Neppe bindende klimamål i Paris

-- Det er nå mindre enn seks måneder igjen til en ny, global klimaavtale skal vedtas i Paris. Det merkes godt på den politiske diskusjonen her. Avtalen i Paris kommer ikke til å bli så ambisiøs som vi ønsker. Det blir nok ikke juridisk bindende mål. Men det ser ut som om det kan bli enighet om at landene må følge klare regler for å rapportere om nye utslippskutt. Det vil tross alt være et stort framskritt, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft, som deltok på møtet i Luxemburg.

Møtet var i regi av Major Economics Forum on Energy and Climate, som består av de 17 største utslippslandene i verden, blant dem USA, Kina, India, EU og Brasil. Norge var invitert som observatør med talerett, sammen med blant andre New Zealand, Tyrkia, Maldivene og Sveits.

- Jeg er oppmuntret av den åpne og ærlige tonen samtalene forgår i. Alle innser at vi ikke får noen effektiv klimaavtale uten at de store utslippslandene er med. Det er en gryende politisk pragmatisme som gjør at vi får land som USA, Kina og India om bord, sier Sundtoft.

Møtet i Luxemburg var et forsøk på å komme nærmere en enighet om hvordan klimaavtalen i Paris skal se ut. Det synes allerede nå klart at det ikke er stemning for juridiske bindende utslippsmål. Motstanden fra toneangivende land er for stor.

-Da må vi gjøre det som er nest best, nemlig å lage et system der vi alle kan se hverandre i kortene. Det må være åpenhet, landene må fortelle hva de skal gjøre for å bremse drivhuseffekten og de må legge fram hvilke mål de selv har for å redusere utslippene, sier Sundtoft.

Hun mener at det i løpet av helgen har blitt klart at de store landene er innstilt på å lage et slikt system for rapportering, og at dette skal skje regelmessig.

-Uten full åpenhet vil nasjonale forpliktelser ha liten verdi. Landene må rapportere hvordan det går med utslippene, og dette må verifiseres av FN. Dessuten må landene jevnlig fortelle om hvilke klimatiltak som gjennomføres.

I Luxemburg ble også behovet for et langsiktig mål diskutert, et mål for hvor store utslippene skal være i framtiden. Norge ønsker et verden setter seg et mål om netto null utslipp innen 2050. Flere land tok til orde for slike langsiktige mål, og dette kan også bli en viktig del av klimaavtalen i Paris. Uten at det er her og nå er mulig å se for seg akkurat hvilket mål det blir.

-Alt i alt synes jeg dette møtet blant de største utslippslandene var positivt. Det er et sterkt engasjement for å få på plass en avtale i Paris, og det er nettopp denne gruppen av land som er avgjørende for å få det til. Det er selvsagt skuffende at det ikke blir noen juridiske bindene mål, men det må vi nå bare akseptere. Nå må alle land vise at de for alvor skal kutte utslippene. Hvor mye vil selvsagt avhenge av det enkelte lands forutsetninger, sier Sundtoft.

I klimaforhandlingene i Lima i fjor ble det enighet om at alle land skal rapportere til FN om hvilket mål de selv har for kutt i utslipp. Det skal skje før Paris-møtet. Hittil har land som samlet sett står for nesten 60 prosent av verdens utslipp meldt inn sine mål, og det er ventet at langt flere kommer på banen før 1. oktober.

-Det vi har sett hittil av utslippsmål er ikke nok for å nå to-gradersmålet, det vil si at temperaturstigningen ikke skal være mer to grader over før-industrielt nivå. Men jeg håper og tror at en godt innrammet klimaavtale i Paris etter hvert vil føre til at landene tar i bruk sterkere lut. VI må ha mer fornybar energi, vi må ha flere miljøvennlige biler og industrien må bruke energi og råvarer langt mer effektivt enn i dag. Vi har en enorm jobb foran oss, sier Sundtoft.

Den norske delegasjonen med Sundtoft i spissen drar nå videre til Paris, der Frankrike er vertskap for enda et ministermøte om klimaforhandlingene, før hun onsdag drar til tilbake til Luxemburg, der EUs miljøministre diskuterer framdriften i klimaforhandlingene.

-Det er inspirerende for oss at vi blir invitert til disse viktige foraene. Norge kan spille en viktig brobyggerrolle, samtidig som vi har vist at vi kan bidra til konkrete utslippsreduksjoner, for eksempel ved redusert avskoging i utviklingsland. Gjennom disse møtene får vi mulighetene til å komme med innspill til kompromisser, og vi forsøker å dra landene i mest mulig ambisiøs retning, sier Tine Sundtoft.