Nasjonale prøver: Bedre prestasjoner i lesing

Årets nasjonale prøver for 5. trinn viser at andelen elever som skårer på laveste nivå i lesing har gått svakt ned med 2,2 prosentpoeng siden 2016, og flere elever skårer på mellomste nivå. – Det er flott at flere elever mestrer lesing. Det gjør det mulig å lykkes med andre fag i skolen. Det er også gledelig å se at regjeringens systematisk satsing på lesing gir resultater, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Om lag 60 000 elever har i høst gjennomført nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn. Resultatene som ble offentliggjort av Utdanningsdirektoratet i dag viser mindre endringer i elevenes prestasjoner i de fleste fylkene og i de største kommunene fra 2017 til 2018, og ingen endring på nasjonalt nivå.

Bedre i lesing siden 2016

Sett over tid har det imidlertid skjedd en forbedring i lesing blant norske femteklassinger: Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned med 2,2 prosentpoeng siden Utdanningsdirektoratet startet å måle utvikling over tid i 2016. Samtidig har andelen elever som presterer på mestringsnivå 2 økt med 3,8 prosentpoeng, mens andelen elever på høyeste nivå har gått ned med 1,6 prosentpoeng i samme periode (se figur under).

Nylig viste også den internasjonale PILRS-studien at norske elever på 4. og 5. trinn har hatt en klar framgang i lesing, og ligger langt over det internasjonale gjennomsnittet. Norge har fått flere elever på det høyeste mestringsnivået og færre på det laveste. PISA 2015 viser også at norske 15-åringer har god framgang og gode resultater i lesing. Regjeringen har hatt flere tiltak for å styrke lesing (se faktaboks).

I regning og engelsk holder fordelingen av elever på de ulike mestringsnivåene seg ganske stabil fra 2014 til 2018.

– Resultatene viser at utviklingen går rett vei i norsk skole, men vi har fortsatt utfordringer vi skal ta tak i. Vi vet at de elevene som gjør det dårlig på de nasjonale prøvene oftere faller fra i videregående opplæring. Derfor er det viktig at skolene, lærerne og foreldre bruker prøvene aktivt til å følge opp elever som har behov for ekstra hjelp og støtte. Prøvene kan også brukes innad i en kommune for å lære av skolene og lærere som har fått gode resultater. Det er mange skoler og lærere som gjør en kjempejobb og som kan være til inspirasjon for andre skoler, sier Sanner.

Guttene bedre i regning og engelsk

Flere gutter enn jenter presterer på de høyeste mestringsnivåene i regning, mens det er flest jenter på de høyeste mestringsnivåene i lesing. I engelsk presterer guttene i snitt litt bedre enn jentene. Et gjennomgående trekk for de tre prøvene er at jentene, i noe større grad enn guttene, presterer på det mellomste mestringsnivået i alle prøvene. Kjønnsforskjellene har vært stabile over tid.

Oslo skiller seg ut, og det er fremgang i flere kommuner

Utdanningsdirektoratets tall viser at Oslo har større andel elever på det høyeste mestringsnivået i alle tre fagene, og lavere andel på de laveste nivået, sammenlignet med andre fylker. I lesing presterer for eksempel om lag 36 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. Til sammenligning presterer 26 prosent av elevene i Akershus på høyeste mestringsnivå i lesing.

Det er framgang i elevenes prestasjoner i noen av de ti største kommunene fra 2016 til 2018:

  • Oslo kommune har størst andel elever på det høyeste mestringsnivået i både lesing, regning og i engelsk, mens Bærum har den minste andelen elever på det laveste mestringsnivået på alle prøvene.
  • Drammen kommune hatt en økning i andel elever på det høyeste mestringsnivået i lesing. Økningen er på 2,4 prosentpoeng.
  • I Tromsø har andelen elever på det høyeste nivået i regning økt med 4,2 prosentpoeng.
  • I Sandnes kommune er økningen i andel elever på høyeste nivå i engelsk økt med 4,3 prosentpoeng. I Sandnes kommune har andel elever på laveste nivå i engelsk gått ned med 5,7 prosentpoeng.
  • Stavanger kommune har lavere andel elever enn tidligere som presterer på laveste nivå i lesing. Andelen elever på dette nivået har gått ned med 3,9 prosentpoeng.

Se resultatene for kommunene her på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Forskjeller i andelen fritak
Det er i snitt fem prosent av elevene i regning, og nær seks prosent av elevene i lesing og engelsk, som ble fritatt fra gjennomføringen av nasjonale prøver 5. trinn. Dette er en svak økning fra i fjor. Akershus fylke har lavest fritaksprosent og Finnmark fylke har høyest. Nordland har gjennomgående den høyeste andelen elever som ikke deltar. Når det gjelder andelen elever som blir fritatt, er det gode grunner til at denne varierer mellom fylkene. Hvor mange elever som blir fritatt i et fylke har nær sammenheng med hvor mange elever som har vedtak om særskilt språkopplæring eller spesialundervisning.

  • Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet.
  • Det er tre mestringsnivåer på 5. trinn.
  • Deltakelsen på de nasjonale prøvene på 5. trinn er generelt høy, 93 prosent i lesing og engelsk, og 94 prosent i regning.
  • Se flere resultater for kommuner og skoler i Skoleporten og udir.no/statistikk

  • Kunnskapsløftet har gitt mer fokus på grunnleggende ferdighetene som lesing, skriving og regning.
  • Med tidlig innsats skal elever i 1.-4. trinn få rask hjelp hvis de sliter med grunnleggende ferdigheter som lesing.
  • 37,5 millioner kroner årlig til satsing på språk, lesing og skriving i barnehage og skole i perioden 2015 – 2019
  • 17,5 millioner til skolebibliotek og prosjekter som fremmer leseglede- og ferdigheter
  • Videreutdanningstilbud for lærere som trenger fordypning i norsk, matematikk, engelsk, begynneropplæring eller grunnleggende ferdigheter
Figur nasjonale prøver
Til toppen