Næringsrådens sommerbrev

Kommisjonen forbereder nå meldinger for flaggskipsinitiativene i Europa 2020-strategien. Meldingen om den digitale agenda er fremlagt, og de øvrige meldingene presenteres i løpet av høsten. I sommerbrevet fra næringsråden berøres dessuten industripolitikk, innovasjon og råvareinitiativet som knyttes til meldingen om et ressurseffektivt Europa.

Politiske besøk til Brussel
Nærings-og handelsminister Trond Giske har nylig gjennomført 2 besøk i Brussel. 23. juni møtte han kommissær Michel Barnier med ansvar for det indre marked og kommissær Siim Kallas med ansvar for maritim transport og diskuterte sentrale spørsmål innenfor kommissærenes ansvarsområder.

14. og 15. juni deltok statsråden i det uformelle ministerrådsmøtet i konkurranseevnerådet i Louvain-la-Neuve etter invitasjon fra det belgiske formannskapet. Temaene for møtet var en fremtidsrettet bærekraftig industripolitikk og innovasjonspolitikk.

Spania avslutter sitt presidentskap - Belgia tar over

Starten på det spanske formannskapet som utløp 30. juni, ble preget av forsinkelser med å besette stillingene som president i Rådet og EUs høyrepresentant og tiltredelsen av den nye Kommisjonen samtidig som Lisboatraktaten skulle implementeres. I tillegg har arbeidet for å håndtere den økonomiske og finansielle krisen, ikke minst problemene i eurosamarbeidet, krevd stort engasjement.

 

Programmet for det belgiske formannskapet fokuserer på behovet for EU om å komme i gang med tiltak som bidrar til å komme igjennom den aktuelle økonomiske og finansielle krisen. Det er ønske om å utnytte Lisboatraktaten og de nye institusjonene til fremme av europeisk utvikling med styrking av Stabilitets- og Vekstpakten og bedre økonomisk styring. For Belgia er det viktig at Europa fremstår med en mer enhetlig ekstern politikk. Innenfor finanssektoren vil implementering av nye forordringer og overvåkningsstrukturer bli særlig prioritert.   

For Belgia vil det bli en hovedoppgave å starte implementeringen av Europa 2020 strategien i samspill med Kommisjonen og Europaparlamentet for å legge grunnlaget for økt sysselsetting, innovasjon og utdanning, samt gjennomføring av ambisiøse klimamål og styrket sosial utjevning. Se nærmere omtale av Europa 2020-strategien.

Europa 2020-strategien

Etter at Det Europeiske Rådet (DER) i juni vedtok strategien om bærekraftig, innovativ og inkluderende vekst med konkrete mål for sysselsetting, forskning, klima/miljø, utdanning og sosial inkludering, er Kommisjonen nå i gang med å utvikle meldinger og initiativ i forhold til sentrale element i strategien (flaskehalser, flaggskipsinitiativ etc.). Denne prosessen inkluderer engasjement av en rekke faglige Råd og relevante komiteer i Europaparlamentet. Her vil noen sentrale initiativ bli omtalt.

 

Det indre marked: Et velfungerende og bedre utviklet internt marked fremstår som en forutsetning for at EU skal kunne lykkes med sin nye vekststrategi i en situasjon hvor EU-landenes budsjettsituasjon begrenser mulighetene til å føre en aktiv finanspolitikk. I sin rapport til Kommisjonen om relansering av det indre marked foreslår tidligere konkurransekommissær Monti at det søkes etablert politisk enighet om en størst mulig tiltakspakke. Også fra Europaparlamentets indre markeds komité er det kommet innspill (Grech-rapporten) som foreslår utarbeidelse av en Single Market Act.

Kommissær Barnier leder nå en gruppe på 10 kommissærer i utarbeidelsen av meldingen som forventes presentert i første halvdel av oktober. Kommisjonen har identifisert over hundre områder hvor det er flaskehalser eller mangler som legger begrensninger på potensialet for utnyttelsen av det indre marked.

Kommisjonen forventes å fremlegge en pakke av tiltak. Det blir spennende å se hvilket ambisjonsnivå man velger å legge seg på. Følgende fokuseringsområder forventes dekket i meldingen:

·         Forslag rettet mot bedriftenes behov med vektlegging av SMB, bl.a. forslag om immaterielle rettigheter og europeisk patent, tjenester, offentlige innkjøp knyttet til innovasjon og standardisering.

·         Forslag rette mot forbrukere og innbyggere, herunder tjenester av allmenn interesse, sosiale tjenester, bekjempelse av diskriminering av forbrukere og fremme av mobilitet.

·         Tiltak for samarbeid og implementering av det indre marked gjennom styrking av SOLVIT, enhetlige kontaktpunkt, tvisteløsningsordninger og styrket håndhevelse.

Med utgangspunkt i de økonomiske utfordringene EU står overfor er det avgjørende for Kommisjonen at forslagene får nødvendig tilslutning som sikrer en rask beslutningsprosess. Et godt samarbeid med Formannskapet/Rådet og Europaparlamentet vil være helt avgjørende.    

 

En fremtidsrettet industripolitikk: Kommisjonens industrimelding vil bli presentert tidlig i oktober. Det forventes at meldingen vil ta opp spørsmål både av horisontal karakter og mer sektorrelaterte initiativ.

For å utvikle en sterk, konkurransekraftig og diversifisert industri anses det nødvendig med en ny industripolitisk tilnærming. En vekstmodell for EUs økonomi inkluderer perspektivet om utvikling av en dynamisk, bærekraftig og innovativ industriell basis som bidrar til stimulering av sysselsetting bl.a. innen digital virksomhet og næringsrelaterte tjenester.

Følgende industrielle utfordringer og behov anses felles for hele industrien:

·         Oppgradering av det indre marked med bedre retthåndhevelse, markedsovervåking og regelverksforenkling;

·         Utnyttelse av internasjonale markedsmuligheter for å møte økt globale konkurranse gjennom forbedret markedsadgang, tilgang på råmaterialer, utvikling av internasjonalt samarbeid om regelverk basert på høye europeiske standarder og støtte til internasjonalisering av SMB;

·         Teknologiutvikling, IKT og innovasjon;

·         Forbedring av energi- og ressurseffektivisering, overgang til lavkarbon økonomi, tilgang på råmaterialer, substitusjon og resirkulering;

·         Tilrettelegging for restrukturering og bedre tilgang til finansiering

·         Mangel på utdanning og ferdigheter og behov for tilpasning til nye yrker;

·         Utvikling av rammebetingelser som fremmer næringsvirksomhet og entreprenørskap. Økt betydning av næringsrelaterte tjenester;

·         Utfordringer i forhold til demografiske endringer og krav til forbedret helse og sosial sikkerhet.

 

De fleste medlemslandene er i favør av en mest mulig horisontal industripolitikk, mens noen land, herunder Frankrike, også legger vekt på mer sektorspesifikk tilnærming. Selv om horisontal tilnærming forventes lagt til grunn som hovedprinsipp, vil dette ikke nødvendigvis stå i motsetning til at Kommisjonen legger opp til nærmere koordinering og samarbeid med medlemslandene innen ulike sektorer for å analysere situasjonen og utvikle nødvendige politiske tiltak for å bedre konkurranseevne og ressurseffektivitet.

Innovasjonsunionen: Innovasjonsmeldingen vil bli presentert i september. Den vil utgjøre et viktig underlag for diskusjonen om forskning og innovasjon innenfor rammen av Europa 2020 strategien i Det Europeiske Råd i desember. Dette reflekterer at kunnskapstriangelet ble tillagt stor vekt for styrkingen av Europas konkurranseevne og utviklingen av en grønn økonomi.

Under møtet i det uformelle konkurranseevnerådet 14. og 15. juli presenterte forskningskommissær Geoghegan-Quinn de første elementene av en forsknings- og innovasjonsplan for diskusjon med industri- og forskningsministrene.

Følgende innspill og prioriteringer relatert til innovasjonsmeldingen ble drøftet:

·         Behov for rask bedring i finansieringen av forskning, utvikling og innovasjon, herunder program for høyrisikoprosjekt, etablering av europeisk fond for risikovillig kapital, en ordning med innovasjonslån i regi av EIB og EIF, særlig rettet mot SMB;

·         Fjerning av hindringer innen det indre marked, særlig beslutning om europeisk patent, standardisering i forhold til ny teknologi, anvendelse av offentlige innkjøp til teknologiutvikling og utnyttelse av SMBs rolle i innovasjonskjeden;

·         Forbedring av rammeverk for partnerskap og optimalisering av rammebetingelsene gjennom styrking og forenkling av bruken av eksisterende instrument til forskning og industri. Utvikling av kreative næringer forventes å få spesiell oppmerksomhet.

·         Bred forståelse av innovasjon som inkluderer sosial og miljørelatert innovasjon og fører til konkrete resultat for innbyggerne i form av økt livskvalitet.

Den digitale agenda: Kommissær Kroes la i slutten av mai frem sin melding om den digitale agenda som et av flaggskipsinitiativene i Europa 2020-strategien. Følgende risikoområder ble identifisert: Fragmenterte digitale markeder, mangel på interoperabilitet, økende nettkriminalitet og risiko for lav tillit til nettverk, mangel på investeringer i nye nettverk, mangel på dataferdigheter, manglende svar på samfunnsmessige utfordringer, samt utilstrekkelig satsing på forskning og innovasjon.  Til hver av disse utfordringene foreslås en rekke konkrete tiltak, som skal følges opp fra EU og/eller medlemslandene.

Maritim sektor 

EUs maritime transportstrategi 2018 ses i sammenheng med den overordnede Europa 2020-strategien. Spørsmålet er hvordan sikre den europeiske skipsfartsnæringens langsiktige bærekraft og utvikle en suksesstrategi som bidrar til et effektivt europeisk maritimt transportsystem og bedrer konkurranseevnen til europeisk skipsfartsnæring.

På skipsfartskonferansen i København i juni presenterte dir. Karamitsos i DG Mare handlingsområdene i arbeidet med den nye maritime strategien med fokus på planlagte tiltak i følgende 6 hovedpunkter:

1.       Europeisk skipsfart i et globalt marked

-          Etablering av konkurransedyktige retningslinjer for statsstøtte og tilnærming av konkurransereglene globalt

-          Støtte til liberalisering av maritim handel gjennom WTO og bilaterale avtaler

-          Utvikling av dialog mellom de viktigste skipsfarts- og handelspartnerne

2.       Menneskelige ressurser

-          Rask ratifisering av den maritime arbeidskonvensjonen og støtte til STCW gjennomgang

-          Bruk av e-maritim (helse, læring og sosiale nettverk) for å øke livskvaliteten om bord

-          Sosial agenda for å fremme maritim sysselsetting, livslange karriereveier og arbeids- og levevilkår

3.       Fremme av kvalitetsskipsfart

-          Premiering av miljøvennlig skipsfart

-          Implementering av 3. maritime sikkerhetspakken

-          Tiltak for å bekjempe piratvirksomhet og andre trusler

-          Styrking av EMSAs kapasitet til å gi teknisk assistanse og støtte

4.       Internasjonalt samarbeid

-          Fremme EUs status og synlighet i IMO, herunder rollen som initiativtaker for vedtak av internasjonale regler og standarder

-          Fremme raskere implementering av IMO instrument og oppfølging av IMO anbefalinger internasjonalt

-          Styrke samarbeidet med alle kvalitetsorienterte land

5.       Utnyttelse av potensialet for nærskipsfart

-          Utvikle maritimt transportområde uten barrierer

-          E-maritim anvendelse, transportlogistikk og forenklede prosedyrer

6.       Forskning og innovasjon

-          Fremme e-maritime tjenester

-          Støtte til innovasjon og utvikling av ny teknologi

 

Et veikart for implementering av strategien med definering av prioriterte tiltak og tidsangivelse for gjennomføringen vil bli utarbeidet.

I sitt formannskapsprogram vil Belgia prioritere maritim transport med spesiell fokus på nærskipsfart og intermodal transportlogistikk. Dette reflekteres i valg av tema for det uformelle transportministermøtet i Antwerpen 15. september som vil være forskjellige aspekter ved nærskipsfart og tilknytning til EUs distribusjonsnettverk, særlig jernbane og innenlandsk vanntransportsystem. Norge er invitert til møtet.

 

Europaparlamentet vedtok 6. juli det fremforhandlede kompromisset med Rådet og Kommisjonen om passasjerrettigheter for båtpassasjerer, regler som dermed vil gjelde fra 2012. Samme dag ble det også gjort vedtak om kompromisset om forenklede rapporteringsformaliteter for skip som legger til og forlater EUs havner. Alle rapporteringsformaliteter skal kunne aksepteres i elektronisk format i EUs havner innen 1. juni 2015 for hurtig og forenklet informasjonsutveksling mellom skip og havner.

 

Europeisk verftsindustri (CESA): CESA håpet under det spanske formannskapet å få den vanskelige situasjonen til europeisk verftsindustri på agendaen i Konkurranseevnerådet. I april ble det organisert en regional konferanse i Bilbao for å drøfte industriens utfordringer. Norsk deltakelse ble avlyst pga askeskyen.

 

Fornyelse av skipsflåten i Europa i samsvar med EUs miljøretningslinjer, styrking av nasjonale finansieringsinstrument og utvikling av komplementær finansiering på EU-nivå, forlengelse av det midlertidige statsstøtteregelverket utover 2010 og videreføring og styrking av det spesielle statsstøtteregelverket for verftsindustrien utover 2011 var noen av forslagene som inngikk i konklusjonene.

 

På konkurranseevnerådet 25. mai ble LeaderSHIP 2015 satt på agendaen under ”other business” i form av et innspill fra det spanske formannskapet. Verftsindustriens betydning og spesielle utfordringer ble beskrevet, og det ble referert til konklusjonene fra Bilbaokonferansen.

 

24. juni ble det arrangert en høring i Europaparlamentet om verftsindustriens situasjon i Europa. Det arbeides også med å få gjenopptatt forhandlingene om de internasjonale rammevilkårene for verftsindustrien i OECD.

 

EUs råvareinitiativ

På grunn av den økende bekymringen for tilgangen av kritiske råvarer/mineraler har Kommisjonen etter anmodning fra Rådet igangsatt et arbeid for å kartlegge situasjonen. I januar ble det arrangert et bredt anlagt møte mellom norsk bergindustri/norske myndigheter og de ansvarlige for arbeidet i Kommisjonen for å orientere om norsk bergindustri, ressursgrunnlag og regelverk.

 

Etter at Kommisjonen medio juni la frem to rapporter om 1) Tilgang på kritiske råvarer for EU og 2) Behovet for forbedring av rammebetingelsene for utvinning av mineraler i EU, ble det arrangert et oppfølgingsmøte 29. Juni. Kommisjonen er svært interessert i å følge opp dialogen med Norge og norsk bergindustri på et område som har fått stor oppmerksomhet også i diskusjonen om EU fremtidige industripolitikk og ikke minst relatert til fremtidig teknologiutvikling.

 

Romfart

Galileo står på agendaen for transportrådsmøtet i oktober. Da forventes Kommisjonens midtveisgjennomgang av programmet å foreligge. Kommisjonen arbeider med å utarbeide en handlingsplan for å sikre gjennomføringen av programmet i henhold til tidsplanen, dvs. 2014. Undertegningen av Galileo-programmet med Norge vil finne sted i september.

 

GMES: Etter 1. Lesning i Europaparlamentet er det nå enighet om reguleringen for det europeiske jordobservasjonsprogrammet GMES og operasjonen for perioden 2011-2013.

Reiseliv

Lisboa-traktatens etablering av en ny legal basis for reiseliv i EU, har i den aktuelle vanskelige økonomiske situasjonen inspirert til en omfattende diskusjon om denne industriens potensial og betydning for sysselsetting og utvikling av SMB.

I begynnelsen av juli presenterte Kommisjonen en melding med tittelen ”Europa nr. 1 turist destinasjon i verden – en ny politisk ramme for reiselivet i Europa” med adresse til Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionalkomiteen. Meldingen trekker opp fire handlingsakser:

  • Stimulere konkurranseevnen i den europeiske reiselivssektoren bl.a. gjennom innovasjon og økt anvendelse av IKT;
  • Fremme utviklingen av bærekraftig høykvalitetsturisme;
  • Konsolidere bildet og profilen av Europa som en samling av bærekraftige høykvalitetsdestinasjoner bl.a. gjennom portalen visiteurope.com;
  • Maksimere potensialet til fremme av reiselivssektoren gjennom EUs politiske og finansielle instrument.

Det kan forventes at Kommisjonen vil bli bedt av Rådet om å videreutvikle konkrete forslag og initiativ i forkant av det Europeiske Reiselivsforumet som vil finne sted 18. og 19. november.