Historisk arkiv

Næringspolitikk for omstilling og grønn verdiskapning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsministerens innlegg på Tømmer og marked 2019-konferansen.

Sjekkes mot fremføring


Skogens venner,

Takk for sist! Det er veldig hyggelig å være her igjen.

Da jeg var her i fjor lovte jeg å komme tilbake. Vi politikere holder altså noe av det vi lover. Men jeg lovte også noe mer. Nemlig at dersom jeg ble invitert tilbake skulle jeg fortelle hva vi har gjort siden sist. Som skognæringen nyter godt av!

Regjeringslaget er som kjent utvidet med både en grønn og en gul spiller.  Vi har derfor en ny regjeringsplattform. Regjeringens hovedmål ligger likevel fast:

Vi skal skape et bærekraftig velferdssamfunn.

Det handler fortsatt om arbeidsplasser og omstilling. Om å ta i bruk ny teknologi, om å satse på forskning og innovasjon. Om å sette klima først.

Noe jeg sa i fjor, som fortsatt gjelder, er at min jobb som næringsminister er å legge til rette for verdiskaping.

Så er det landbruksministeren som er skogens dronning. Skogstrategier er det derfor hun som kan best.

Det jeg imidlertid kan si er at regjeringen følger opp Skog22 - skognæringens egen strategi. Her står satsing på vei og bane, skattelettelser til næringslivet og forskning og innovasjon sentralt.  Skogmeldingen, bio-økonomistrategien, klimameldingen og regjeringens strategi for grønn konkurransekraft støtter alle opp om skog- og trenæringen. Landbruksministeren vil om ikke lenge fremme en strategi for økt forsknings og – innovasjonsaktivitet i skognæringen og økt etterspørsel etter grønne trebaserte produkter.

Siden jeg var her sist har tømmerprisene økt og Viken Skog kan melde om at aldri før har det vært avvirket så mye tømmer som i 2018. Bergene Holm har planer om store investeringer i trelast og i en fullskala fabrikk for biobasert råolje i Åmli i Aust-Agder. Et av flaggskipene i norsk skogindustri - Moelven leverte i 2018 sitt beste fjerde kvartal noensinne.  Det må være mange fornøyde skogeiere her i dag.

Så er min jobb er å sørge for at skognæringen, og alle andre næringer, har et best mulig klima for å skape arbeidsplasser og gi norsk økonomi flere ben å stå på. Samtidig som vi tar vare på klimaet. Min jobb er å sørge for at bedrifter – små og store - kan bruke tiden sin på det de kan best: å skape verdier og arbeidsplasser. Så må andre gjøre sin jobb.

Jeg skal i hvert fall gjøre min!

Treffsikre virkemidler

Vi har en velfylt verktøykasse. Likevel - siden jeg var her sist har jeg begynt å rydde i "det næringsrettede virkemiddelapparatet". Altså verktøykassa vår. Hva betyr det?

Jo, et av mine viktigste politiske prosjekt som næringsminister er å sørge for treffsikre virkemidler.

At offentlige penger brukes effektivt. Mitt og regjeringens mål er at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa. Da må virkemidlene for forskning og innovasjon være best mulig.  

Bedriftene skal få enda bedre tilgang på kunnskap og kapital. For uten investeringer, ingen industri. Dette er viktig for oss – og for dere. 

Arbeidet er nå i gang og skal være avsluttet i 2020.

Dette vil selvsagt også komme skognæringen til gode.

En sterk satsing på forskning og innovasjon gir et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne arbeidsplasser.  

I statsbudsjettet for 2019 bevilges det nesten 10 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon. Det er dobbelt så mye som da vi tok over i 2013.

Og så har vi Skattefunn. Som har hatt kraftig vekst siste årene. Rykende ferske tall viser skattefradrag på 4,5 milliarder kroner for 2018.

Det gir store muligheter for de mange distriktsbedriftene i skognæringen til å innovere og sikre fremtidig lønnsom produksjon.

Vi satser på åpne landsdekkende programmer hvor skogindustrien har lik tilgang som alle andre næringer.

Vi har allerede flere suksesshistorier:

Vi har Splitkon – Skandinavias største massivtrefabrikk. Etter godt samarbeid mellom eiere, Innovasjon Norge, Siva og Sparebank 1 Ringerike Hadeland er fabrikken på plass, antall ansatte er tredoblet på under et år og har nå passert 40.

Og så har vi Hunton Fiber. Som har deltatt i innovasjonsprosjekter i regi av Norges forskningsråd. Dette var utvilsomt viktig for beslutning om investering i ny fabrikk.

Forhåpentligvis får vi enda flere slike historier når verktøykassa er ferdigryddet i 2020.

Klima

Riktige verktøy er vel og bra. Men hva skal vi med verktøy dersom vi ikke tar vare på klimaet?

Klima er vår tids viktigste utfordring.

Alle næringer må forholde seg til klima. De som ikke omstiller og satser på mer klimavennlig produksjon vil få problemer.

Her har skogindustrien et kjempefortrinn- dere er jo allerede grønne! Dere lager produkter av et klimavennlig materiale. Men dere får konkurranse og må utnytte fortrinnet godt. I min hjemregion har prosessindustrien satt seg som mål å bli verdens første klimapositive region.

Skogens fortrinn må brukes aktivt dersom vi skal komme i mål i klimakampen og dersom vi skal skape verdier. Ikke minst blir det viktig å erstatte produkter basert på fossile ressurser som olje og gass, med produkter basert på trevirke.

Men fremover holder det ikke at skogindustrien er grønn. Den må også være nyskapende.

Mellom E6 og Mjøsa i Brumunddal bygges "Mjøstårnet»- byggekunst i verdensklasse. Når det står ferdig blir det verdens høyeste trehus. 81 meter høyt – bygd med limtre og annet kortreist trevirke. Det er grønt skifte i praksis!

Og jeg må jo nevne Borregaard (i år også), som utvikler stadig nye produkter fra treet. De er eneste produsent i verden av naturlig vanillin, som gir smak til sjokolade og bakverk, og duft til parfyme.   Med 90 prosent lavere karbonavtrykk enn å produsere det samme av petroleum.

Det er bare ett eksempel på at forskning og utvikling, hi-tech produksjonsmetoder og fremoverlente bedrifter både gir høyere verdiskaping og bidrar til å løse samfunnsproblemer.
 

Kompetent faglært arbeidskraft

Vi jobber også med en kompetansereform for å sikre at ingen går ut på dato i arbeidslivet og i det digitale kappløpet.

Jeg vet at skognæringener helt avhengig av god faglært arbeidskraft.

For å gjøre jobben – og for å utvikle den.

Vi fortsetter derfor å styrke yrkesfagene.

En tidligere kunnskapsminister, han var veldig flink faktisk - han var veldig opptatt av det.

Og regjeringen har vært opptatt av det over flere år sammen med partene i arbeidslivet.

Nå ser vi for første gang på lenge at søkningen til yrkesfagene går opp.

Hvorfor er det viktig? Jo, fordi ryggraden til veldig mye av næringslivet, i skognæringen, innenfor service og industri, handel og bygg og anlegg – er at vi har gode fagarbeidere.

Unge mennesker må se karrieremuligheter i skognæringen.  Vi må løfte sammen og fremsnakke mulighetene i skognæringen. 

Her må jeg fremheve Moelven - blant de aller beste bedriftene vi har. De satser på å rekruttere og videreutvikle motiverte lærlinger og har et eget traineeprogram. 

Også på Norske Skog Saugbrugs i Halden og på fabrikken i Skogn satses det sterkt på lærlinger - for å bygge konkurransekraft i  bedriftene. Det er bra!

Og Borregaard da, som har 50 lærlinger. Og flere skal det bli! Så sent som i forrige uke inviterte de 10. klassinger for å informere om lærlingordning, fagområder og karrieremuligheter verdens mest avanserte bio- raffineri.

 

Digitalisering

Det blir ikke noe grønt skifte uten et digitalt skifte.

Her er ikke skognæringen noe unntak.

Norske bedrifter har et godt utgangspunkt. Heldigvis er det god teknologiaksept i norsk næringsliv. Og det er ingen grunn til at skognæringen vil ligge etter. I fjor- nettopp på denne konferansen - satt jeg i en kjempestor hugstmaskin fullstappet av teknologi!

Skogindustrien vil digitaliseres og robotiseres. Dette gir rom for nye og smarte produkter. Digitalisering i skognæringen vil innebære mer presis høsting, mindre svinn og mer effektiv produksjon. Og bedre logistikk.

I fremtiden vil det knapt bli bygd en ny fabrikk med råstoff fra skogen uten massiv bruk av digital teknologi.   

Kort sagt – fremtidens skognæring vil utnytte tømmerstokken bedre og vi får flere produkter av hvert tre.  Teknologien gir større fleksibilitet og reduserer lønnskostnadens betydning. Huntons nye fabrikk på Gjøvik (som jeg nevnte tidligere) er et godt eksempel på dette. De flyttet hjem produksjon. 

Vi skal øke det digitale tempoet, i industrien, i hele næringslivet, i skolen, hele landet.

Nå har vi fått Norges første digitaliseringsminister!

Det er ikke svaret på alt, men sier litt om hvor høyt regjeringen prioriterer digitalisering.

Å henge med i digitaliseringen er en grunnbetingelse for både konkurransekraft og bærekraft i framtiden.

***

Så hvordan lykkes skognæringen?

Svaret på det vet dere kort og godt aller best selv.

Men la det ikke være tvil: Skognæringen er stadig viktig for arbeidsplasser, for bosetting, for klimaet, for norsk økonomi. Dere må fortsette å satse på utvikling.

I år som i fjor er mitt budskap til dere:

Regjeringens mål er å skape et bærekraftig velferdssamfunn. At vi har utvidet oss endrer ikke målet. Tvert imot, innsatsen forsterkes.

Vi må fortsatt omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre landet flere ben å stå på.

Her trenger vi skognæringen.

Vi skal fortsatt legge til rette slik at dere kan gjøre det dere kan best. Nemlig skape grønne verdier fra skogen.

Takk for meg.