NATO-møte med endret trusselbilde som bakteppe

Den utfordrende situasjonen i NATOs nærområder og forholdet til Russland var sentrale temaer da NATOs forsvarsministre møttes i Brussel denne uken.

Stoltenberg NATO

- Vi står overfor en grunnleggende endret sikkerhetssituasjon i NATOsnærområder som i økende grad utfordrer alliansen og medlemslandene.  Norge er opptatt av å styrke NATOs kollektive forsvarsevne.  I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi nå opplever, er det politiske og militære samholdet i alliansen viktigere enn noensinne, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

 Endringen i det sikkerhetspolitiske bildet er et viktig bakteppe for NATOs pågående omstillingsarbeid. Målsettingen er å styrke alliansens beredskap og reaksjonsevne.

Under NATO-toppmøtet i Wales i fjor godkjente NATOs ledere handlingsplanen Readiness Action Plan (RAP), som skal forbedre NATOs evne til å respondere på nye sikkerhetsutfordringer. Planen inneholder en rekke tiltak, som kort oppsummert handler det å øke NATOs militære evne, og å avskrekke potensielle tvister.. 

Implementeringen av tiltakene i planen var et viktig tema under møtet, hvor alle forsvarsministrene ga sin tilslutning til å forsterke NATOs hurtige reaksjonsstyrker (NRF), inkludert den nye styrken Very High Readiness Joint Task Force (VJTF).

 

Statsråden i NATO
Foto: NATO

- Det er viktig for Norge å bidra til et styrket NATO, og vi vil bidra aktivt til gjennomføringen av RAP. Dette gjør vi blant annet med innmelding av norske soldater på beredskap for Very High Readiness Joint Task Force i perioden 2015-2017, sier forsvarsministeren. 

Norge har et tett sikkerhets- og forsvarssamarbeid med Tyskland og Nederland. I 2015 har Norge sammen med disse landene tatt et lederansvar for å få utvikle VJTF. Under møtet tok Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen intiativ til at Tyskland sammen med Norge og Nederland, også fra 2019 skulle lede den nye hurtigreaksjonsstyrken,   

- Det har vært viktig for oss å være med å utvikle dette konseptet, som en konkret oppfølging av beslutningen fra Wales, og fordi dette er viktig for NATOs militære innsatsevne. Vi vil nå vurdere Tysklands initiativ, sier Søreide Eriksen. Hun fremhever betydningen av ett godt øvings- og treningssamarbeid mellom medlemslandene som en suksessfaktor for å styrke NATOs forsvarsevne. Fra og med i høst vil det bli gjennomført såkalte høyprofiløvelser hvert tredje år, som vil være den største klassen av NATO-øvelser. 

- I år vil ca 25 000 soldater øve på og rundt den iberiske halvøy, med Portugal, Spania og Italia som vertsland. Vi ønsker geografisk balanse i gjennomføringen av slike øvelser. Det er derfor gledelig for Norge og i NATOs interesse at øvelsen i 2018 blir gjennomført med Norge som vertsnasjon, sier Eriksen Søreide. 

Andre temaer forsvarsministerne diskuterte var NATOs forsvar mot digitale trusler og hybrid krigføring.

 

- Vi ser et trusselbilde som er langt mer sammensatt enn tidligere. Vi har nå en situasjon hvor cybertrusler og hybrid krigføring kommer i tillegg til det gamle konvensjonelle trusselbildet. Kriser kan oppstå veldig raskt. NATO har stor oppmerksomhet rettet mot disse problemstillingene, avslutter Ine Eriksen Søreide.