Nedgang i antibiotika-forbruket i Norge

Det har vært en eksplosjonsartet utvikling i forekomsten av multiresistente bakterier på verdensbasis de ti siste årene. Bare i Europa dør årlig rundt 25.000 som følge av resistens. Antibiotika er en global fellesressurs og må bevares. I Norge har vi de siste årene gjort flere grep for å få ned forbruket. Januar 2016 ble «Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten» lansert. Denne følger opp den nasjonale strategien om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent, innen utløpet av 2020. Flere grep er allerede igangsatt, og flere står på trappene. Nå viser ny statistikk fra Folkehelseinstituttet en reduksjon i befolkningens bruk på 13 prosent fra 2012 til 2016.

- Dette er gode nyheter som viser at arbeidet som gjøres fra myndigheter, leger, tannleger og befolkningen har en effekt. Fortsetter denne utviklingen kan vi nå målet om 30 prosent reduksjon i antibiotikaforbruk i befolkningen innen 2020. Det er god motivasjon å ta med inn i det videre arbeidet med ytterligere reduksjon, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Effektive antibiotika er en forutsetning for å gjennomføre moderne medisinsk behandling. Det er ikke utviklet nye antibiotika siden 1987. Det er bekymringsfullt, men nye antibiotika er ikke nok. 

-  Resistens er en trussel som ikke utelukkende løses med nye antibiotika. Riktig bruk er like nødvendig. Derfor er det også viktig å redusere bruk av de antibiotika som spesielt fremskynder resistens, sier Høie.

Nytt antibiotika-varsel

Fra og med denne uka dukker det opp et nytt antibiotika-varsel i fastlegers journalsystem når de forsøker å skrive ut resept på bredspektret antibiotika. Dette er antibiotika som medfører ekstra stor risiko for resistens. Varselet minner legen om resistensrisiko, og kan komme med forslag til et alternativt antibiotika. Det er Legemiddelverket og Antibiotikasenteret for primærhelsetjenesten (ASP), som står bak løsningen.

Felles dugnad i kampen mot antibiotikaresistens

Handlingsplanen tar til orde for å redusere gyldighetstiden på antibiotikareseptene, som i dag er på ett år. Dette er for å unngå «selvmedisinering» ved et senere tidspunkt ved bruk av en ubenyttet resept på feil og uholdbart grunnlag.

-  Ansvaret hviler på oss alle. Vi må ikke be om antibiotika for sykdommer som går over av seg selv. Vi må hindre smitte av oss selv og andre ved å vaske hendene og ved å hoste i armkroken. Vi må også ta vaksine når det er anbefalt, sier Høie