Historisk arkiv

Norsk ekspert kartlegger forskningsaktiviteten i Europa

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Av praktikant Julie Johnsen

Aud-Helen Alming jobber blant annet med å kartlegge forskningsaktiviteten i Europa. Det gjør hun som nasjonal ekspert i Europakommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon.

Aud-Helen Alming jobber som nasjonal ekspert i generaldirektoratet for forskning og innovasjon

Aud-Helen Alming jobber som nasjonal ekspert i avdelingen for avanserte materialer og nanoteknologi (advanced materials and  nano technologies) i generaldirektoratet for forskning og innovasjon, utsendt fra Norges forskningsråd. Som utdannet maskiningeniør med bakgrunn fra blant annet petroleumsforskning var det noe tilfeldig at hun endte opp i Brussel, der hun nå jobber med å følge opp arbeid med å kartlegge forskningsaktivitet innenfor avanserte materialer.  

Et generaldirektorat i endring

Generaldirektoratet for forskning og innovasjon (Directorate General for Research and Innovation, DG RTD) har ansvaret for utformingen av EUs forskning- og innovasjonspolitikk. Da Alming startet i DG RTD, var generaldirektoratet strukturert og opererte på mange måter som det norske forskningsrådet og andre nasjonale forskningsinstitusjoner. Dette er i ferd med å endre seg.

– Tidligere har man utlyst forskningsmidler, fulgt opp prosjekter og skrevet strategi for forskning. Nå er DG Research i ferd med å gjøres om til en såkalt ‘policy making DG’. Dette betyr at prosjektoppfølging i økende grad vil settes ut til byråer, med unntak av prosjekter innenfor sektorene helse og ‘key enabling technology’, herunder avanserte materialer og nanoteknologi.

Almings avdeling blir derfor spesiell i den forstand at den kommer til å fortsette med å følge opp prosjekter under rammeprogrammet for forskning og innovasjon: Horisont2020.  

Varierte arbeidsoppgaver

Alming forteller at nasjonale eksperter i generaldirektoratet for forskning og innovasjon har varierte arbeidsoppgaver. Offisielt kan de ikke følge opp prosjekter, men de kan for eksempel jobbe med å kartlegge europeisk forskningsaktivitet på ulike fagfelt. Alming har for eksempel gjennomgått sin avdelings portefølje for å forsøke å kartlegge hvilke forskningsprosjekter som har demonstrasjonsaktiviteter, det vil si hvilke prosjekter som kan ha  markedspotensial.

– Jeg har også sett på hvilke norske deltakere som er med i avdelingens portefølje. SINTEF er selvfølgelig med, men interessant nok er en god del norske småbedrifter også aktive, disse bedriftene er ofte spin-offs fra NTNU/SINTEF og andre kompetansemiljøer i Norge, sier Alming.

DG RTD er sektorovergripende. Som nasjonal ekspert kan man derfor få innsikt i mye av det som skjer på europeisk nivå. Alming forteller at arbeidet i DG Research har medført at hun har blitt både interessert i og bedre oppdatert på mye av det som skjer i Europa.

– Når du jobber i Brussel blir du introdusert til problemstillinger som man (i alle fall jeg) ikke var særlig bevisst over da jeg arbeidet i Norge. Ressursknapphet, energikapasitet og resirkuleringsbehov er ting man plutselig blir oppdatert på, og opptatt av.

Brussel – litt tilfeldig

Alming forteller at det finnes flere veier til Brussel, også for nordmenn. Alming har selv bakgrunn som maskiningeniør. Hun har tidligere jobbet for petroleumsindustrien. Før hun kom til Brussel jobbet hun i Forskningsrådet primært med petroleumsforskning og skattefradragsordninger for forskning og innovasjon.

– Den skattefradragsordningen jeg jobbet med i Forskningsrådet er en del av det norske skattesystemet og derfor utelukkende nasjonal. Petroleumsindustrien på sin side har lenge hatt liten plass i EUs forskningsstrategi. Jeg var derfor noe overrasket da en kollega foreslo at jeg skulle søke på en stilling i Brussel.

Stillingen til Alming skiller seg fra noen av de andre nasjonale eksperter-stillingene i den forstand at den ikke er øremerket for nordmenn. Da Alming søkte konkurrerte hun derfor med søkere fra hele Europa. Stillingen fikk hun på grunn av sin erfaring og kjennskap til utvikling av forskningsstrategier på nasjonalt nivå.

Gode råd til en nasjonal ekspert

Før Alming flyttet til Brussel fikk hun mange råd fra kollegaer i Norge. Tre av dem har hun særlig tatt med seg.

– Det første var å ikke prøve å overbevise europeerne om å satse på petroleumsforskning – det har jeg ikke gjort. Det andre var å ikke returnere til Norge for raskt – jeg har nå vært i Brussel i snart tre år, og blir i fire. Det tredje rådet var å ikke gå for tidlig hjem fra kontoret om ettermiddagen. Det må jeg si at jeg ikke alltid har lyttet til.

Arbeidsdagene i Brussel skiller seg fra den typisk norske arbeidsdagen med sen start om morgenen, lang lunsjpause, og trekker gjerne lenger ut i ettermiddagstimene. Av denne grunn mener Alming at det er ulike faser i livet som er gunstige for en jobb i Brussel. Likevel understreker Alming at en jobb i Brussel, og i EU-systemet, er en interessant mulighet som man bør gripe.

–  Som nasjonal ekspert i EU lærer du om hvordan ting fungerer i Europa. Selv om mye av kunnskapen man erverver er ferskvare som må brukes med en gang, så får man også en mer generell kunnskap om europeisk politikk og EU systemet. Dette kan ha stor verdi også når man kommer tilbake til Norge.