Forsvarsministermøtet:

Forsetter arbeidet med å styrke forsvarsevnen i NATO

- Det er positivt at alliansen bruker mer penger på forsvar. Nå er det viktig at vi alle følger opp og investerer i de kapasitetene som gir bedre forsvarsevne for NATO, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

 

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen på vei inn til det tredje digitale forsvarsministermøtet i NATO. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret.

22.-23. oktober ble forsvarsministermøtet i NATO holdt som videokonferanse for tredje gang. Blant de sentrale temaene var videre styrking av NATOs evne til avskrekking og forsvar, byrdefordeling, og alliansens kapabiliteter

Overordnet konsept
På forsvarsministermøtet i juni ble det nye konseptet for avskrekking og forsvar av det euro-atlantiske områdetvedtatt. På dette møtet ble forsvarsministrene enige om videre oppfølging av konseptet.

- Det er viktig for Norge at alliansen styrker evnen til koordinering av daglige allierte aktiviteter, også i våre nærområder. Dette vil bedre det operative samarbeidet både i fredstid og dersom noe skjer, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Fortsetter styrkingen av Forsvaret

På møtet presenterte generalsekretæren i NATO sin rapport om byrdefordeling. Norge er nå ett av ti land med en BNP-andel på over to prosent, med en estimert BNP-andel på 2,03 prosent for 2020. Dette er et resultat av styrket forsvarsbudsjett samtidig som koronapandemien har hatt en effekt på BNP.

- Vi har styrket forsvarsbudsjettet hvert år siden regjeringen tok over. I forrige uke la vi frem regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Der fortsetter vi å øke bevilgningene også i årene fremover, og vi fortsetter anskaffelse av strategiske kapasiteter som er høyt etterspurt i alliansen, sier Bakke-Jensen.

Kapabilitetsrapport
NATO la også frem sin kapabilitetsrapport, som gir en oversikt over alliertes planer og evne til å nå målene NATO har satt.
- For å sikre troverdig avskrekking og forsvar av alliansen er det viktig at alle medlemsland jobber videre for å nå sine kapabilitetsmål. Vi bør alle fortsette å legge vekt på å anskaffe kapasiteter som styrker NATO – som for eksempel kan gå inn i NATOs reaksjonsstyrker, de stående maritime styrkene og kommandostrukturen. Fra norsk side følger vi opp dette gjennom vårt forslag til langtidsplan, der vi blant annet styrker Hæren og viderefører overflatefartøy, sier Bakke-Jensen.

Digitale trusler
Arbeidet med å styrke NATOs og alliertes forsvar mot digitale trusler har høy prioritet i alliansen. På ministermøtet gis det oppdrag om å oppdatere NATOs cyberpolicy.

- Utviklingen i det digitale domenet går raskt. Det er derfor viktig at NATOs cyberpolicy fra 2014 nå skal oppdateres for å reflektere et digitalt trusselbilde i endring og alliansens tilpasning de siste årene. Samtidig må de grunnleggende prinsippene ligge fast – som den enkelte alliertes ansvar for å beskytte nasjonale nettverk og egne sårbarheter, sier Bakke-Jensen.

På agendaen for møtet sto også styrking medlemslandenes motstandsdyktighet. Dette har fått fornyet prioritet i kjølvannet av koronapandemien, men også som resultat av alliansens overordnede arbeid tilknyttet hybride trusler og den strategiske utfordringen fra Kina.
- Vi må ta på alvor de sårbarhetene vi har i det sivile samfunnet, sier forsvarsministeren.

Styrker til NATOs operasjoner

NATO har pågående operasjoner i Irak og Afghanistan som trenger styrker fra medlemslandene. Alliansen fortsetter også styrkingen av reaksjons- og beredskapsevnen. Norge vil fortsatt bidra jevnlig med styrker til NATOs krisehåndteringsoperasjoner, NATOs reaksjons- og beredskapsstyrker, samt NATOs fremskutte nærvær i Baltikum.