Nato i en ny tid

Kronikk i Dagens Næringsliv, 25. juni 2014

- Natos fremtidige forhold til Russland står øverst på dagsordenen når de 28 utenriksministrene møtes her i Natos hovedkvarter i Brussel, skriver utenriksminister Børge Brende.

Krisen i Ukraina har bekreftet Natos betydning som verdifellesskap og sikkerhetspolitisk ankerfeste.

I dag setter 28 utenriksministre seg ned i Brussel for å forberede Natos toppmøte i september.

Fred og trygge grenser er forutsetninger for vekst og velferd. Derfor vil vi styrke det norske forsvaret og spille en aktiv rolle i styrkingen av Natos politiske og militære evne.

Evnen til å tilpasse seg skiftende sikkerhetslandskap har siden 1949 vært en av alliansens fremste egenskaper. Nato er en sentral del av forklaringen på at den kalde krigen ble vunnet - uten krig.

Nå endres landskapet igjen på en dramatisk måte. Denne gangen i våre nærområder i øst og sør. Vi lever fortsatt i en fredelig verdensdel. Demokratiet er rotfestet over det meste av kontinentet. Uenighet løses politisk - ikke gjennom våpenbruk. Dette skyldes sikkerhetsarkitekturen som ble bygget opp i etterkrigstiden: FN, Nato, EU, OSSE og Europarådet gir uvurderlige bidrag til sikkerhet - og dermed også til velstand og arbeidsplasser.

Sprekker i bildet
Det er imidlertid sprekker i dette bildet. Russland har vist vilje til å bruke militærmakt mot et naboland. Flere av våre Nato-allierte oppfatter Russlands handlinger som en potensiell trussel mot egen sikkerhet. Et samlet Nato har iverksatt tiltak, både for å vise solidaritet med allierte og overbevise Russland om at dette ikke er veien å gå.

Også utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika gir stor grunn til bekymring. Det utspiller seg en humanitær katastrofe i Syria, og de siste ukers drama i Irak forsterker alvoret. Dette får konsekvenser også for europeisk sikkerhet.

Også andre typer trusler krever nytenkning om hvordan Nato skal ivareta vår sikkerhet: internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet, pirateri, cyberangrep og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
På norsk side har vi satt i gang et arbeid med å analysere hva disse nye utfordringene vil bety for vår sikkerhet. 
 
Norske forslag
Natos utfordring blir å trygge medlemslandene i møte med både nye og klassiske trusler, og bidra til stabilitet i alliansens nærområder. Norge har i oppkjøringen til toppmøtet spilt inn en rekke tiltak som vi mener vil styrke Nato.

Vi arbeider for at Nato fortsetter utviklingen mot en moderne og helhetlig tilnærming til konflikt, hvor nedrustning, kamp mot korrupsjon, forsvarsreformer og oppfølging av FNs resolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet hører med.
 
Nato må også være militært godt forberedt. Dette forutsetter investering i nytt utstyr, flere øvelser og mer trening.

Vi trenger et Nato som er i stand til å forutse kriser og trusler, og som forbereder seg på dem. Vi har tatt til orde for å styrke Natos evne til å analysere utviklingen og ha bedre situasjonsforståelse i sine nærområder, blant annet gjennom styrket kontakt mellom Natos kommandostruktur og vårt nasjonale hovedkvarter i Bodø.

Alliansen har også bidratt til fred og sikkerhet utenfor eget territorium. Ved nyttår settes det sluttstrek for alliansens største operasjon gjennom tidene – Isaf-operasjonen i Afghanistan.

Kostnader ved militær maktbruk
Erfaringene fra Afghanistan, Libya og andre steder er påminnelser om kostnadene ved militær maktbruk. Kanskje må Nato i større grad engasjere seg før det utvikler seg kriser som bare kan stanses med makt, for eksempel ved dialog med partnere og andre internasjonale organisasjoner, ved å støtte militære reformer og bygge kompetanse i land som i dag ikke er partnere.

Natos tyngde ligger i solidariteten og det demokratiske verdifellesskapet som binder Nord-Atlanteren sammen, og som er med på å støtte opp om en internasjonal rettsorden ledet av FN. Amerikansk engasjement i Europa og Nato kan imidlertid ikke tas for gitt. Europeiske land må bidra mer. Norge er blant de få allierte som har økt forsvarsbudsjettet.

Gjennom sin partnerpolitikk har Alliansen bidratt tilbyggingen av et demokratisk Europa. Tolv partnerland er blitt medlemmer. Dette er Natos største suksesshistorie siden den kalde krigen.

Arbeidet med å spre transatlantiske verdier som prinsippet om demokratisk kontroll med militæret, fortsetter overfor dagens partnere, på fem kontinenter.  Når Natos øverste ledere sitter samlet, er de kledd i dress eller drakt, ikke i uniform. Å utbre slike tradisjoner er et bidrag til vår og andres sikkerhet.

Russland har i mange år vært en av Natos mest sentrale partnere. Dette partnerskapet har vært viktig for europeisk sikkerhet. Natos fremtidige forhold til Russland står øverst på dagsordenen i dag her i Brussel.

For europeisk sikkerhet vil det fortsatt være sentralt med et konstruktivt samarbeid mellom Nato og Russland. Forhåpentligvis vil Russland velge en kurs som gjør et slikt samarbeid mulig.