Noen fakta om Forsvaret

Tilsvar til Aftenposten: Vedrørende øvingsomfang i Hæren og Heimevernet, Forsvarets materielldrift og økonomistyring og forholdet mellom forsvarsstruktur og bevilgninger.

Ekspedisjonssjef Fridthjof Søgaard
Avdeling for økonomi og styring, Forsvarsdepartementet

Tilsvar sendt Aftenposten

Aftenposten synes utrettelig når det gjelder å trekke frem negative sider ved Forsvaret, mens alt det positive som kunne vært skrevet, sjelden eller aldri nevnes. Tidvist går avisen et drøyt stykke lengre, ved at det fremsettes påstander som er grovt feilaktige.

På lederplass 27. oktober påstås det bl.a.: ”det øves nesten ikke”. Det faktiske forhold er at det i 2009 øves mer enn i 2008. I Hæren alene er antallet øvingsdøgn de åtte første måneder av 2009 i gjennomsnitt per befal 20 døgn mot 13 døgn i samme periode i 2008. Økningen i øvingsomfanget er større enn dette gir inntrykk av, fordi antall årsverk i Hæren er større i 2009 enn i 2008. Avisen påstår videre: ”materiell repareres og vedlikeholdes ikke”. Det faktiske forhold er at det i 2008 ble brukt ca. 9,4 milliarder kroner på Forsvarets materielldrift, et tall som i historisk sammenheng er meget høyt. Endelig påstår Aftenposten at Forsvaret ”ikke har et system som er godt nok til at det betaler sine regninger i tide”. Det faktiske forhold er at regningene de første åtte månedene av 2009 ble betalt i tide i 85 prosent av tilfellene. Dette er høyere enn i 2008, men fortsatt ikke godt nok. Forsvarssjefen har derfor iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen.

Når det spesifikt gjelder Heimevernet, som også Aftenposten trekker frem, er øvings- og treningsaktiviteten knyttet til innsatsstyrkene blitt prioritert høyt både i 2008 og 2009. Både antall personell som øves i innsatsstyrken, og antall trenings- og øvingsdøgn for disse, vil i 2009 bli det høyeste siden styrken ble etablert. Samtidig legger det foreslåtte budsjettet for 2010 opp til å trene deler av forsterknings- og oppfølgingsstyrken i 2010, og med en videre opptrapping frem mot 2012, slik det også er lagt til grunn i den langtidsplanen Stortinget har vedtatt. Heimevernet er dessuten blitt vesentlig modernisert de senere år, bl.a. med fornyet organisasjon og betydelige nyinvesteringer i materiell.

For øvrig lager avisen et større nummer av et misforhold mellom forsvarsstruktur og bevilgninger. Den langtidsplanen Stortinget i fjor vedtok for perioden 2009-2012, er basert på at full balanse mellom struktur og bevilgninger først er etablert i 2012. Følgelig la Stortinget til grunn at det ville være en viss ubalanse i de innledende år av planperioden. Det misforholdet Aftenposten omtaler, har altså vært kjent helt siden Stortinget behandlet og vedtok langtidsplanen våren 2008. Hvis Stortinget slutter seg til det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett for 2010, vil vi halvveis i planperioden være langt over halvveis til målet om balanse i 2012. Den ubalansen Aftenposten refererer til, på 2,7 milliarder kroner, vil være redusert til 405 millioner kroner i 2010, også dette i tråd med langtidsplanen.

Det er sterkt å håpe at det skal vise seg mulig å skape en fornuftig debatt i samfunnet om status og videre utvikling for Forsvaret. Aftenposten har en svært viktig rolle å spille i denne sammenheng.