Historisk arkiv

Nå styrkes norsk terrorberedskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Når det nasjonale beredskapssenteret står klart til høsten vil Norges evne til å håndtere terror og alvorlig kriminalitet være sterkere enn noensinne.

Denne uken fremla PST sin årlige trusselvurdering, hvor terrorangrep vurderes som en av de mest alvorlige truslene. Når det nasjonale beredskapssenteret står klart til høsten vil Norges evne til å håndtere terror og alvorlig kriminalitet være sterkere enn noensinne.

Økende trussel

Antall terrorhandlinger i Vesten ble mer enn doblet fra 2018 til 2019 ifølge PST.

Trusselen fra høyreekstremisme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av fjoråret, og resulterte i ett terrorangrep.

Viktig verktøy og ledesnor

PSTs trusselvurdering er et viktig verktøy for å ha en best mulig forståelse av de sikkerhetsutfordringene vi står ovenfor. Men for at du og jeg skal føle trygghet i hverdagen må vi også ha et politi som har det de trenger når det gjelder bemanning, utstyr, kompetanse og samarbeid med andre.

Etter tragedien 22. juli 2011 ble det gjort en grundig gjennomgang av norsk politi. Vi var ikke godt nok organisert og rustet for å møte de truslene og den alvorlige kriminaliteten vi står overfor i dag.

Men siden den gang har mye blitt gjort for å styrke det vi kaller norsk politiberedskaps tre bærebjelker:

1. Grunnberedskap er blitt styrket i hele landet. Dette er blant annet gjort gjennom politireformen - vi har fått større og sterkere politidistrikt og operasjonssentraler. Det har vært en stor satsing på å utdanne og ansette flere polititjenestepersoner, og innen 2020 når vi målet om to tjenestepersoner per tusen innbygger. Treningsmengden til politiets innsatspersonell har økt, det samme har antall innsatspersonell med mer spesialiserte oppgaver. Alle politidistrikt skal ha godt trent personell som kan håndtere krevende hendelser.

2. De nasjonale beredskapsressursene har blitt styrket slik at de nå har en reell kapasitet i et større geografisk område. Beredskapstroppen har økt med nærmere 60 prosent og er nå tilgjengelig på fem minutters responstid.

Vi har anskaffet tre nye politihelikoptre som har transportkapasitet og vil styrke innsatsevnen til politiet i hele Sør-Norge.

Beredskapssenteret vil, når det står klart til høsten, samle alle de nasjonale beredskapsressursene på ett sted. Med kort responstid, umiddelbar tilgang på helikoptertransport og med riktig utstyr, vil det medføre en vesentlig styrking av den nasjonale beredskapen.

3. Politiets samarbeid med andre nødetater og Forsvaret er utvidet og styrket. I 2015 fikk vi nasjonal prosedyre om nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold, også kalt PLIVO.

Alt innsatspersonell i nødetatene har gjennomgått opplæring og det øves jevnlig lokalt. Det er opprettet en årlig nasjonal kontra-terrorøvelse, som politiet har ansvaret for å lede og gjennomføre med støtte fra Forsvaret og andre samarbeidspartnere. I 2017 trådte den nye bistandsinstruksen i kraft. Den sikrer at beslutninger om bistand fra Forsvaret til politiet kan tas så raskt som mulig i en krisesituasjon.

I 2018 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom norsk og svensk politi sine spesielle innsatsenheter - vi vil kunne anmode om bistand fra hverandres nasjonale beredskapsressurser i situasjoner som terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet.

Forebygging i kampen mot terror

Målrettet og bred innsats for å forebygge er også en viktig del av kampen mot terror. Den norske handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i 2014, og har tiltak rettet mot alle former for ekstremisme. Et viktig mål her er å fange opp personer i risikosonen og møte dem med tiltak som virker.

Derfor jobber vi kontinuerlig med å forsikre oss om at vi, gitt utviklingen i trusselbildet, har de nødvendige tiltakene på plass.

PSTs trusselvurdering tar også med spionasje samt digital kartlegging og sabotasje som noen av de mest alvorlige truslene. Vi vet at det pågår kontinuerlig etterretningsvirksomhet og annen sikkerhetstruende virksomhet for å få informasjon om eller tilgang til mange av våre verdier.

Digital tilnærming

Det digitale rom gir trusselaktører økt mulighet til å begå datainnbrudd, drive spionasje, utføre dataangrep og gjennomføre påvirkningskampanjer.

Implementering av sikkerhetsloven og videreutvikling av Nasjonalt cybersikkerhetssenter vil styrke sikkerhetsarbeidet mellom myndigheter og virksomheter, på tvers av samfunnssektorene.

Styrking av norsk politiberedskap, oppfølging av sikkerhetsloven og kontinuerlig forebyggende arbeid mot radikalisering bidrar til at vi i 2020 står sterkere rustet til å håndtere de utfordringer vi møter når det gjelder terrorisme.

Men det er aldri noen garanti for at terror ikke kan skje. Vi vil derfor fortsatt ha arbeidet for forebygging og håndtering av terrorisme høyt på vår agenda.