Åpnet årsmøte i Nettverk for kvinnelig befal

Torsdag 28. januar 2016 åpnet statssekretær Øystein Bø, årsmøtet i Nettverk for kvinnelig befal. Dette nettverket ble etablert i 1989 som et landsdekkende kontaktnett hovedsakelig for kvinnelige befal, befalselever og reservebefal. Vervede og 2. års lærlinger inkluderes i invitasjonene til arrangementer. Det er åpnet opp for at menn også kan bli medlemmer av nettverket. Nettverket arrangerer ulike seminar og aktiviteter rettet mot ulike målgrupper i Forsvaret. Tema for årets møte var: Ny militærordning – hva betyr det for meg?

Sjekkes mot fremføring

Av statssekretær Øystein Bø

Kjære venner,

Jeg synes jeg har vært hos dere så mange ganger nå at jeg kan kalle dere det.

Nettverk for kvinnelig befal er et spennende forum som samler ansatte, vernepliktige og andre med tilknytning til Forsvaret fra svært ulike spesialiseringer og med mange ulike erfaringsgrunnlag. Det er ikke ofte vi ser en så god blanding av ulike kulturer, kompetanser og tilknytninger i Forsvaret som i denne salen i dag.

Selv om vi har sett en god utvikling de senere årene, er kvinner i Forsvaret fortsatt en nokså liten gruppe blant de ansatte, spesielt blant de militært ansatte. Da gir et nettverk som dette god kollegastøtte og god veiledning. Vi vet at kvinner rekrutterer andre kvinner. Kvinner med lang erfaring er forbilder for andre som nettopp har startet sin tjeneste i Forsvaret. De ser at en lang og god karriere i Forsvaret er like mulig for kvinner som for menn. Det er med på å gjøre et slikt kollegafellesskap som dere har særlig verdifullt.

Vi ser at andelen militært tilsatte kvinner i Forsvaret er nokså stabil. Forsvaret rekrutterer mange kvinner. På befalsutdanningen utgjør kvinnene om lag 20 prosent av elevene. Men, mange slutter fordi de har andre karrierer i sikte.

Og det er nettopp dette som var noe av bakgrunnen for at vi har innført en ny militærordning.

For, mange av våre yngre ansatte, enten de er kvinner eller menn, står for kort tid i Forsvaret før de velger en annen karriere. Mer forutsigbarhet og flere attraktive karriereveier har derfor vært viktig for oss i utarbeidelsen av den nye militærordningen. Jeg kommer tilbake til dette.

Regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet har en målsetting om å få flere kvinner inn i operative avdelinger og stillinger. Det trengs flere kvinner i felt. Det har Forsvarets spesialstyrker forstått. De har tatt initiativ til og driver sin utdanning av en kvinnelig jegertropp.

Mange vil si at kvinnelige soldater kan operere i et konfliktområde på en annen måte enn menn. Vi har blant annet god dokumentasjon fra internasjonale operasjoner på at det blir bedre og langt bredere dialog med lokale der kvinnelige soldater opererer. Også i tung stridsutrustning oppfattes kvinner annerledes enn sine mannlige kolleger.

Derfor satte for eksempel amerikanske styrker inn kvinner i sine husransakelser i Fallujah, under annen Irak-krig. Det roet ned stemningen og bidro til bedre dialog og tillit. Dette gir betydelige fortrinn, og bedre måloppnåelse for operasjonen. Eksempelet synliggjør hvor viktig det er å bruke de riktige ressurs til riktig tid og på riktig sted.

En slik tilnærming er relevant for alle avdelinger, fagspesialiseringer og gradsnivåer i Forsvaret.  

Og, nå er vi i full gang med innføringen av allmenn verneplikt. Dette er i mange henseende en historisk reform. Det som imidlertid er mest sentralt er at det gir Forsvaret et bredere grunnlag for å få den riktige kompetansen. Og det fungerer. Jeg er klar på at riktig kompetanse er viktigere enn måltall. Men, jeg noterer likevel at i 1997-kullet utgjør kvinneandelen så langt 28 prosent av de som er fordelt direkte etter sesjon del 2. Vi har aldri vært i nærheten av en slik situasjon før. Det viser at kvinner vil inn i Forsvaret, og at kvinner hevder seg. Denne positive utviklingen gir oss tilgang på kompetanse vi før ikke hadde, og illustrerer at ny politikk noen ganger er nødvendig for å få til ønsket endring. Ny politikk og nye grep er i flere sammenhenger kanskje viktigere enn hvilket måltall man setter.

Dette bringer meg over til dagens hovedtema, militærordningen, der regjeringen nettopp har skapt ny politikk.

Ny militærordning

Ny militærordning engasjerer bredt i Forsvaret, og har gjort det over lang tid. Dette er en personellreform som vi ikke har sett maken til på mange tiår, og som garantert også vil bety noe for hver enkelt av dere, uansett hva slags rolle dere har. 

Hvorfor har vi gjort dette? La meg være klar på at alt regjeringen gjør i forsvarspolitikken har ett mål: å øke Forsvarets operative evne.

Og innføringen av et spesialistkorps er et strategisk viktig grep for å styrke den operative evnen. Spesialistene skal utgjøre «ryggraden» i det fremtidige forsvaret og vil representere kontinuitet og erfaringsbasert fagkompetanse.

Det er det erfarne befalet som gjennom mange år har opparbeidet seg dyp innsikt i den praktiske utførelsen av profesjonens kjerneoppgaver.

Og, det er grenaderen eller konstabelen som motiveres av å arbeide med det praktiske håndverket og som mestrer å utnytte potensialet i en stadig mer kompetansekrevende teknologi. Et moderne forsvar er helt avhengig av slik kompetanse og spesialistkorpset vil skape anerkjennelse og respekt for faglig styrke i Forsvaret.

Et tilpasset karrieresystem for spesialistene er noe langt mer enn nye grader. Dette handler om å utvikle, og å bruke kompetanse på en ny måte. Det handler om å skape bedre kompetansemangfold. En nøkkel for å få til dette er å tilpasse systemer til en horisontal karrierevei. Militærordningen gir økt forutsigbarhet for personellet og åpner muligheten for at man kan ha en horisontal utvikling hele karrieren, uten å bli lønnstaper.

Dersom Forsvaret har behov for å gi en grenader eller befal tilsetting til 60 år, så er det mulig i den nye ordningen, uten at personellet må skifte personellkategori eller karrierevei. Dette er positivt for den enkelte, men også for å utvikle kompetanse, reaksjonsevne og skape mer effektiv ressursbruk.

Forskningsprosjektet «forskning på årskull» på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) beskriver også at for å øke kvinneandelen blant militært tilsatte bør man vektlegge å utvikle det horisontale karriereløpet og stillinger som krever dybdekunnskap.

Militærordningen innebærer en tilpasset utdanningsordning som er laget på premissene til spesialistene. Utdanningen er tilpasset en livslang karriere som spesialist, slik at påfylling av kompetanse kommer på riktig tidspunkt i karrieren.

Lønn og incentiver er selvsagt noe alle ansatte er opptatt av, også vi. Derfor er jeg glad for at rammene for det nye lønnssystemet ble ferdigbehandlet i Kommunal- og moderniseringsdepartementet den 16 desember. Dette er en avgjørende faktor for å lykkes med innføringen av den nye ordningen. Dette var nettopp noe av svakhetene med det gamle systemet: vi klarte ikke å tegne et klart nok bilde av fremtiden for de unge; henholdsvis forskjellige karriereveier, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Det kan vi nå. Derfor tror jeg vi vil lykkes bedre.

Vi bringer også systemet vårt i harmoni med NATO-standarder. Akkurat det blir stadig viktigere i en verden der vi ikke vil stå alene i operasjoner, og der interoperabilitet er et mål i seg selv. Med internasjonalt gjenkjennbare grader blir vårt utsendte personell bedre og lettere akseptert og anvendt i kraft av sin kompetanse. Det gir motivasjon, resultater og anerkjennelse.

Jeg har så langt snakket mye om spesialistene, men militærordningen vil også ha konsekvenser for offiserene. Denne kategorien er nok kanskje bedre kjent for dere, både innenfor utdanning, gradssystem og karriereveier. Her er det imidlertid også behov for videreutvikling.

For det første vil vi trenge færre offiserer i fremtiden.

For det andre vil rollene til offiserene endres i takt med at spesialistkorpset vokser frem og finner sin form. Offiserene må la spesialistene gjøre sin jobb og få innta sin rettmessige plass.  Samspill, helhetsforståelse og ledelse av, og sammen med, spesialister blir viktige stikkord for fremtidens offiserer.

For det tredje er utdanningen for offiserer i endring. Dette er høyst relevant når vi i dag befinner oss på en av krigsskolene. Forsvarssjefen anbefaler en utredning omkring fremtidig krigsskoleutdanning. Han vil blant annet se på styringsmessig og faglig samordning, justering av pensum i tråd med en endret rolle, og endringer i antallet som tas opp på krigsskolene.

Utdanning er et tema i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret. Det er rom for endring, forbedring og effektivisering på dette feltet. Samtidig har vi mye å være stolt av når det gjelder våre krigsskoler. Det er viktig at dette arvesølvet ivaretas i fremtidens utdanningssystem i Forsvaret.

Målet, og retningen til målet, innføringen av militærordningen, er satt. Veien til målet er imidlertid ikke noe vi bare kan vedta. For å komme trygt fram kreves bevisst lederskap og aktivt medarbeiderskap.

Mangfold og kultur

Og da, kjære venner, er vi inne på kultur og holdninger,  og hvordan vi kan gjøre gode beslutninger om til handling og virkelighet.

Forsvarsdepartementet viet fjorårets dialogkonferanse for holdninger, etikk og ledelse – HEL - til ny militærordning. Hovedbudskapet fra Forsvarsministeren den gangen var at har vi ikke kulturen med oss, lykkes vi ikke. Og det er nå det gjelder. Vi får bare denne éne muligheten til å gjøre dette riktig. Det er nå vi må evne å bygge en kultur preget av gjensidig anerkjennelse og respekt, der spesialistene og generalistene opererer i gjensidig avhengighet, ikke i konkurranse. Det er nå vi må sørge for at den kulturen vi bygger, legger til rette for en styrket organisasjon, en felles profesjonsidentitet, og effektiv kommunikasjon og samhandling. Den må finne sin form i møtet med det vi allerede har med oss i ryggsekken. Og den må ledes i riktig retning, gjennom aktiv styring, bevisst lederskap og aktive medarbeidere.

Dette innebærer også å ta vare på det vi allerede er gode på. Den nye ordningen representerer endring, men også videreføring og forsterkning av det vi har bygget frem til nå. Særlig viktig er det at den nye ordningen forankres i en norsk arbeidslivskultur og Forsvarets kjerneverdier; respekt, ansvar og mot.

Her vil jeg utfordre dere i salen. Det er ingen i Forsvaret som har monopol på å forme kultur. Dere er alle bidragsytere og pådrivere, enten dere er ledere, medarbeidere eller vernepliktige.

Dere er alle ambassadører for den organisasjonen dere tilhører, og som, ikke mindre viktig, tilhører dere. La meg utfordre dere til å framsnakke all kompetansen i Forsvaret, inkludert både offisersyrket og spesialistkorpset.

Utfordre dere til å være bevisst på betydningen av å behandle hverandre ryddig og i tråd med nye roller. Å gi hverandre plass.

Ingen er vinnere og tapere her. Alle er helt nødvendige for at Forsvaret skal virke, trekke i samme retning, og ha legitimitet og troverdighet. Alle har, og fortjener, sin yrkesstolthet.

Regjeringen er opptatt av et mangfold som bidrar til å øke Forsvarets kompetanse, og som gir oss bredest mulig forankring i det norske samfunnet. Ny militærordning skal bidra til dette. Vi skal rekruttere bredere. Vi skal synliggjøre og anerkjenne bredden i den kompetansen vi allerede har. Da trenger vi både militært og sivilt tilsatte.

Noen av dere i salen er sivilt tilsatte i Forsvaret. Vi er opptatt av å bruke sivil kompetanse der det er mulig. Det er ikke bare god samfunnsøkonomi. Det er også god forsvars- og kompetansepolitikk. Vi trenger de som har utdanning innen fag som teknologi og analyse, samfunnsvitenskap og kulturforståelse (ref. besøk på universiteter og høyskoler), men også sivile som bidrar på mange andre vis.

Vi har behov for mennesker som tenker forskjellig fra hverandre, og kan jobbe i team med kolleger som har en annen bakgrunn. Dere som er sivile skal oppleve at dere behandles med samme respekt som deres militære kolleger.

Så for, å gi mitt svar på spørsmålet som stilles i programmet til dette årsmøtet – hva betyr militærordningen for meg?

- Den betyr at dere får et vell av muligheter.

- Den betyr at dere vil oppleve økt anerkjennelse for dybdekompetanse.

- Den betyr at din kompetanse vil verdsettes høyere.

- Den betyr at du vil oppleve at handlingsrommet øker.

Vi trenger kvinner i alle deler av kompetansesøylen. Dere har lenge vært en aktiv del av Forsvaret, og er nå på full fart inn med enda større tyngde.

Vi ønsker å nytte den kompetansen dere har, vi ønsker å utfordre dere, og, ikke minst, vi ønsker å beholde dere.

Helt konkret ønsker jeg meg fra dette møtet klare signaler til forsvarsledelsen; nye perspektiver på ny militærordning, sett fra det ståstedet dere har, for å sikre det mangfoldet, den rekrutteringen og den kompetansen vi trenger. 

Lykke til med årets møte i Nettverk for Kvinnelig Befal.

Takk for oppmerksomheten!