Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NATO øker sitt engasjement i Irak

- NATO vil overta deler av den treningen som koallisjonen mot ISIL gjør i dag, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen etter forsvarsministermøtet i Brussel.

Frank Bakke-Jensen og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
Frank Bakke-Jensen og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Ingrid Dåsnes, FD

Norge vil opprettholde bidrag vi har i Irak i dag både i koalisjonen mot ISIL og NATO Mission Iraq.

- Det er ingen som ønsker at NATO skal overta alt. Koalisjonen mot ISIL har en unik kvalitet i kraft av at 70 land har gått sammen om å bekjempe terror. At arabiske land også er med, gir en forankring i regionen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. NATO er i Irak på invitasjon fra irakiske myndigheter.

NATOs forsvarsministermøte
NATOs forsvarsministermøte Foto: NATO

Styrkeoppbygging i NATO

NATOs innsats for å styrke beredskapen fortsetter. Status for beredskapsinitiativet (NRI) og byrdefordeling var tema på møtet.

Allierte har gjennom beredskapsinitiativet forpliktet seg til det såkalte “4-30” for å øke tilfanget av styrker med rask responsevne. Dette innebærer at allierte i løpet av 30 dager skal kunne stille med 30 manøverbataljoner, 30 kampfartøy og 30 kampflyskvadroner. Dette er styrker som kommer i tillegg til blant annet NATO Response Force (NRF).

- Norge har meldt inn at vi stiller med en fregatt og en ubåt, og i takt med innfasing en skvadron F-35 og ett av de nye overvåkningsflyene. Fra norsk side har vi lenge hatt fokus på å øke beredskapen på våre styrker, og NATOs beredskapsinitiativ passer godt inn i dette, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Neste fase i NRI er å få på plass større styrkeformasjoner. For Norge er det være aktuelt å se på dette i regi av JEF. JEF er et forsvarssamarbeid mellom Storbritannia, Nederland og de nordiske og baltiske landene der formålet er å kunne stille en felles regional styrke.

Russisk opprustning
Russland har de senere årene gjennomført en kraftig militær opprustning, som utfordrer europeisk sikkerhet. NATO-landene har diskutert hvordan de skal respondere på den russiske missiltrusselen.

- Vi må svare på russisk opprustning på en balansert og troverdig måte. Ingen ønsker et våpenkappløp. NATO arbeider videre med å styrke sin evne til avskrekking og forsvar, og rustningskontroll står også sentralt. Det langsiktige målet er å skape forutsetningene for strategisk stabilitet, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Til toppen