Møte i fiskerikomiteen

30. november og 1. desember ble det avholdt møte i fiskerikomiteen i Europaparlamentet. Agendaen omfattet blant annet diskusjon av kommisjonens akvakulturstrategi med utgangspunkt i det foreløpige arbeidsdokumentet som rapportøren har utarbeidet. Fiskeriråd Geir Evensen ved EU-delegasjonen oppsummerer.

Agendaen omfattet også en høring i anledning grønnboken om reform av fiskeripolitikken (CFP) samt diskusjon av rapportørens utkast til rapport. EU-delegasjonen vil også vise til punktet om utfallet av ICCAT (The International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas) -møtet i Recife 6-15. november og ”other issue”-posten hvor blant annet Europakommisjonen presenterte forslag til kvoter for neste år.

European Bureau for Conversation & Development (EBCD), har utformet en omfattende rapport fra møtet som også inneholder et sammendrag.

Tilgang til en del av innleggene som de inviterte organisasjonene holdt under CFP-høringen, kan man få ved å klikke her. Dessverre er denne ikke fullstendig og nesten alle RACene (Regional Advisory Councils) er utelatt.  Rapportutkastet fra rapportør Maria do Céu Patrão Neves kan leses her.

Klikk her for å lese arbeidsdokumentet som rapportøren på akvakultur har utarbeidet. I tillegg er det lagt ved en studie som evaluerer strategien fra 2002 og ser på hva som mangler og hva som må gjøres. EU- delegasjonen minner om at komiteen vil arrangere en høring om akvakultur 23. februar. Timeplanen innebærer plenumsbehandling i mai. 

I det følgende gjengis noen av hovedpunktene vedrørende CFP og akvakultur.

Common Fisheries Policy (CFP) 
Rapportør Patrao Neves har i rapportutkastet sagt seg enig i det meste av det som forfektes i grønnboken. Hun understreker behovet for mer penger og ressurser til forskning med hensyn til fiskebestandene. Særlig viktig er det også å se fiskeriutfordringene i en større sammenheng. I diskusjonen var det mange sprikende synspunkter, men man syntes å kunne enes om behovet for å beskytte småskala fisket og behovet for å regionalisere beslutningsprosedyrene.

I høringen var det også en slags felles oppfatning om nødvendigheten av å regionalisere beslutningsprosedyrene. Det ble konkret pekt på at det må bli slutt på at mikrobeslutninger fattes i Brussel. Også behovet for å beskytte småskala fisket var gjenstand for enighet. Videre var det enighet om å gjøre noe med kvotesystemet, men ikke hvordan dette skulle gjøres. Noen av organisasjonene tok ikke uventet til orde for å innføre innsatsreguleringer. Endelig var det enighet om at utkast var uakseptabelt og at det måtte finnes løsninger på dette. Både komitémedlemmer og organisasjonene stresset behovet for mer pålitelige forskningsdata som grunnlag for fastsettelse av kvoter.

EU-delegasjonen vil legge til at Norge ble nevnt flere ganger i debatten. Blant annet i forbindelse med mer regionaliserte beslutninger. Det ble da pekt på at noen av artene svømmer ut av EUs farvann og inn i blant annet Norges farvann. Det var noe som ville bidra til å komplisere slike beslutninger. Det ble da kommentert at det beste var vel å få Norge med i EU. Dette ble raskt avvist av en annen med at så dårlig fiskeripolitikk som EU har vil nok ikke det skje. 

Votering over rapporten skjer på komitémøtet 28. januar og i plenum 25. februar. Frist for endringsforslag i rapporten ble satt til 11. desember.

Akvakultur
Utgangspunktet er Kommisjonens akvakulturstrategi som ble lagt frem 8. april i år. Arbeidsdokumentet som rapportør Guido Milana har utarbeidet har som intensjon å danne grunnlag for en beslutning som skal utgjøre et konstruktivt bidrag til utarbeidelsen av en EU-strategi som kan fremme en bærekraftig utvikling av europeisk akvakultur på mellomlang og lang sikt (Kommissær Borg har på sin side forklart forholdet mellom akvakulturstrategien og CFP-reformen slik at strategien gjelder for mellomlang sikt mens reformen gjelder for lang sikt). Beslutningen bør inneholde operasjonelle retningslinjer og konkrete krav og oppfordre kommisjonen til snarlig å forelegge et egnet lovforslag.

Dokumentet inneholder ved siden av en opplisting av problemstillingene som er vel kjent fra tidligere, konkrete operasjonelle forslag, herunder at det bør utarbeides en forordning om akvakultur og videre at det bør opprettes et akvakulturfond.

Teknologikrevende område 
Det siste bygger på at akvakultur utgjør et så teknologikrevende område at små og mellomstore bedrifter ikke er i stand til å ta de investeringer som er nødvendige. Det er også mye fokus på at medlemslandene må forpliktes til å utarbeide planer for arealbruk og likedeles forpliktes til å bygge ned byråkratiske hindringer som i dag utgjør et av de aller største problemene.

Medlemmene sluttet seg i hovedsak til forslagene og understreket behovet for mer kontroll av importen. Det siste relaterer seg til et ønske om at importerte akvakulturprodukter skal respektere de standarder man har i EU med hensyn til miljø, hygiene og folkehelse. Kommisjonens representant imøtegikk det siste ved å vise til at WTO-reglene er til hinder for et slikt krav. 

Komiteen inntar følgelig en atskillig mer offensiv tilnærming til akvakultur enn det Kommisjonen har. Brytningen mellom de politiske ambisjonene og embetsverket i DG Mare (Generaldirektoratet for fiskeri og maritime spørsmål) har lenge vært en kjent sak når det gjelder satsingen på og prioriteringen av akvakultur. Av de ca 200 ansatte i DG Mare er eksempelvis 2 ½ stilling avsatt til akvakuItur.

Faktaopplysninger
Dokumentet inneholder også noen faktaopplysninger, herunder at EUs produksjon utgjør to prosent av den globale produksjonen og at konsumet av akvakulturprodukter i EU er nesten 4 ganger større enn egen produksjon.

Når det gjelder opplysningen om at akvakultur i EU direkte og indirekte sysselsetter totalt 64 000 personer, bør det imidlertid være grunn til å være litt skeptisk. Det har selvsagt betydning hvordan man fastsetter beregningsgrunnlaget, men uansett fremstår tallet i et noe merkelig lys når man sammenholder med norsk akvakulturnæring. EUs produksjon utgjør ca 1,3 millioner tonn. Norge produserer grovt sett to tredjedeler av dette.

I følge Fiskeridirektoratets ”Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring” for 2008, sysselsetter næringen ca 5000 personer. Man skal ha i minne at EUs produksjon er mangfoldig og at en del av produksjonen er mer arbeidsintensiv enn det man har i Norge. Men når EU-delegasjonen fremholder dette aspektet for kompetente miljøer innenfor europeisk akvakultur, er den klare tilbakemeldingen at EUs tall mangler rot i virkeligheten. Her bør det med andre ord være grunnlag for en gjennomgang og oppdatering. 

EU-delegasjonen vil avslutningsvis minne om at som følge av Lisboatraktatens ikrafttredelse 1. desember har parlamentet fått lovgivende myndighet på de fleste områder innenfor fiskerisektoren. Fastsettelse av kvoter er blant de områdene som er unntatt.

30. november og 1. desember ble det avholdt møte i fiskerikomiteen i Europaparlamentet. Agendaen omfattet blant annet diskusjon av kommisjonens akvakulturstrategi med utgangspunkt i det foreløpige arbeidsdokumentet som rapportøren har utarbeidet. Fiskeriråd Geir Evensen ved EU-delegasjonen oppsummerer.

Agendaen omfattet også en høring i anledning grønnboken om reform av fiskeripolitikken (CFP) samt diskusjon av rapportørens utkast til rapport. EU-delegasjonen vil også vise til punktet om utfallet av ICCAT (The International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas) -møtet i Recife 6-15. november og ”other issue”-posten hvor blant annet Europakommisjonen presenterte forslag til kvoter for neste år.

European Bureau for Conversation & Development (EBCD), har utformet en omfattende rapport fra møtet som også inneholder et sammendrag.

Tilgang til en del av innleggene som de inviterte organisasjonene holdt under CFP-høringen, kan man få ved å klikke her. Dessverre er denne ikke fullstendig og nesten alle RACene (Regional Advisory Councils) er utelatt.  Rapportutkastet fra rapportør Maria do Céu Patrão Neves kan leses her.

Klikk her for å lese arbeidsdokumentet som rapportøren på akvakultur har utarbeidet. I tillegg er det lagt ved en studie som evaluerer strategien fra 2002 og ser på hva som mangler og hva som må gjøres. EU- delegasjonen minner om at komiteen vil arrangere en høring om akvakultur 23. februar. Timeplanen innebærer plenumsbehandling i mai. 

I det følgende gjengis noen av hovedpunktene vedrørende CFP og akvakultur.

Common Fisheries Policy (CFP) 
Rapportør Patrao Neves har i rapportutkastet sagt seg enig i det meste av det som forfektes i grønnboken. Hun understreker behovet for mer penger og ressurser til forskning med hensyn til fiskebestandene. Særlig viktig er det også å se fiskeriutfordringene i en større sammenheng. I diskusjonen var det mange sprikende synspunkter, men man syntes å kunne enes om behovet for å beskytte småskala fisket og behovet for å regionalisere beslutningsprosedyrene.

I høringen var det også en slags felles oppfatning om nødvendigheten av å regionalisere beslutningsprosedyrene. Det ble konkret pekt på at det må bli slutt på at mikrobeslutninger fattes i Brussel. Også behovet for å beskytte småskala fisket var gjenstand for enighet. Videre var det enighet om å gjøre noe med kvotesystemet, men ikke hvordan dette skulle gjøres. Noen av organisasjonene tok ikke uventet til orde for å innføre innsatsreguleringer. Endelig var det enighet om at utkast var uakseptabelt og at det måtte finnes løsninger på dette. Både komitémedlemmer og organisasjonene stresset behovet for mer pålitelige forskningsdata som grunnlag for fastsettelse av kvoter.

EU-delegasjonen vil legge til at Norge ble nevnt flere ganger i debatten. Blant annet i forbindelse med mer regionaliserte beslutninger. Det ble da pekt på at noen av artene svømmer ut av EUs farvann og inn i blant annet Norges farvann. Det var noe som ville bidra til å komplisere slike beslutninger. Det ble da kommentert at det beste var vel å få Norge med i EU. Dette ble raskt avvist av en annen med at så dårlig fiskeripolitikk som EU har vil nok ikke det skje. 

Votering over rapporten skjer på komitémøtet 28. januar og i plenum 25. februar. Frist for endringsforslag i rapporten ble satt til 11. desember.

Akvakultur
Utgangspunktet er Kommisjonens akvakulturstrategi som ble lagt frem 8. april i år. Arbeidsdokumentet som rapportør Guido Milana har utarbeidet har som intensjon å danne grunnlag for en beslutning som skal utgjøre et konstruktivt bidrag til utarbeidelsen av en EU-strategi som kan fremme en bærekraftig utvikling av europeisk akvakultur på mellomlang og lang sikt (Kommissær Borg har på sin side forklart forholdet mellom akvakulturstrategien og CFP-reformen slik at strategien gjelder for mellomlang sikt mens reformen gjelder for lang sikt). Beslutningen bør inneholde operasjonelle retningslinjer og konkrete krav og oppfordre kommisjonen til snarlig å forelegge et egnet lovforslag.

Dokumentet inneholder ved siden av en opplisting av problemstillingene som er vel kjent fra tidligere, konkrete operasjonelle forslag, herunder at det bør utarbeides en forordning om akvakultur og videre at det bør opprettes et akvakulturfond.

Teknologikrevende område 
Det siste bygger på at akvakultur utgjør et så teknologikrevende område at små og mellomstore bedrifter ikke er i stand til å ta de investeringer som er nødvendige. Det er også mye fokus på at medlemslandene må forpliktes til å utarbeide planer for arealbruk og likedeles forpliktes til å bygge ned byråkratiske hindringer som i dag utgjør et av de aller største problemene.

Medlemmene sluttet seg i hovedsak til forslagene og understreket behovet for mer kontroll av importen. Det siste relaterer seg til et ønske om at importerte akvakulturprodukter skal respektere de standarder man har i EU med hensyn til miljø, hygiene og folkehelse. Kommisjonens representant imøtegikk det siste ved å vise til at WTO-reglene er til hinder for et slikt krav. 

Komiteen inntar følgelig en atskillig mer offensiv tilnærming til akvakultur enn det Kommisjonen har. Brytningen mellom de politiske ambisjonene og embetsverket i DG Mare (Generaldirektoratet for fiskeri og maritime spørsmål) har lenge vært en kjent sak når det gjelder satsingen på og prioriteringen av akvakultur. Av de ca 200 ansatte i DG Mare er eksempelvis 2 ½ stilling avsatt til akvakuItur.

Faktaopplysninger
Dokumentet inneholder også noen faktaopplysninger, herunder at EUs produksjon utgjør to prosent av den globale produksjonen og at konsumet av akvakulturprodukter i EU er nesten 4 ganger større enn egen produksjon.

Når det gjelder opplysningen om at akvakultur i EU direkte og indirekte sysselsetter totalt 64 000 personer, bør det imidlertid være grunn til å være litt skeptisk. Det har selvsagt betydning hvordan man fastsetter beregningsgrunnlaget, men uansett fremstår tallet i et noe merkelig lys når man sammenholder med norsk akvakulturnæring. EUs produksjon utgjør ca 1,3 millioner tonn. Norge produserer grovt sett to tredjedeler av dette.

I følge Fiskeridirektoratets ”Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring” for 2008, sysselsetter næringen ca 5000 personer. Man skal ha i minne at EUs produksjon er mangfoldig og at en del av produksjonen er mer arbeidsintensiv enn det man har i Norge. Men når EU-delegasjonen fremholder dette aspektet for kompetente miljøer innenfor europeisk akvakultur, er den klare tilbakemeldingen at EUs tall mangler rot i virkeligheten. Her bør det med andre ord være grunnlag for en gjennomgang og oppdatering. 

EU-delegasjonen vil avslutningsvis minne om at som følge av Lisboatraktatens ikrafttredelse 1. desember har parlamentet fått lovgivende myndighet på de fleste områder innenfor fiskerisektoren. Fastsettelse av kvoter er blant de områdene som er unntatt.