Lansering av to nye tilskuddsordninger for næringsutvikling, jobbskaping og yrkesopplæring

Oslo, 8. september 2016

Statssekretær Tone Skogens innlegg under lanseringen av de nye tilskuddsordningene.

Sjekkes mot fremføring

Bistand er mye mindre viktig for utviklingen av fattige land enn tidligere, selv om det er store variasjoner mellom ulike land og verdensdeler. De siste tiårene har vi sett en stor økning i finansiering fra andre kilder. I 1990 utgjorde bistand over 50 prosent av kapitaltilgangen til utviklingslandene. I dag er det samme tallet under 20 prosent. En slik utvikling er gledelig. Også investeringer fra norsk næringsliv i utviklingsland er blitt mangedoblet det siste tiåret. Mange utviklingsland har i dag en politisk målsetting om å tiltrekke seg økte investeringer og bli uavhengige av bistand.

1,8 milliarder ungdom er uten jobb eller i utdanning. For å holde tritt med økningen av nye arbeidstakere, trengs det ifølge Verdensbanken 600 millioner nye jobber de neste ti årene.

En ny arkitektur for framtidig utviklingspolitikk er under oppseiling, og involverer i økende grad privat sektor. Tradisjonell bistand, offentlige lån til blant annet infrastrukturutbygging og privat sektor - investeringer er komplementære elementer i finansiering av utvikling.

Næringslivet spiller en særlig viktig rolle i fattigdomsbekjempelse. Den viktigste veien ut av fattigdom går gjennom utdanning og jobbskaping. Vi vet at i utviklingsland skapes ni av ti jobber av privat sektor. Vi ønsker derfor å bidra mer for å bringe privat sektor på banen. Utviklingsland trenger flere og mer levedyktige bedrifter. Dette krever at investorer og entreprenører tør å satse i utfordrende og risikable markeder.

Når regjeringen varsler økt satsing på næringsutvikling i utviklingssamarbeidet, er det fordi vi vet at en robust privat sektor er helt nødvendig for at et land skal gå fra å være utviklingsland til å bli mellominntektsland.

Bedrifter som investerer i utviklingsland har behov for kompetent arbeidskraft og tjenestetilbud på alle nivåer.

Mange land, spesielt i Afrika, står overfor en forventet høy befolkningsvekst. Innen 2034 vil Afrika ha 1,1 milliarder mennesker i arbeidsproduktiv alder. Dagens utdanningsløp i mange afrikanske land er ikke godt nok koblet til arbeidslivets behov.

Her ser vi derfor store muligheter og krevende utfordringer. Vi må arbeide målrettet for å sikre at de store ungdomskullene kan bli til nytte for sine land.

Som en oppfølging av stortingsmeldingene «Utdanning for utvikling» og «Sammen om jobben», setter regjeringen av opptil 500 millioner kroner til relevant og etterspørselsdrevet yrkesopplæring i utviklingsland over de neste fem årene.

Gjennom en søknadsbasert ordning håper vi å treffe lokalsamfunns og enkeltmenneskers behov for relevant opplæring og bedrifters behov for kvalifisert arbeidskraft. Dagen i dag markerer starten på denne satsingen.

Vi starter opp med en første utlysning av midler til noen prosjekter allerede inneværende år. Samtidig inviterer vi dere til å komme med innspill og skisser til hovedutlysningen, som kommer neste år.

Som understreket i stortingsmeldingen «Sammen om jobben», er samarbeid med privat sektor helt essensielt for styrket arbeid med næringsutvikling. Jeg er derfor glad for at vi i dag også lanserer en egen konkurransebasert ordning for næringslivet.

Ordningen skal være mindre byråkratisk og representere en forenkling fra tidligere.

Den er rettet mot bedrifter og skal også støtte opp under regjeringens fokus på strategiske partnerskap med næringslivet.

Inneværende år er det satt av 25 millioner kroner til ordningen.

Som for den yrkesfaglige ordningen, vil vi prioritere noen sektorer der Norge har spesiell kompetanse eller er ledende. I første omgang handler dette om maritim/marin sektor, energisektoren, landbrukssektoren og IKT-sektoren.

Innen disse sektorene besitter norsk næringsliv og andre aktører erfaring og kunnskap som kan bidra til både å utvikle bedre og riktigere utdanningstilbud i sør, og til å styrke konkurransekraften og vekstevnen til lokalt næringsliv.

Kommersielle hensyn skal ikke styre bistandsinnsatsen. Men ved å mobilisere kommersielle aktører kan disse bidra til et velfungerende næringsliv, i tråd med ønsker og prioriteringer fra utviklingslandene. Formålet med alle tiltak for næringsutvikling er å bidra til mobilisering av aktivitet i lokalt næringsliv og bidra til inkluderende og bærekraftig vekst. Det er ønskelig å trekke inn næringslivet som samarbeidspartner fordi næringslivet kan gi helt avgjørende bidrag for å nå utviklingspolitiske målsettinger.

Mange selskaper har økonomiske interesser i land hvor Norge har et aktivt utviklingssamarbeid, uten at dette har noen direkte sammenheng med vår bistand. Flere har et ønske om å etablere virksomhet, men nøler fordi risikoen knyttet til næringsvirksomhet i mange fremvoksende økonomier og svake stater er for høy. Både norsk næringsliv som er etablert ute og myndigheter i utviklingsland fremhever behovet for kvalifisert, lokal arbeidskraft.

Vi har ulike mandat for våre virksomheter, men jeg vet at med de mange gode ideene som finnes der ute, kan vi bidra godt til næringsutvikling og fattigdomsbekjempelse gjennom smarte partnerskap. Jeg ser frem til å se resultatene av disse første søknadsrundene og håper at mange melder sin interesse for å delta i de to satsingene.

Avslutningsvis ønsker jeg å rette en stor takk til Norad, SIU og Innovasjon Norge for at dere har bidratt med kompetanse inn i dette arbeidet – og for at dere har klart å levere så raskt på et viktig felt for regjeringen.

Jeg vil også takke både enkeltbedrifter og NHO for gode innspill i prosessen. Jeg er overbevist om at vi sammen kan utgjøre en virkelig forskjell og bidra til fattigdomsbekjempelse gjennom bærekraftig økonomisk utvikling.