Nasjonale grenser for luftforurensning strammes opp

Rapport fra miljøråd Jonas Landstad Fjeldheim, EU-delegasjonen

Europakommisjonen har presentert en strategi for å redusere utslipp gjennom den såkalte «luftpakken». Et direktiv om nasjonale utslippsgrenser for luftforurensning behandles nå i Europaparlamentet – og de er åpne for innspill. Miljøråd Jonas L. Fjeldheim rapporterer.

Målet med TAK-direktivet er å senke utslipp av forurensende stoffer. Illustrasjonsfoto: Flickr/epsos.de
Målet med TAK-direktivet er å senke utslipp av forurensende stoffer. Foto: Flickr/epsos.de

Målet med TAK-direktivet er å senke utslipp av forurensende stoffer
Illustrasjonsfoto: Flickr/epsos.de

Europakommisjonen la 18.desember 2013 frem et forslag til revidert TAK-direktiv (direktiv om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft) som en del av «luftpakken». Forslaget erstatter det gjeldende regelverket som setter årlige grenser for utslipp til luftforurensninger. Parlamentet behandler nå forslaget og er åpne for innspill. Det gjeldene TAK-direktivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjelder dermed også for Norge.

Direktivets formål

Det antas at luftforurensning, som utslippene av PM 2,5 (f.eks. støv fra eksos), er ansvarlig for at 400.000 mennesker dør tidligere per år i Europa enn uten disse utslippene. Til sammenligning dør 40.000 mennesker i trafikkrelaterte ulykker per år. I byområder i EU er 3 av 10 personer utsatt for små støvpartikler (PM 2.5) over EU´s grenser, mens 9 av 10 personer er utsatt for høyrere støvforurensning enn WHO sine anbefalte grenser. Besparelsene og fordelene av Kommisjonens forslag er ifølge Kommisjonen 12-40 ganger høyere enn kostnadene.

Kommisjonen er opptatt av at landene viser at de vil nå de foreslåtte målene i 2030. Det er derfor foreslått utslippsgrenser også for 2025 som da vil vise om landene er på vei mot å nå målene i 2030.

Posisjoner i parlamentet

Parlamentsmedlem og saksordfører for saken Julie Girling har kjempet for at forslaget ikke skulle trekkes fra Kommisjonens arbeidsprogram og fremhever at Kommisjonens forslag til revidert direktiv er resultat av mange års arbeid, og at Kommisjonens forslag om å trekke forslaget ikke var godt begrunnet. Girling fikk gjennomslag for dette, en beslutning Norge og mange andre støttet. Hun anerkjenner at vi må sikre økonomisk vekst i EU og at det i dette bildet må arbeides for å nå så langt som mulig hva gjelder forslaget om strammere grenser for luftforurensning – hun håper på «tangible results» (håndfaste resultater).

Europaparlamentariker Seb Dance er enig med Girling i at økonomisk vekst og miljøambisjoner må sees i sammenheng. Han ønsker bindene mål også for 2025 for at man i 2029 ikke skal komme i en situasjon hvor mange land står langt unna å nå 2030-målene. Han peker videre på at gjennomføring av direktivet blir viktig og fokuserer på at fattigere områder kan bli rammet mer enn rikere områder. Dance ønsker også en diskusjon om kravene frem til 2030 er bra nok, men ønsker ikke å binde seg til Verdens Helseorganisasjons mål.

Parlamentariker Catherine Bearder ønsker å være ambisiøs og mener også at parlamentet må gå hardt ut fordi noen land vil svekke forslaget.

Åpent for innspill

Parlamentarikerne er fortsatt i en tidlig fase med å utvikle sine posisjoner knyttet til å revidere TAK-direktivet. Enkeltpersoner, interesseorganisasjoner, bedrifter og partier har derfor muligheten til å komme med innspill. Parlamentariker Julie Girling har ansvar for saksgangen og vil legge frem forslag til parlamentets posisjon til Kommisjonens forslag.

Landenes prioriteringer og behandling av forslaget

Medlemslandene arbeider også med forslaget for å bli enige om en felles posisjon som landene kan stå bak. Det latviske formannskapet trekker frem effekten på biodiversitet/økosystemer, i tillegg til helseeffektene av utslippene som skal reguleres. Som andre medlemsland, så vektlegger Latvia også at bl.a. industriutslippsdirektivet, økodesignregelverk og krav til lokal luftkvalitet som komplementerende og viktige regelverk. De fremhever også at teknologisk og innovativ utvikling kan bidra.

Diskusjonene om forslaget til medium store forbrenningsanlegg (MCP) har kommet lengre og Latvia vil starte uformelle forhandlinger mellom representanter for Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen (trilogforhandlinger). De håper og tror å nå enighet om MCP i sin formannskapsperiode.

Les mer om TAK-direktivet her