Menneskerettigheter og demokrati er nøkkelen til å sørge for at ingen blir utelatt i den globale kampen mot covid-19

Artikkel av nordiske utenriks- og utviklingsministre om hva som er avgjørende for å lykkes i kampen mot covid-19.

Covid-19-pandemien truer med å sette fart i den globale tendensen med demokratisk tilbakegang og svekket respekt for menneskerettighetene. Den øker eksisterende ulikheter og rammer hardest dem som fra før er marginalisert, diskriminert og lever i fattigdom.

De nordiske ministrene er forkjempere for internasjonalt samarbeid, solidaritet, menneskerettigheter og demokrati i forsvaret mot pandemien. Uforholdsmessige mottiltak kan få alvorlige og omfattende følger for menneskerettighetene og demokratiske prinsipper. Vi er bekymret for at noen regjeringer utnytter situasjonen og bruker pandemien som en unnskyldning til å bryte menneskerettighetene, redusere det demokratiske rom og endre spillereglene globalt.

Heldigvis har vi sett at det internasjonale samfunnet nå handler. FNs generalsekretær, Antonio Guterres, har ført an ved å sette menneskerettighetene først og oppfordre til en global våpenhvile for at verden kan konsentrere seg om kampen mot pandemien. FNs menneskerettighetssystem, humanitære system og utviklingssystem samt Verdens helseorganisasjon har tatt lederroller når det gjelder å ta tak i viktige utfordringer ved covid-19.

For å støtte dette arbeidet jobber våre fem regjeringer for å sikre at menneskerettigheter, demokrati, rettsstaten og likestilling mellom kvinner og menn står sentralt, både i den umiddelbare og den mer langsiktige globale responsen. Vi må komme tilbake bedre og grønnere, og vi er klare til å vise lederskap i arbeidet med å styrke det internasjonale samarbeidet i årene som kommer.

For å lykkes må vi gjøre fire ting.

Vi må mobilisere internasjonalt. Covid-19-pandemien er en menneskelig krise som raskt kan bli en menneskerettighetskrise. Gjennom bærekraftsmålene har det internasjonale samfunnet forpliktet seg til å sørge for at ingen blir utelatt. Vi må overholde denne forpliktelsen og sørge for at alle tiltak respekterer menneskerettighetene.

Vi må sørge for åpenhet og tilgang til pålitelig informasjon. Stemmene fra uavhengige medier og fra sivilsamfunnet, herunder menneskerettighetsforkjempere, må beskyttes og hjelpes fram. Det at de følger med på og rapporterer om det de ser, vil bidra til at myndighetene holdes ansvarlige. Det er også avgjørende å jobbe mot desinformasjon og propaganda og å samarbeide tett med medier, teknologiselskaper, det private næringsliv samt sivilsamfunnet og andre berørte parter.

Vi må sørge for at kjønnsperspektivet ivaretas i den globale responsen. Med pandemien kommer også økt omfang av seksuell og kjønnsbasert vold og skadelige skikker. I tillegg har det blitt adskillig vanskeligere å fullt ut nyte godt av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som tilgang til moderne prevensjonsmidler, trygg og lovlig abort og omfattende seksualundervisning.

Det at covid-19 har satt helsetjenestene under press, må ikke brukes som en unnskyldning for å stramme inn på tjenester knyttet til kvinners og jenters seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Vi står sammen om å fjerne strukturell diskriminering, og vi vil fortsette å jobbe for at kvinner skal kunne delta i det økonomiske og politiske liv og fullt ut nyte godt av menneskerettighetene, inkludert seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Avslutningsvis må vi fortsette å være årvåkne og sørge for at internasjonale standarder og prinsipper står fast. Ingen tiltak for å bekjempe covid-19 skal undergrave folkeretten, demokratiet eller demokratiske institusjoner.

Nå må vi mobilisere for å beskytte og styrke det multilaterale systemet og den rettsbaserte internasjonale orden. De multilaterale institusjonene trenger politisk og økonomisk støtte, og folkets tillit til demokratiet og institusjonene må styrkes.

Nylig snakket vi med ledende representanter fra De forente nasjoner, Den europeiske union, Europarådet, Unesco, OSSE og sivilsamfunnet. Sammen går vi fra ord til handling og tar førersetet for å sørge for at menneskerettigheter, demokrati, rettsstaten og likestilling mellom kvinner og menn er sentrale elementer i verdens respons og gjenoppbygging.

Vi er rede til å dele de nordiske erfaringene med å bygge tillit, ved å forene lederskap med åpenhet og samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter samt sivilsamfunnet. Vi er også beredt til å si fra og bruke våre erfaringer når menneskerettigheter, demokrati, rettsstaten og likestilling mellom kvinner og menn kommer under press.

Pandemien må ikke bekjempes ved å svekke demokratiet og krenke menneskerettighetene. Tvert imot, en tilnærming basert på demokrati, likestilling og menneskerettigheter er faktisk nøkkelen til å bekjempe covid-19 og oppfylle 2030-agendaen.

Danmark:
Jeppe Kofod, utenriksminister
Rasmus Prehn, utviklingsminister

Finland:
Pekka Haavisto, utenriksminister
Ville Skinnari, utviklings- og utenrikshandelsminister

Island:
Gudlaugur Thór Thórdarson, utenriksminister og minister for internasjonalt utviklingssamarbeid

Sverige:
Ann Linde, utenriksminister
Peter Eriksson, minister for internasjonalt utviklingssamarbeid