NATO Response Force (NRF) ble vedtatt etablert under NATO’s toppmøte i Praha i november 2002. NRF er en langt mer moderne og fleksibel styrke enn NATO’s tidligere reaksjonsstyrker som Allied Mobile Force/Land – AMF/L. Utviklingen av den flernasjonale NRF-styrken er samtidig en katalysator for transformasjonen i NATO. NRF skal bidra til å løse hele bredden av NATOs ulike oppgaver på meget kort varsel. Norge vil delta i NRF med relevante styrkebidrag fra alle forsvarsgrener, men styrkebidragene vil variere for hver enkelt seks måneders NRF-kontingent.

Fleksibilitet
Ferdig utviklet skal NRF ha inntil 24000 soldater fra alle forsvarsgrener. Styrken vil være flernasjonal i alle ledd og på alle nivåer og vil bestå av både utpekte ledelseselementer samt land-, sjø- og luftstyrker fra de fleste NATO-nasjoner. Disse flernasjonale styrkene forplikter seg til å samtrene og øve i en seksmåneders periode før de går på beredskap.. Slik samøving videreføres i den påfølgende beredskapsperiode som varer i seks måneder. NATO har da en meget fleksibel styrke som kan settes inn for å løse aktuelle oppdrag på meget kort varsel.

Oppdrag og hurtig innsetting
NRF skal være i stand til å delta i alle typer NATO-operasjoner og vil ha kapasitet til å gjennomføre innsetting i områder med fiendtlige styrker. Samtidig må det tas hensyn til at NRF er en styrke av begrenset i størrelse. Det innebærer at NRF på egenhånd vil kunne løse oppdrag av begrenset omfang. For operasjoner av meget stort omfang vil NRF kunne settes inn først som en ”spydspiss”, men må etterfølges av andre og større styrker. Siden en hver operasjon vil være unik og kreve forskjellig sammensetning av militære kapasiteter vil sammensetningen av NRF bli skreddersydd for hvert enkelt oppdraget. Samtidig skal NRF skal kunne operere alene som en selvstendig styrke i inntil 30 dager. For oppdrag som strekker ut i tid legges det opp til at NRF vil bli avløst av andre styrker.

NRF skal kunne løse en rekke ulike typer oppdrag og NRF skal for det første alene kunne:

• Gjennomføre evakueringsoperasjoner av sivilt personell fra ulike kriseområder.
• Støtte konsekvenshåndtering for eksempel etter angrep med masseødeleggelsesvåpen og ved humanitære katastrofer.
• Gjennomføre krisehåndteringsoperasjoner, herunder fredsbevarende operasjoner.
• Støtte kontra-terrorisme operasjoner.
• Gjennomføre embargooperasjoner.

NRF skal for det andre kunne gjennomføre operasjoner som sikrer brohode (Intial Entry) for påfølgende styrker, også i områder med fiendtlig innstilte styrker.

For det tredje skal NRF kunne deployeres og nyttes for å demonstrere militær evne i den hensikt å støtte diplomatisk håndtering av krisesituasjoner.

NRF vil kunne bli satt inn for å løse disse oppdragene både innenfor og utenfor NATOs område. Det innebærer at NRF også vil være tilgjengelig for hurtig innsetting for å håndtere eventuelle kriser i Norge og tilstøtende områder.

Rask reaksjon
NRF er basert på at styrken skal rotere hvert halvår og at nasjonene periodisk forplikter seg til å stille de styrkebidrag som kreves. Mange av de oppgavene NRF skal utføre krever meget hurtig innsetting, noe som krever effektive og raske beslutningsprosesser. Evne til å ta hurtige politiske beslutninger vil være viktig for NATOs fortsatte militære og politiske relevans, og for effektivt å kunne håndtere ulike typer kriser og konflikter. Enhver innsetting av NRF krever konsensus blant alliansens medlemsland. Dette innebærer politisk godkjenning av alle NATO-lands regjeringer. Fra norsk side vil beslutninger om innsetting av bidrag i NRF besluttes av Regjeringen i konsultasjon med Stortinget. .

Det påhviler nasjonene et stort ansvar knyttet til å kunne treffe raske politiske beslutninger for å gjøre de nasjonale bidrag hurtig tilgjengelig for NATO. Evnen til hurtig innsetting av NRF er basert på slik politisk villighet fra nasjonene. Samtidig vil rask reaksjon demonstrere besluttsomhet og kan dermed bidra til avskrekking som igjen kan legge forholdene til rette for en tidlig løsning av en ellers eskalerende krise. Hurtige beslutninger om innsetting av NRF kan dermed komme til å utelukke behovet for å sette inn større styrker på et senere tidspunkt.

Norske bidrag

Rotasjonsperiodene benevnes fortløpende for hvert halvår. I kontingentene NRF-1 og 2 som gikk fra medio oktober 2003 samt første halvår 2004, har Norge deltatt med mindre bidrag fra alle forsvarsgrener. Dette var ett MP-lag fra Hæren, to F-16 kampfly og ett DA-20 elektronisk krigføringsfly fra Luftforsvaret og de fartøy fra Sjøforsvaret som til daglig seiler med NATO’s stående flåtestyrker. I tillegg stilte Norge med en spesialstyrkeenhet samt et ett RORO-skip på nasjonal kontrakt.

NRF-3 har avsluttet sin innledende samtrening og er på beredskap fra 1. juli 2004 til medio januar 2005. Våre styrkebidrag til NRF-3 kommer hovedsakelig fra Luftforsvaret og består av ett DA-20 og seks F-16. Kampflyene er integrert i et europeisk samarbeid med fire andre F-16-nasjoner. Fra Sjøforsvaret inngår de fartøy som i perioden seiler i NATO’s stående marinestyrker. I tillegg deltar vi med en spesialstyrkeenhet.

Norske styrkebidrag til NRF-4, som er på beredskap første halvår 2005, vil hovedsakelig være Hærens hurtige reaksjonsstyrke – Telemark bataljon. Denne avdelingen vil inngå i en nederlandsk brigade som ledes av det 1. tysk/nederlandske korps. I tillegg stiller Sjøforsvaret de 2 til 3 fartøy som vil inngå i NATO’s stående flåtestyrker i denne beredskapsperioden. Fra Luftforsvaret inngår ett P-3 Orion maritimt patruljefly samt ett C-130 Herkules transportfly.

Nødvendige forberedelser for NRF-4, inklusive trening og øvingsvirksomhet, pågår i inneværende halvår parallelt med beredskapsperioden for NRF 3. Dette er aktiviteter som NATO krever skal gjennomføres slik at kontingentene er best mulig forberedt til å kunne bli satt inn på kort varsel i løpet av beredskapsperioden. I den seks måneders lange treningsperioden og den påfølgende beredskapsperioden vil våre NRF-bidrag ha en meget høy aktivitet og de vil i sin helhet måtte fokusere på sin deltakelse i NRF.

NRFs viktighet
NATO er for tiden midt inne i prosessen med å sette sammen styrkepakkene for henholdsvis NRF-5 og NRF-6. De skal dekke hvert sitt halvår fra sommeren 2005 til sommeren 2006. De fleste nasjonene i alliansen vil bidra med elementer til styrkene slik at prinsippet om flernasjonalitet blir dekket best mulig. Utviklingen av NRF-konseptet er en katalysator for transformasjon i NATO. Dette omfatter både de militære kapasitetene og beslutningsprosessene i NATO. Alliansen er i omstilling og benytter NRF som ett viktig element i organisasjonens utvikling og eksperimentering. Rotasjonsmønsteret for NRF vil være med på å sikre at alle NATO-nasjoner tar del i omstillingen.

Norge planlegger å bidra med større eller mindre styrker i hver rotasjon. Disse bidragene vil bli sett i sammenheng med de styrker vi til enhver tid planlegger å delta med i pågående operasjoner i utlandet. Vår deltakelse med militære kapasiteter i de løpende operasjoner utenlands må sees i sammenheng med våre NRF-bidrag. Begge deler utgjør viktige bidrag for å sikre kollekt sikkerhet.

Dersom NATO, og dermed Norge, beslutter at hele eller deler av NRF-styrken skal brukes i en operasjon, vil vi i praksis være forpliktet til å delta med våre NRF-bidrag. Dersom allierte ikke stiller med sine respektive NRF-bidrag vil dette sterkt påvirke NATOs evne til å kunne reagere hurtig på ulike oppdukkende kriser, og i verste fall kunne medføre at NRF ikke kan løse en rekke oppdrag. Siden NRF primært er en krisehåndteringsstyrke, og det ikke er mulig å forutsi hvor og når ulike kriser vil oppstå og kostnader knyttet til en NRF-innsetting i forhold til disse, vil norsk deltakelse i en eventuell NRF-operasjon måtte kreve tilleggsbevilgninger.