Historisk arkiv

Aktivt støtte til nedrustning og ikke-spredning

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

FN-generalforsamlingens 1. komité tar denne uken stilling til nær 60 resolusjoner på nedrustning, ikke-spredning og internasjonal sikkerhet. - Norge støtter, som i tidligere år, aktivt opp om flere FN-resolusjoner som fremmer målet om en verden uten kjernevåpen, sier utenriksminister Børge Brende.

Resolusjonene om kjernevåpen har påkalt stor interesse under årets generalforsamling. Årets sesjon tegner til å bli den mest polariserte på mange år på grunn av resolusjoner som går inn for at det skal innledes forhandlinger om et totalforbud mot kjernevåpen.

- Norge deler utålmodigheten med å få til nye konkrete resultater i arbeidet for å nå målet om en kjernevåpenfri verden, slik det er nedfelt i Ikkespredningsavtalen (NPT). Veien dit går gjennom forhandlede og balanserte reduksjoner, tiltak for å redusere kjernevåpnenes betydning i sikkerhetspolitikken og et langsiktig arbeid med sikte på et forbud. Dette krever et konstruktivt engasjement av alle parter, og ikke minst av landene som besitter disse våpnene, understreker Brende.

Et forbud mot atomvåpen bryter med Natos strategiske konsept fra 2010 som slår fast at Nato vil være en kjernefysisk allianse så lenge det finnes kjernevåpen, og konseptet beskriver kjernevåpen som et sentralt element i Natos avskrekkingsstrategi. Derfor stemte ingen Nato-land for disse resolusjonene. Heller ikke Norge.

- Den sikkerhetspolitiske situasjonen gir ikke rom for å så tvil ved Norges forhold til Nato, og dette vil være en viktig føring for Norges stemmegiving i FN. Norge vil ikke stemme for resolusjoner med språk som innbefatter forbud som ikke er i tråd med Norges allianseforpliktelser, sier utenriksministeren.

Det er viktig å engasjere alle land, også de som besitter kjernevåpen, på en konstruktiv måte for å kunne ta tak i de humanitære utfordringene knyttet til kjernevåpen.

- I tråd med budskapet fra Oslo-konferansen i mars 2013 har det humanitære sporet hittil vært å samle land om en felles faktabasert forståelse av virkningene av kjernefysiske detonasjoner. Dessverre virker flere av årets resolusjoner splittende både i form og innhold, sier utenriksministeren.

- Å påstå at Norge i år har endret sitt syn på nedrustning er ikke riktig. Tvert om opplever jeg at det er andre land som nå forsøker å endre innholdet i det humanitære initiativet slik at det i realiteten handler om et forbud mot kjernevåpen. Det påligger alle land, så vel kjernevåpenmakter som ikke-kjernevåpenstater, å arbeide for felles løsninger og kompromisser som bringer reell og faktisk nedrustning. Norge vil fortsette sitt brede nedrustningsengasjement med dette for øyet, sier utenriksminister Børge Brende.