Historisk arkiv

Nå skal du få anerkjent kvalifikasjonene dine i hele verden

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Fremover blir det lettere å få godkjent utdanning og kvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Dette skal en ny global konvensjon for godkjenning av høyere utdanning og et internasjonalt kvalifikasjonspass for flyktninger bidra til. Norge har vært aktive pådrivere for begge.

- Dette er gode tiltak som vil styrke integreringen av særlig flyktninger. Begge ordningene skal sikre at alle nå kan ta med seg og få anerkjent kvalifikasjonene sine uansett hvor i verden de drar, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Nybø var på plass i Paris da UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, vedtok den globale konvensjonen for godkjenning av høyere utdanning.

- Vi har lenge sett behovet for bedre systemer for godkjenning av utdanning når mennesker forflytter seg på kryss og tvers av kloden. Konvensjon er en respons på dette, sier Nybø.

Dette betyr også at flyktninger med høyere utdanning kan få en kvalifikasjonsvurdering selv om de mangler skriftlig dokumentasjon på utdanningen sin.

I tillegg får alle med norsk utdanning som ønsker å få denne godkjent i land utenfor Europa, større rettssikkerhet i godkjenningsprosessen i landet de søker godkjenning i.

- Norge har vært en pådriver i denne saken. Arbeidet startet da SVs Tora Aasland var statsråd for forskning og høyere utdanning, og har kommet i mål under denne regjeringen, sier Nybø.

Kvalifikasjonspass skal hjelpe flyktninger videre i studier og jobb

På verdensbasis er flere enn 70 millioner mennesker på flukt. Samtidig er mindre enn tre prosent av unge flyktninger i høyere utdanning.

Etter den store flyktningebølgen i 2015 startet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) arbeidet med å utvikle kvalifikasjonspass for flyktninger.

Passene består av en standardisert uttalelse med informasjon om søkerens høyeste oppnådde utdanning, arbeidserfaring, språkkompetanse, i tillegg til råd og veiledning om veien videre. Målet er å hjelpe søkerne videre i arbeid eller studier, til å forbedre språkkunnskaper, eller søke om formell godkjenning eller autorisasjon. Passene er gyldige i tre år.

Nå blir ordningen, gjennom UNESCO, verdensomspennende. Nybø har hatt en aktiv rolle i arbeidet med å få dette på plass.

- Med kvalifikasjonspasset får særlig flyktninger muligheten til å få godkjent utdanning fra hjemlandet, noe som i neste omgang kan bidra til opptak på utdanning, eller en jobb, sier Nybø.

- Fordi noen flyktninger ikke har tid til å ta med seg vitnemål og annen utdanningsdokumentasjon når de må forlate hjemlandet, er kvalifikasjonspassene svært nyttige. De er ikke magiske dokument, men flyktningen får en vurdering av kvalifikasjonen han eller hun bringer med seg, sier Nybø.

I år bevilget regjeringen 1.5 millioner kroner til arbeidet med kvalifikasjonspasset, og Nybø sier at de vil videreføre støtten i 2020 på minst samme nivå.

Statsråd Iselin Nybø på UNESCOs generalkonferanse. Her sammen med Norges ambassadør til UNESCO, Per Egil Selvaag. Tidligere statsråd og leder i Den norske UNESCO-kommisjonen Tora Aasland i bakgrunnen sammen med NOKUTs Stig Arne Skjerven.
Statsråd Iselin Nybø på UNESCOs generalkonferanse. Her sammen med Norges ambassadør til UNESCO, Per Egil Selvaag. Tidligere statsråd og leder i Den norske UNESCO-kommisjonen Tora Aasland i bakgrunnen sammen med NOKUTs Stig Arne Skjerven.