Norsk europapolitikk i lys av brexit

                                                                                     Sjekkes mot fremføring

[Innledning]

Takk for invitasjonen. Dette er faktisk første gang jeg slipper ut blant folk og holder et foredrag eksternt. De første dagene mine har jeg brukt på å sette meg inn i alt det som skjer i departementet og alle de sakene vi holder på med. Og det er ganske mye.

Min bakgrunn er at jeg har vært fire år i Klima- og miljødepartementet. Det har vært veldig spennende. Der var det også koblinger til Europa, ikke minst siden vi nå skal gjennomføre klimakutt sammen med EU.

Jeg er også fra Bergen og kjenner på det samme draget mot vest og Storbritannia som dere har snakket om i dag. Selv om betydningen av Nordsjøen nok er enda større for Stavangerregionen, hvor det er så sterke olje- og gassmiljøer.

Det er bra at konjunkturrapportene nå bekrefter at optimismen er tilbake i oljeindustrien, at stemningen snur her i regionen, og at arbeidsledigheten er på vei ned.

[Europa i en brytningstid]  

Når pilene nå begynner å peke i riktig retning, er dessverre brexit en sky på himmelen for næringslivet. I tillegg er det en utfordring rent politisk. Europa er i en brytningstid.

Mediebildet preges av brexit, av flyktninger, av ytterliggående politiske krefter og sosiale spenninger. Trumps proteksjonistiske signaler gir en følelse av usikkerhet og uforutsigbarhet.  

Samtidig er det gledelig at valgene i Nederland, Frankrike og Tyskland viser at folk flest slår ring rundt det europeiske byggverket, og at europeisk økonomi nå utvikler seg positivt.  

Så har det vært noen andre valg, for eksempel i Tsjekkia, som har pekt i en annen retning, men det er likevel forskjell på Tsjekkia, Tyskland og Frankrike i en europeisk sammenheng.

Historien viser at en verden preget av økonomisk isolasjonisme er mer utrygg enn en verden preget av økonomisk samarbeid. Gode økonomiske rammebetingelser er avgjørende – i Europa og globalt. Det er helt nødvendig for den som ønsker å satse, som bedrift og som enkeltperson.

[EØS-avtalens betydning]

EØS-avtalen er vår viktigste, dypeste og mest omfattende internasjonale avtale. Den skaper forutsigbarhet og markedsadgang for norske borgere og bedrifter.

I Norge baserer vi samfunnet vårt på politisk og økonomisk samkvem med andre land. Vi selger og kjøper varer og tjenester på tvers av landegrensene. Det har vi vært gode til, og det har lagt grunnlaget for den velstanden vi nyter godt av i dag. EØS-avtalen gir oss felles kjøreregler, likebehandling, stabile rammebetingelser og tilgang til hele det indre marked.

Men EØS-avtalen handler om mye mer enn markedsadgang. Den handler om muligheter og rettigheter til å studere, til å forske og til å jobbe i 31 land.

Den handler om trygg mat og om å samarbeide for å ta vare på miljøet, og ikke minst om tilgang til de beste forsknings- og innovasjonsmiljøene i Europa. 

EØS-området omfatter mer enn 250 millioner arbeidstakere. Ti prosent av alle sysselsatte i Norge er arbeidsinnvandrere fra andre EU/EØS-land – de fleste fra de nye medlemslandene. Norge trenger disse menneskene. De fyller jobber hvor norsk arbeidskraft mangler, og de bidrar til verdiskaping og å trygge arbeidsplasser i mange norske regioner og lokalsamfunn.  

[Alternativer til EØS-avtalen]

Likevel er det noen som tar til orde for å bytte ut EØS-avtalen med en frihandelsavtale, som vil være langt mindre omfattende enn den avtalen vi har med EU i dag.

De mener at så snart Norge er meldt ut av EØS, så kan vi forhandle frem en skreddersydd avtale med EU hvor vi tar med elementer vi liker og lar de andre ligge. Alle som har fulgt med i brexit-debatten vil se at det er ganske usannsynlig.

En handelsavtale ivaretar i stor grad markedsadgangen når det gjelder toll på industrivarer. Men toll er ikke hovedutfordringen i dag. Utfordringen er ulikt regelverk og dermed ulike rammebetingelsene for næringslivet. EØS-avtalen gir oss like regler og institusjoner som sikrer lik praktisering. En handelsavtale gjør ikke det.

Verken WTO eller en frihandelsavtale dekker fri bevegelse av personer. Det gjør EØS-avtalen. Den gir oss alle rettigheter, som arbeidstaker, student, pensjonist og turist i tillegg til å gi norsk næringsliv verdifull arbeidskraft.

Vi vet heller ikke om EU rent faktisk ville være interessert i å reforhandle handelsavtalen fra 1973 i tråd med norske krav og ønsker. Samarbeid med EU er ingen smørbrødliste man kan bestille fra. Samarbeid er alltid snakk om å gi og ta, ikke bare velge fra øverste hylle.

Vi opplever en økende interesse for EØS-avtalen, både i utlandet og her hjemme. Men oppmerksomhet er ikke det samme som kunnskap. Vi må fortsette – og om mulig –intensivere debatten om EØS-avtalen for å forklare og forsvare den. Dette er et lagarbeid, og regjeringen er derfor opptatt av å ha en åpen dialog med alle berørte parter. Jeg vil gjerne gi NHO og norske bedrifter rundt om i landet en ekstra honnør for det målrettede arbeidet som gjøres med å løfte frem konkrete eksempler på hvor viktig EØS-avtalen er for verdiskaping og norske arbeidsplasser.

[Brexit]  

Så til et tema som jeg vet at dere med rette er opptatt av, nemlig brexit. En av regjeringens viktigste utenrikspolitiske oppgaver fremover er å finne nye samarbeidsordninger med Storbritannia når landet trer ut av EU. Vi har tett dialog med britene og har hyppige møter med dem både på politisk nivå og på embetsnivå. Vi er tydelige på at vi står klare til å forhandle om vårt nye forhold.

Men først må Storbritannia og EU bli enige om «skilsmisseoppgjøret», og britene bør også ha avklart hva slags tilknytning landet ønsker å ha fremover til det europeiske samarbeidet som vi er en del av.

Det er ingen tvil om at brexit vil få stor betydning – både for landet selv, for EU og for Norge.

Hvor omfattende konsekvensene vil bli er det for tidlig å si noe presist om.  Samtidig har jeg stor forståelse for at dere har behov for mest mulig informasjon om brexit.

Det vi vet er at EU mister et stort medlemsland – Europas nest største økonomi – som har satt sitt tydelige preg på EUs utvikling i snart 45 år. Britene har vært særlig opptatt av EU som et frihandelsprosjekt. De har vært mindre begeistret for den politiske integrasjonen som Tyskland og andre har ønsket.

Vi vet også at statsminister Theresa May har sagt at Storbritannia ikke lenger vil være medlem av det indre marked når de trer ut av unionen, fordi det ikke er forenlig med den politiske målsettingen om å begrense arbeidsinnvandringen fra EU. Storbritannia ønsker heller ikke å være underlagt EU-domstolens myndighet.

Britene ønsker det de kaller et «dypt og spesielt partnerskap» med EU, i form av en skreddersydd handelsavtale og en traktat på justis-, sikkerhets- og forsvarsområdet.

[Brexit – status i utmeldingsforhandlingene]

Storbritannia og EU har siden 19. juni i år forhandlet om en utmeldingsavtale. I denne første fasen dreier det seg om å vareta de rettighetene som EU-borgere i Storbritannia og briter i EU har opparbeidet seg, løse utfordringer knyttet til grensen mellom Irland og Nord-Irland, og definere omfanget av de økonomiske forpliktelser Storbritannia har pådratt seg overfor EU. EU ønsker også klarhet når det gjelder handel med varer som allerede er på markedet før Storbritannia trer ut av EU.

Stats- og regjeringssjefene i EU27 konstaterte i forrige uke at det ikke har vært tilstrekkelig fremgang i utmeldingsforhandlingene til at partene kan gå videre til fase to i forhandlingene; om rammene for det fremtidige forholdet til Storbritannia og å drøfte mulig overgangsordninger. Dette vil bli vurdert på nytt i desember.

EUs medlemsland ble samtidig enige om å starte sine interne forberedelser til neste fase i forhandlingene.

Statsminister Theresa May tok i sin tale i Firenze i september til orde for en tidsbegrenset overgangsordning på «omtrent to år» hvor det eksisterende EU-regelverket blir videreført, såkalt «status quo», uten deltakelse i EUs beslutningsstrukturer.

Målet er å sikre stabile og forutsigbare vilkår for borgere og bedrifter mens man forhandler frem et nytt avtaleforhold. Tidsavgrensningen av en slik overgangsperiode og rollen til EU-domstolen blir sannsynligvis sentrale spørsmål i forhandlingene.

[Brexit – norske interesser]

Storbritannia er Norges største handelspartner for varer, tredje størst om olje- og gass holdes utenom. Storbritannia er videre det viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport, og det viktigste utenlandske enkeltmarked for norsk skipsfartsnæring. Her i Stavangerregionen er det kort vei over til Storbritannia, og det er mye samarbeid på tvers av Nordsjøen.

Regjeringens tilnærming til brexit ligger fast: Vi vil opprettholde et best mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet. Forholdet vårt til britene er meget viktig for oss – økonomisk og som nær partner og alliert.

Samtidig står vårt spesielt tette forhold til EU, gjennom EØS, Schengen og de andre avtalene vi har med unionen, fast.

Norge er ikke part i forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Men vi blir direkte berørt på de områdene som i dag dekkes av EØS-avtalen og de andre avtalene Norge har med EU. Noen praktiske eksempler:

• Vi må forvente at det blir mer krevende å handle med britene når de forlater det indre marked
• Markedsadgangen for norske bedrifter blir dårligere
• Gjeldende regler for trygdekoordinering og rett til helsetjenester faller bort
• Det samme gjelder regler for gjensidig godkjenning av leger, sykepleiere og en rekke andre yrker
• Retten til fri bevegelse for personer forsvinner

Norge har en egeninteresse i at forhandlingene om Storbritannias uttreden av EU skjer på en ordnet og avtalefestet måte. Det gjelder både selve «skilsmissen», en eventuell overgangsordning og de langsiktige fremtidige relasjonene.

Norge, og de andre EØS/EFTA-landene, er i en særstilling i denne prosessen når det gjelder det indre marked. Løsninger som direkte berører det indre marked i en overgangsordning basert på «status quo» vil måtte omfatte alle landene i EØS for å sikre integriteten i ett helhetlig marked for alle de 30 gjenværende EØS-landene.

Brexit betyr at vi må etablere et helt nytt juridisk rammeverk for vårt forhold til Storbritannia etter uttredelsen. Vår målsetting er at de fremtidige relasjonene til britene skal være så tette og omfattende som mulig.

I dette perspektivet vil det være naturlig for Norge å se hen til de løsningene som etableres mellom Storbritannia og EU. Med andre ord – bli en del av bredere europeiske løsninger.

[Brexit – hva gjør Norge?]

Regjeringen har siden folkeavstemningen i juni i fjor foretatt en foreløpig kartlegging av norske interesser på alle sektorer som vil kunne bli berørt av brexit. Dette er et viktig grunnlag for utforming av norske posisjoner etter hvert som forhandlingene skrider frem og vi ser hvilke mulige løsninger som avtegner seg.

Norge har en tett og god dialog med EU om de pågående utmeldingsforhandlingene. EUs forhandlingsleder, Michel Barnier, har understreket at EU vil holde Norge, Island og Liechtenstein godt orientert og også konsultere oss underveis. Så langt har dette fungert bra.

Vi fortsetter vår tette dialog med EU, medlemslandene og de andre EFTA-landene. Allerede på mandag møter vår nye EØS- og EU-minister EUs forhandlingsleder Michel Barnier, og da vil overgangsordninger bli et sentralt tema.

Vi understrekker i alle våre samtaler med begge parter i forhandlingene at Norge og de andre EØS-landene er ikke ordinære tredjeland og at vi med deltagelse i det indre marked berøres direkte av forhandlingene. Dette forstås av både EU og Storbritannia.

Regjeringen har de siste månedene ytterligere intensivert sitt arbeid knyttet til Brexit. Vi må og vil være så godt forberedt som mulig på alle scenarioer og mulige utfall.

Vi har som sagt en tett dialog med britene. Som ledd i dette, kartlegger vi nå hva vi må ha på plass av avtaleverk innen ulike sektorer for å sikre at forholdet mellom våre to land kan forbli så nært som mulig også etter at Storbritannia går ut av EU og EØS.

Regjeringen vil gjøre alt den kan for å sikre gode løsninger og unngå et avtalemessig tomrom. Vi må likevel forberede oss på et scenario hvor det ikke foreligger en ordnet utmelding inkludert en overgangsordning, en såkalt «hard brexit». Her må vi tenke både kortsiktig: hvordan vi håndterer umiddelbare, tidskritiske konsekvenser, og langsiktig: hvordan vi skal utforme et bilateralt avtaleforhold i en situasjon hvor avtaleforholdet mellom EU og Storbritannia er uavklart og tilliten mellom partene er lav.

Kartleggingen av avtaleverket jeg nettopp nevnte fungerer også som forberedelse på et «no deal»-scenario.

Den gir svar på hva vi på norsk side må få på plass av avtaleverk bilateralt med britene for å håndtere både de kortsiktige, tidskritiske konsekvensene og de mer langsiktige – dersom Storbritannia forlater EU og EØS uten avtale.

Vi har intensivert det tverrdepartementale arbeidet med brexit. Det ble i sommer opprettet en egen dedikert arbeidsgruppe med en representant fra hvert fagdepartement og med sekretariat i UD. Gruppen ledes av vår tidligere EU-ambassadør Atle Leikvoll.

For å styrke dialogen med næringslivet er det etablert en referansegruppe under felles ledelse av Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.  Gruppen skal utveksle informasjon med næringslivet om forhold som kan berøre Norge i den videre brexit-prosessen. Det første møtet avholdes i Oslo 15. november.

På fiskerisiden er det etablert en arbeidsgruppe med personer fra Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet – og en egen referansegruppe for næringen.

[Avslutning]

I en tid hvor Europa er i endring - og nå skal bergenseren skryte litt av Stavanger - er det viktig å gjøre slik dere gjør i Stavangerregionen – å gripe mulighetene. Å tenke nytt. Å samarbeide og handle med gode krefter over landegrensene. Slik skapes det vi skal leve av i kommende generasjoner. Takk for oppmerksomheten.