Næringslivet er gode til å se muligheter

Tale holdt av klima- og miljøminister Tine Sundtoft ved lanseringen av rapporten: "Norge 203040 – Forretningsmuligheter" på Lysaker, 20.10.2015. (Sjekkes mot framføring)

Kjære dere. 

Tusen takk for et solid og motiverende innspill.

Dere retter søkelyset mot hvordan næringslivet kan bidra. Dere foreslår lønnsomme løsninger i en verden i endring. Slik viser dere lederskap. Lederskap i det grønne skiftet.

Næringslivet er gode til å se muligheter.

Dere ser at mulighetene nettopp ligger i å satse på klima, energi og ressurseffektive løsninger. Det gjør en klima- og miljøminister glad.

Dere ser mulighetene som ligger i en verden med stadig strengere klimapolitikk.  Det gjør meg optimistisk med tanke på omstillingen som Norges skal gjennom.

Denne optimismen vil jeg ta med meg til Paris. Der vil vi forsøke å oppnå enighet om en ny klimaavtale som vil gjelde fra 2020. En avtale som nettopp skal bidra til at det blir stadig mer lønnsomt å satse grønt. Vi vil vise at det er mulig å redusere utslipp samtidig som vi sikrer økonomisk vekt.

Men som statsministeren sa: Klimamålene som legges frem i Paris vil ikke være nok til å nå togradersmålet alene. Og det er nettopp derfor Norge vil at avtalen i Paris skal pålegge landene en stadig økning av ambisjonene.  

Norge -- og vår viktigste handelspartner, EU -- sier vi vil ta grep for å redusere karbonintensiteten og kutte utslipp.  Det gjør også andre av verdens store økonomier. Det kommer ikke til å skje av seg selv. Grønn og miljøvennlig produksjon vil gi konkurransefortrinn fremover.

Da er det viktig at norsk næringsliv er klare til å gripe de mulighetene som kommer. For å være i front peker dere på viktigheten av forutsigbarhet. Her har vi politikere et ansvar. Forutsigbarhet gir vi nettopp ved å fremme et ambisiøst klimamål for 2030. Kompasset viser at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Jeg tror norsk næringsliv er godt posisjonert. Norge var tidlig ute med å innføre incentiver for å vri utviklingen bort fra dyre utslipp og mot nye og grønnere løsninger.

I dag er over 80 prosent av de norske utslippene pålagt karbonprising. For enkelte sektorer er denne prisingen blant de høyeste i verden.

Samtidig stiller norsk næringsliv med konkurransefortrinn som ren kraft, høy produktivitet, høyt utdannet arbeidskraft og en tillitsbasert kultur.  Slik har næringslivet alle muligheter til å lykkes.

Regjeringen ønsker høy fart på innovasjon og utvikling. Vi vil legge til rette for at flere grønne løsninger kommer opp fra tegnebrettet. Vi foreslår å øke Forskningsrådets rammer til forskningssenterene for miljøvennlig energi. Vi vil styrke både Klima og energifondet og Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge.

Dere trekker frem særlig tre mulighetsområder i det grønne skiftet: høyteknologisk industri, elektrisk mobilitet som el-ferger og biler, og bioøkonomi. Samtidig er dere åpne for at det også kan være potensiale for grønn konkurransekraft på flere andre områder. 

Vi tenker mye likt. Blant annet er utvikling av lavutslippsteknologi i industrien en av regjeringens fem innsatsområder i klimapolitikken. Det samme er satsing på fornybar energi, CO2- håndtering, grønn skipsfart og transport.

Men heller ikke Regjeringen vet hvilke områder i det grønne skiftet vi kommer til å lykkes best med i fremtiden. Det vi vet, er at vi må utnytte de fortrinnene vi har.

Norge har rike naturressurser med et stort potensial. Regjeringen vil legge fram en nasjonal strategi for bioøkonomi..

Gjennom en målrettet og koordinert innsats kan Norge være en viktig bidragsyter i utviklingen av denne delen av økonomien globalt. Dere er godt posisjonert til å bidra, blant annet ved å etterspørre fornybart drivstoff. 

Regjeringen har allerede styrket sitt arbeid for å legge til rette for grønn omstilling og grønn konkurransekraft. Vi ønsker å sikre at vi har en helhetlig politikk og vil legge fram en strategi for grønn konkurransekraft i løpet av 2017.

For å hjelpe til i dette arbeidet oppnevnte Regjeringen i juni i år et ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Utvalget skal fremme en overordnet strategi for grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Nasjonale og internasjonale rammebetingelser, utfordringer og muligheter skal vurderes.

Utvalget vil i løpet av utredningsperioden aktivt engasjere næringsliv, arbeidslivs- og næringslivsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og andre relevante aktører. Jeg vet at de snart vi motta rapporten fra dere, og dermed ta den med i sine vurderinger.

Veien mot lavutslippssamfunnet handler om å få næringspolitikk og klimapolitikk til å gå hånd i hånd.  Det har dere - gjennom det jeg har sett i dag - vist at dere har forstått.