Historisk arkiv

Adresseavisen, 31. desember

Myter om datalagring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Justisdepartementet la nylig frem forslag til gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Det har avstedkommet en engasjert debatt. Det virker imidlertid som om enkelte sliter med å holde seg til fakta i denne saken, skriver statssekretær Pål Lønseth i et innlegg i Adresseavisen.

Justisdepartementet la nylig frem forslag til gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Det har avstedkommet en engasjert debatt. Det virker imidlertid som om enkelte sliter med å holde seg til fakta i denne saken.

Påstand: ”Det har … vært antydet at man skal gjøre endringer i direktivet, slik at innholdet i tekstmeldinger og e-post også kan lagres.” - Morten Ørsal Johansen (Frp).

Dette er feil. Innholdet i den elektroniske kommunikasjonen, som sms og e-post, skal ikke lagres. Forslaget vårt innebærer kun lagring av trafikkdata.

Påstand: ”Arbeiderpartiet vil overvåke alle.” - Per Sandberg (Frp), m.fl.

Feil. Overvåking er aktivt og kontinuerlig å følge med på hva en person foretar seg. Vi foreslår at teletilbyderne skal ha en plikt til å lagre trafikkdata, og at politiet må gå til domstolen og dokumentere at det finnes skjellig grunn til mistanke om et alvorlig straffbart forhold for å få utlevert dataene.

Påstand: ”I fremtiden trenger du ikke være mistenkt for noe kriminelt for å få din telefon og nettinformasjon sjekket av politiet.” - Ulf Erik Knudsen (Frp).

Feil. For at politiet skal få tilgang til trafikkdata, må det foreligge mistanke om en alvorlig straffbar handling med en strafferamme på minst fire år. I tillegg må det kunne dokumenteres at trafikkdata antas å ha vesentlig betydning for etterforskningen.

Påstand: Ved innføring av datalagringsdirektivet vil personvernet bli sterkt svekket. - Morten Ørsal Johansen (Frp).

Feil. Hvordan kan man påstå at personvernet svekkes når vi foreslår strengere regler for politiets tilgang til trafikkdata? I dag er det en smal sak for etterforskerne å få utlevert trafikkdata: De bare henvender seg til Post- og teletilsynet og ber om at taushetsplikten til teletilbyderne oppheves - dette er en ren formalitet. Med datalagringsdirektivet må politiet henvende seg til domstolen og begrunne mistanke om begått straffbart forhold.

Sitatene ovenfor er hentet fra bare en håndfull avisinnlegg publisert i løpet av noen få dager i desember. Det viser at vi i Justisdepartementet har en pedagogisk utfordring når det gjelder å forklare hva forslaget til gjennomføringen av datalagringsdirektivet innebærer - og kanskje at enkelte av våre meningsmotstandere ikke går av veien for å forvrenge debatten?

Det er slik at trafikkdata lagres av Telenor, NetCom og andre teletilbydere i dag av faktureringsårsaker. Det nye med datalagringsdirektivet er at teletilbyderne pålegges en plikt til å lagre denne informasjonen i noe lenger tid, av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen. Det vil gi politiet et avgjørende verktøy for å etterforske og oppklare alvorlig kriminalitet.

Så enkelt er det.