NNN landsstyremøte

Sjømatnæringen

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen hit i dag og tusen takk for introduksjonen.

Regjeringen har nylig lagt frem en sjømatindustrimelding for Stortinget.  Det er en oppfølging av rapporten til sjømatindustriutvalget som ble satt ned av Stoltenberg II - regjeringen. I fjor hadde dere besøk av daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker som fortalte om både NOU-rapporten og arbeidet med stortingsmeldingen. I dag har jeg gleden av å snakke om det videre arbeidet med å gjøre sjømatindustrien til en av Norges viktigste næringer i fremtiden. 

2015 var nok et rekordår for Norges sjømateksport, og endte på 74,5 milliarder kroner. Det er det høyeste nivået noensinne. Dette til tross for utfordringer i flere markeder.

Jeg vil derfor gratulere alle som har bidratt til å oppnå dette resultatet. Dette gjelder også medlemmene i Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund.

                                             ***

Samtidig som Norges sjømateksport går som det suser, gav 2015 oss en pekepinn på at vi står ovenfor en endring i norsk økonomi.

Regjeringen har hele tiden sagt at Norge trenger flere ben å stå på. Det siste årets fallende oljepriser er dermed en påminnelse om at Norge nå er på vei fra særstilling til omstilling.

Nylig anslo en forskningsrapport fra Oxford University at nærmere 50 prosent av alle jobber kan erstattes av digital og automatisk teknikk i løpet av de neste 20 årene. Dette understreker bare behovet for en satsing på kunnskapsutvikling.

Sjømatnæringen er en av Norges store fremtidsnæringer og vil bare bli viktigere i den omstillingsperioden vi nå er inne i. Det er således et mål for oss å få høyest mulig verdiskaping ut av våre sjømatressurser. Dessverre klarer vi ikke alltid dette.  

Selv om eksportverdien av sjømat var rekordhøy i 2015, er lønnsomheten i sjømatindustrien fortsatt lav. Eksportert mengde sjømat gikk tilbake med 2,2 prosent fra fjoråret. En viktig forklaring på eksportrekorden i 2015 var en svekket norsk krone. Det kan vi ikke basere fremtiden på.

Med lav lønnsomhet blir det utrygge arbeidsplasser og lite handlingsrom for investeringer i ny teknologi og automatisering.

Regjeringen la derfor 13. november frem Meld. St. 10 En konkurransekraftig sjømatindustri. Denne skal etter planen behandles i stortinget i løpet av mars måned.

Det overordnede målet med meldingen har vært å foreslå tiltak for å styrke konkurransekraften i sjømatindustrien gjennom å   

-          forenkle,

-          gi næringen økt fleksibilitet, og

-          fremme økt samhandling i verdikjeden.

Tiltakene som foreslås i meldingen er:

-          En regionalisering av leveringsplikten.

Jeg vil bare påpeke at jeg ikke ønsker å fjerne leveringsplikten. Men det kan hende at den bør endres.

-          En opphevelse av bearbeidelsesplikten da det ikke bør være myndighetene som bestemmer hvilken produksjon en bedrift skal ha.

-          En kommisjon skal dessuten vurdere opphevelse av aktivitetsplikten.

I tillegg ønsker vi å bidra til jevnere råstofftilgang gjennom hele året. For å få til dette vil vi:

- prioritere forskning og utvikling innen levendelagring,

- videreføre kvotebonus og ferskfiskordning, samt

- utrede flytting av kvoteåret.

Også i oppdrettsnæringen har vi en utfordring med ujevn råstofftilgang. Noen selskaper permitterer derfor ansatte i slakterier og foredlingsanlegg i starten av året fordi det er lite slakteklar fisk. Jeg har stor forståelse for at det er tøft å måtte permittere – og ikke minst å bli permittert – og at det kan fremstå som paradoksalt i en tid hvor næringen tjener penger som aldri før.

Gjennom havbruksmeldingen legger vi derfor til rette for at produksjonsvolumet og råstofftilgangen skal kunne øke. Vi også sagt at vi vil opprettholde såkalt interregionalt biomassetak. Disse tiltakene vil virke positivt for slakterier og foredlingsbedrifter.  

Jeg har likevel merket meg at flere har tatt til orde for et mer fleksibelt reguleringsregime enn det vi har i dag. Såkalt rullerende gjennomsnittlig MTB ble utredet i 2013. Det var mange årsaker til at regjeringen valgte å ikke gå videre med forslaget det. Blant annet vil det medføre en økning av stående biomasse i en tid av året hvor vi vet at det er stort påslag av lakselus. Utredningsarbeidet viste også at det neppe blir noe jevnere produksjon. Snarere vil systemet gi enda større incentiver til å konsentrere slaktingen om høsten.

Vi er i dag midt i etableringen av et helt nytt regime for vekst i oppdrettsnæringen og velger å konsentrere oss om dette i første omgang. Når dette regimet har virket over tid og blitt evaluert nærmere, kan vi vurdere en eventuell videreutvikling av dagens MTB-regime.

Vi vil også jobbe for bedre markedsadgang for norsk sjømat, særlig for bearbeidede produkter. Her er det viktig med forutsigbare og gode handelsvilkår, og dette er et arbeid vi prioriterer høyt og har kontinuerlig trykk på.

Flere er eksempelvis sysselsatt med bearbeiding av norsk sjømat i EU enn i Norge. Det er flere årsaker til det, men et tollregime med høy belastning på bearbeidede produkter er en del av forklaringen.

EØS-forhandlingene i fjor sommer brakte oss et steg videre med bedre markedsadgang for bearbeidede sild – og makrellprodukter, men det var stor EU-motstand mot innrømmelser på tollsiden og på bearbeidede lakseprodukter.

Som dere ser er det mange ting å ta tak i, og vi jobber derfor kontinuerlig for å skape et bedre grunnlag for trygge og fremtidsrettede arbeidsplasser i sjømatnæringen.

                                           ***

I tillegg til at sjømatnæringa går så det suser, kan vi glede oss over andre lyspunkter i vår økonomi:

Vi har en historisk lav rente, som stimulerer hele økonomien.

En svekket kronekurs og lavere lønnsvekst bidrar til at vår kostnadsmessige konkurranseevne er styrket betraktelig.

Og ifølge "Doing Business 2016" fra Verdensbanken blir det stadig enklere å drive næringsvirksomhet i Norge.

Ikke minst ser vi at andre næringer kan ta i bruk kompetansen fra oljenæringa.

Så selv om vi nå står ovenfor store utfordringer med et omstillingsbehov i vår økonomi, ligger det også storslagne fremtidige muligheter for norsk industri.

For å kunne utnytte disse mulighetene vil forskning, innovasjon og kompetanseheving være helt avgjørende.

Teknologien er i rivende utvikling – og også sjømatindustrien må omstille seg. Økt automatisering og mer vekt på produktutvikling vil stille nye krav til teknisk innsikt og markedskompetanse. Dette er også et viktig tema i sjømatindustrimeldingen.

Mye av den mest arbeidsintensive industrien ble flyttet til Kina grunnet lave lønninger. Men nå er lønningene på vei opp i Kina. Kina er derfor i gang med å robotisere sin industri. Denne utviklingen må vi regne med også i Norge.

Jeg har registrert flere eksempler på norske bedrifter som nå vurderer å flytte produksjonen hjem. Det er nok flere grunner til dette. I Norge finnes det kompetent og god arbeidskraft, rimelig elektrisitet og god råstofftilgang.

En økende robotisering av sjømatindustrien i Norge fremmer også konkurransekraften til norsk sjømatindustri. Kunnskap er derfor svært viktig i omstillingen av norsk økonomi. I den forbindelse utarbeidet regjeringen i 2014 en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I planen lover regjeringen å trappe opp bevilgningene innenfor seks langsiktige prioriteringer, der en ev disse er HAV.

For å følge opp prioriteringen i langtidsplan for forskning og utdanning la regjeringen frem Masterplanen for marin forskning høsten 2015. Planen skisserer hvordan den marine forskningen kan gi mer kunnskap som grunnlag for fremtidsrettet vekst i sjømatnæringen.

Som del av dette arbeidet økte vi bevilgningene til marin forskning og forskningsinfrastruktur i statsbudsjettet for 2016 ytterligere med til sammen 169,5 millioner kroner. Dette gir en total økning til marin forskning på nesten 280 millioner kroner siden regjeringen tiltrådte i 2013.

Vi vet at sjømatindustrien gir en mulighet til å skape større verdier av ressursene. Vi ønsker derfor å bruke mer av ressursene og å også kunne utnytte restråstoffet. Av dette kan man utvikle nye og godt betalte produkter. Derfor har regjeringen satt i gang arbeidet med en bioøkonomistrategi som skal legges frem denne våren.

Slik ønsker vi å øke lønnsomheten i sjømatnæringen for å skape de nye blå arbeidsplassene i en grønn økonomi.

                                            *** 

Kjære alle sammen,

Vi haret unikt utgangspunkt med tilgang til rike sjømatressurser, bosetting langs kysten, og evne/mulighet til å investere i teknologi og kunnskapsutvikling.

Vi skal bygge videre på det gode fundamentet vi har og utvikle en sjømatnæring som står enda sterkere enn i dag.

Jeg ser frem til en god dialog med dere i dette arbeidet, og jeg ser frem til å bli bedre kjent med foreningens synspunkter på hvordan vi skal utvikle denne næringen videre.

Jeg ønsker dere lykke til med resten av landsstyremøtet.

Takk for oppmerksomheten!