen. Derfor samarbeider vi om miljøovervåking i grenseområdene, sier Elvestuen.

Landene vil også fortsette samarbeidet om å undersøke radioaktiv forurensning i nordlige havområder.

– Det er positivt at fjerningen av radioaktivt materiale fra Andrejev-bukta fortsetter etter planen. Det er gjort en stor innsats for å redusere risikoen for radioaktiv forurensning og spredning av radioaktivt materiale, sier Elvestuen.

Kunnskapsutveksling om Arktis

Klimaendringene i Arktis var også tema på møtet. Ministrene fikk presentert et norsk-russisk prosjekt om sammenstilling av klimadata fra Svalbard og Frans Josef Land. Prosjektet er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og det arktiske og antarktiske forskningsinstitutt (AARI) i St. Petersburg.

– Samarbeidet mellom Norge og Russland på klimaområdet har stor betydning. Sammenstilte data fra Svalbard og Frans Josef Land vil gi oss økt kunnskap om klimaendringer i Barentshavs-regionen. Slik kunnskap er viktig, ettersom mange av prosjektene våre handler om havmiljø og å bevare isbjørn, sel og andre isavhengige arter, sier Elvestuen.

Han understreker at det norsk-russiske miljøsamarbeidet har stor verdi. Det bidrar til bedre miljøforvaltning i begge land, og bedre kontakt og forståelse over grensen. Norge vil fortsette dialogen og kunnskapsutvekslingen med Russland for å kunne løse felles miljøproblemer.

Til toppen