Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nord i Sør

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksens innledning på konferansen Nord i Sør, tirsdag 7. januar.

Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Veldig hyggelig å være her igjen.

Da jeg var her i fjor, snakket jeg mye om vinden som har snudd i nord.

Om de positive utviklingstrekkene i arbeidsmarkedet og eksportmarkedet.

Om alle pilene som pekte oppover.

Om landsdelen hvor utenriks- og sikkerhetspolitikk møter klima- og miljøpolitikk, energi-, samferdsel- og havpolitikk, jobb- og verdiskapingspolitikk.

Om Nord-Norge som ikke lenger er en utkant – men i sentrum av norske interesser.

*

For øyeblikket er det to fortellinger om Nord-Norge.

Én om at det går så det suser.

Og én om at mye er vanskelig.

(Mordor var faktisk lenge det foretrukne navnet på regionen Troms og Finnmark.)

Begge fortellingene kan være riktige, på samme tid.

 

I sin oppsummering av det nordnorske året, skriver Skjalg Fjellheim i Nordlys at det er mye å glede seg over i Nord-Norge.

Alt er ikke vondt og vanskelig, som man gjerne kan få inntrykk av.

Det er jeg enig i.

Samtidig understreker han at den virkelig store samfunnsutfordringen i nord, er synkende folketall og forgubbing.

Skjalg Fjellheim treffer spikeren på hodet.

*

Jeg kommer til å snakke mest om utfordringene og problemene vi må løse.

Ikke like mye om alt som går bra.

For suksess kommer ikke av seg selv – og opprettholdes ikke av seg selv.

*

Regjeringens visjon er at Nord-Norge skal være Norges økonomiske motor i nord.

Nord-Norge skal være én av landets mest skapende og bærekraftige regioner.

Vi er ikke opptatt av Nord-Norge fordi det snilt, eller av historiske grunner.

Vi er opptatt av Nord-Norge fordi det er viktig for hele Norge.

 

Vi vet at mange arbeidsplasser i Norge vil bli borte, og at noen næringer vil forsvinne.

Nord-Norge skal være vekstområdet som sikrer oss fortsatt vekst.

Ingen snakker om olje- og gasspolitikk som distriktspolitikk for Vestlandet.

Det skal vi heller ikke gjøre når det gjelder utviklingen av nord-norsk næringsliv.

*

Det store spørsmålet for de neste tiårene er:

Hva skal vi leve av i fremtiden?

Det er det ikke opp til politikere å gi et eksakt svar på.

Men jeg vet det må være grønt, bærekraftig og lønnsomt.

Derfor handler fremtidens næringsliv like mye om dette:

Er det fremtid i eksisterende næringer?

Det korte svaret er:

Ja!

Fremtidens næringsliv vil, og bør, springe ut av dagens næringsliv.

Vi skal selvsagt leve av nye ting også.

Men i fremtida kommer vi til å drive med mye av det vi gjør i dag:

fisken i havet, kunnskapen om havet, tømmer, kraft og mineraler.

Vi skal fortsatt leve av naturressursene.

Det har vi gjort i 1000 år.

Det kommer vi til å gjøre i flere hundre år til.

 

Men måten vi gjør det på endres:

måten arbeidet er organisert på,

hva slags teknologi, kunnskap og kompetanse som kreves,

hvem som står for kapitaltilgangen –

dét vil endre seg.

Landet og Nord-Norge bygges hver dag.

På ny og på ny.

En fortelling som også vår generasjon tar del i.

Det er ikke noe vi sluttet med på 60- og 70-tallet.

Oppdrettsnæringen, en svært ung næring i Norge, er et godt eksempel.

Utviklingen har vært enorm.

Fra attåtnæring på 70-tallet, til global næring med store multinasjonale børsnoterte selskaper.

 

En næring som er bygd opp nedenfra, først som

biintekt for gründere, fiskere og bønder, til nasjonal storindustri.

En næring som har skapt mange arbeidsplasser og store verdier langs kysten vår.

Få hadde spådd dét for 30 år siden.

 

Tiden for de nasjonale strategier er ikke over.

Men vi må tenke annerledes enn før. 

Vi må benytte andre verktøy.

Og vi trenger flere strateger.

Markedet er også en viktig samfunnsbygger.

De som dro ut på Lofotfiske halte ikke vinterskreien om bord bare fordi de skulle ta fisken med seg hjem, til bordet.

Den ble tatt med til et marked.

Den la grunnlag for arbeidsplasser, et samfunn, et sted å bosette seg.

Slik som oppdrettsnæringen, reiselivsbedriftene og leverandørindustrien.

**

Så før jeg kommer til fortellingen om bekymringene:

Nord-Norge har et godt utgangspunkt for vekst og utvikling.

Det går så bra at til og med Oslo-pressen legger merke til det.

 

For det første:

Nord-Norge, sett under ett, har lavere ledighet enn landet totalt.

Aktiviteten har vært høy i nord de siste årene, selv om det også er variasjoner.  

Oppgangen har vært bredt basert.

I enkelte bransjer har aktiviteten vært rekordhøy.

For eksempel i bygg- og anleggsbransjen.

Vi ser også en vekst i både omsetning og sysselsetting i leverandørindustrien i Nord-Norge.

Oppstarten av Aasta Hansteen-feltet i 2018 har vært det store lokomotivet for leveranser nordfra.

Hansteen-feltet har branndører fra Bodø, bunnrammer fra Sandnessjøen, sugeankre fra Mo i Rana.

Og lista fortsetter.

*

 

For det andre:

Dere vet å snu dere rundt når fisken uteblir eller ordrebøkene står tomme.

Bare spør de som driver med fiske, gruvedrift, oppdrett eller industri.

Sjømat og reiseliv er blitt en viktig motor i nord-norsk næringsliv.

Nordlendinger, dere, er født utadvendte, og har fått eksportkultur inn med morsmelka.

Norge, Norvegr, er jo oppkalt etter handelsruten, sjøveien, fra nord til sør.

Over 40 prosent av oppdrettsfisken som eksporteres – blir produsert i Nord-Norge.

Uten Nord-Norges bidrag kunne Norge bare drømt om å eksportere sjømat for  

over 100 milliarder.

 

For det tredje:

Dere bringer inn høy kompetanse og erfaring inn i viktige, nasjonale næringer.

Kompetanse om teknologi, produksjonsmetoder, fiskevelferd, miljø, gjenbruk og HMS. 

Kompetanse som kommer lokalsamfunnet til gode.

Kompetanse som kommer andre regioner til gode.

Det gir Norge flere bein å stå på.

*

Jeg tror at de bedriftene som ikke går i grønn retning på sikt kommer til å slite både med rekruttering og med kundeetterspørselen.

Mange bedrifter i nord ser gode muligheter for å kombinere samfunnsansvar og forretningsmuligheter.

I Grovfjord bygger de batteridrevne oppdrettsbåter.

I Finnfjord produseres alger som næres på CO2 fra smelteverksindustrien.

I Kårvikhamn planlegges produksjon av blodtrykksdempende preparater fra rekeskall.

Dere viser at det er mulig å drive bærekraftig og samtidig tjene penger på det.

*

Det var godsnakkinga.

Nå kommer jeg til bekymringen.

Fisken, metallet, energien og naturen ligger der.

Men skal næringene i Nord-Norge vokse, trenger landsdelen mer folk, de beste kunnskapsmiljøene og bedre tilgang til privat kapital. 

Det skorter ikke på arbeidsplasser i nord.

Det skorter på arbeidskraft.

Det er hard kamp om å få tak i de rette folka.

 

Om lag 1 av 5 bedrifter i Nord-Norge oppgir at de mangler folk, mot 1 av 10 bedrifter i Nord-Norge for tre år siden.

Dette kan ikke ses uavhengig av befolkningsutviklingen i Nord-Norge.

De siste 10 årene har Nord-Norge hatt befolkningsvekst, særlig gjennom innvandring, både fra EØS-området - og andre deler av verden.

Nå har trenden snudd.

Flere arbeidsinnvandrere har dratt hjem, og færre kommer hit.

Samtidig er det nedgang i antall flyktninger som er blitt bosatt i Norge.

I 2019 hadde Nord-Norge en netto reduksjon i folketallet på litt over 2000.

 

Flytting er ikke negativt i seg selv.

Det viser at folk finner arbeid og bosted som passer.

Flytting er tegn på et samfunn med stor aktivitet.

Et samfunn der folk ikke flytter til eller fra, kan raskt bli et livløst samfunn.

*

Mange flytter fra Nord-Norge.

Samtidig er det mange som flytter til Nord-Norge.

I fjor flyttet 11 000 søringer til Nord-Norge!

*

Og det er også mange nordlendinger som flytter, men som ikke flytter til Sør-Norge.

Og de flytter ikke bare til byer som Bodø, Tromsø og Alta.

Det går også andre veien - fra byene og til de mindre kommunene.

Bildet er med andre ord ikke svart-hvitt.

*

At en stadig større stadig andel av befolkningen bor i større sentra og byer, er en utvikling vi ser i hele landet.

Disse utfordringene vil regjeringen møte på flere måter.

Fylkeskommunene får et forsterket ansvar for kompetansepolitikken regionalt, fordi det er lokalt man best vet hvor skoen trykker.

De får også et større ansvar for næringsutvikling, med konkrete verktøy som for eksempel næringshager.

Vi trenger sterke, regionale sentra over hele landet.

Det er den beste vaksinen mot sentralisering.

 

Regjeringen har også hanket én av Norges mest erfarne og dyktigste næringslivsledere, Svein Richard Brandtzæg, til å lede et utvalg som skal se på muligheter og hindringer for å utvikle lønnsom næringsvirksomhet i distriktene.

*

Folk skal ikke bare jobbe et sted.

De skal også bo et sted – bo et sted de har lyst til å bli.

Men det er jo ikke slik at folk flytter nordover fordi de vil bli montør-væring eller ingeniør-væring.

De må bli Bodøværing, Altaværing eller Vestvågøyværing.

For å lykkes, må arbeidsgivere og kommuner samarbeide.

Arbeidsgiverne må selge inn jobbene.

Kommunene må selge inn lysta til å bo og bli.

Da er det viktig å fremheve alt det fantastiske med landsdelen.

Ikke det motsatte.

*

Vi politikere skal ikke ta æren for oppgangen i Nord-Norge.

Nei, oppgangen er deres prestasjon - gründere, bedriftsledere og eiere,

som satser, investerer og jobber knallhardt.  

Det er dere som har ideene, kompetansen og viljen til å ta risiko.

Min jobb er å skape gode og forutsigbare rammevilkår.

Regjeringen satser sterkt i nord.

Og så hjelper det med litt flaks, som gode tider ute, og en kronekurs som er konkurransedyktig.

Ikke minst er dét bra i Nord-Norge, som har mange naturgitte og konjunkturutsatte eksportbedrifter!

**

Enkelte påstår at pengene som tjenes i Nord-Norge ikke kommer nordlendingene til gode.

Mye av skattepengene går til kommunebudsjetter, pensjoner, trygd, vei og helse – og det kommer like mye nordlendinger til gode som andre.

Vi har flere viktige og konkrete leveranser i nord.

Fra 2010 til 2013 ble det i gjennomsnitt bevilget årlig 1,4 mrd. kr til veginvesteringer i Nord-Norge.

I perioden 2014 til 2019 har det årlige gjennomsnittet økt til 3,1 mrd. kr.

Altså mer enn fordoblet.

Vi har satt av 40 milliarder til investeringsprosjekter i Nordland, Troms og Finnmark i Nasjonal transportplan.

Det vil styrke næringslivets konkurransekraft.

Bedre infrastruktur gjør det enda mer attraktivt å bo og arbeide i Nord-Norge.

 

I tillegg kan jeg nevne:

  • ferdigstillelsen av forskningsfartøyet Kronprins Haakon
  • én milliard til bredbåndssatellitter for økt sikkerhet i nord,
  • etablering av Senter for oljevernberedskap og marint miljø i Svolvær.
  • Og Senter for Hav og Arktis i Tromsø.

 

Hver for seg, vil disse leveransene bidra til ny kunnskap og utvikling i år fremover.

Når det gjelder reiselivsnæringen, som er viktig i nord, har vi bedt Innovasjon Norge om å utarbeide en reiselivsstrategi for Norge i løpet av 2020.

Strategien skal utarbeides gjennom involvering av reiselivsaktører fra ulike deler av landet.

Jeg vil oppfordre dere til å bidra med innspill til hva som må til for å utvikle en mer konkurransedyktig og bærekraftig reiselivsnæring.

**

Nord-Norge er landets viktigste strategiske ansvarsområde.

I nord er sikkerhetspolitikk og næringspolitikk tett sammenvevd.

Et skapende og bærekraftig Nord-Norge forutsetter fred, stabilitet og et velfungerende samarbeid med våre arktiske naboer.

Klimaendringene påvirker også mulighetene for næringslivet i nord.

På godt og vond.

Naturen i nord er sårbar.

Større isfrie havområder kan gi nye transportruter og nye næringsmuligheter.

De mulighetene er det mange som ønsker å ta del i.

*

Mye har skjedd i Nord-Norge siden den rødgrønne regjeringen la fram forrige stortingsmelding om nordområdene i 2011.

Ikke minst har veksten vi har sett i de blå næringene løftet nord-norsk næringsliv til nye høyder.

Dere kan konkurrere med de beste i et tøft, globalt marked.

 

I 2020 vil regjeringen legge frem en ny nordområdemelding for Stortinget.

Jeg kan love at næringslivet skal få rikelig anledning til å komme med innspill til meldingen på nyåret.

*

Skal nord-norsk næringsliv fortsatt hevde seg i en knallhard internasjonal konkurranse, og utnytte ressursene i nord i fremtiden, er det helt avgjørende at dere har tilgang til, og samarbeid med, kompetanse- kunnskaps- og forskningsmiljøer, ikke bare i Norgestoppen, men i verdensklasse. 

Grunnlaget legges allerede i barneskolen og grunnskolen.

Få opp kvaliteten på skolene i hele landsdelen.

Få slutt på at vi godtar lavere kvalitet i Vardø enn i Tromsø.

Få ned frafallstallene.

Vi trenger flere fagarbeidere.

 

Kunnskap og kompetanse er:

helt avgjørende for verdiskaping og forandring i næringslivet,

helt avgjørende for arbeidsplasser og velferd.

helt avgjørende for å løse vår tids utfordringer knyttet til klima, energi, helse og mat,

helt avgjørende for å skape flere bein å stå på.

I fremtiden vil trolig flere bedrifter springe ut fra forskningsmiljøer.

*

Vi har mange eksempler på godt samarbeid mellom næringsliv og akademia.

For eksempel samarbeidet om et kompetansesenter for bygg- og anleggsvirksomhet i nordområdene – som driftes av UiT ved campus Narvik - i samarbeid med Sintef Nord og Sintef Narvik.

Her samarbeider næringsaktører i hele landsdelen for å sikre næringen tilgang på kompetanse.

Dette er et godt eksempel – og vi trenger mer av det. 

*

Jeg vet at universitetene i Nord-Norge er godt representert her i salen.

Det er viktig at de to universitetene snakker godt sammen med næringsliv, kunder og investorer.

Men det er også viktig at universitetene snakker godt sammen med hverandre om hvordan de kan bidra til at landsdelen får den arbeidskraften næringslivet og det offentlige trenger.

*

Å motvirke fraflytting handler nettopp om dette –

å tenke samfunnsbygging i stort, og se alle virkemidlene i sammenheng.

Gode skoler gir gode bosteder.

Universitetene må være rigget til å levere utdanning og forskning av ypperste kvalitet.

Det er ikke bare viktig for fremtidens næringsliv i nord.

Det er viktig for hele Norge.

**

Nå er det mer enn 2500 ledige stillinger i Nord-Norge, og det er knapphet på fagarbeidere i Europa.

Det krever at selskapene må ha en gjennomtenkt plan for å rekruttere, og for å gi egne ansatte kompetansepåfyll. 

Kabelfabrikken Nexans på Rognan er én av de bedriftene som har tatt grep. 

I samarbeid med Saltdal videregående skole, Saltdal kommune og Dragefossen, arrangerer Nexans tekno-uke for å inspirere 10. klassinger i Saltdal til å velge realfag.

Håpet er at ungdommen en dag skal banke på døra til de lokale bedriftene.

Det er et langsiktig, strategisk grep som jeg har sans for.

**

Ifølge SSB kan Norge komme til trenge så mange som 100 000 flere fagarbeidere i 2035.

Da er det viktig at vi klarer å få flere ungdommer til å fullføre yrkesopplæring.

Finnmark har lenge hatt lavest gjennomføring av videregående opplæring.

Men nå er det Finnmark som har den største positive utviklingen i hele landet når det gjelder gjennomføring.

Det er veldig gledelig.

*

Kunnskap og kompetanse handler også om rekruttering av lærlinger.

Jeg er glad for at bedriftene og det offentlige er sitt ansvar bevisst, og tar inn lærlinger.

I Finnmark og Troms har vi sett en stor økning i andel søkere som har fått læreplass.

I Troms og Nordland får 3 av 4 søkere læreplass.

I Finnmark er det enda flere – hele 78 prosent. 

I sommer besøkte jeg Grieg Seafood i Alta, som eksporterer til over 50 land.

De ansetter lærlinger som aldri før. 

Det er bra, men vi trenger enda flere bedrifter som kan åpne porten for lærlinger.

Tar du inn lærlinger, bidrar du til å sikre både bedriften og bransjen din en fremtid.

**

I Nord-Norge er det mange driftige forretningsfolk.

Som i resten av landet, har dere lange tradisjoner for å produsere etter krav og dialog med krevende kunder.

Mange har en godt innarbeidet kultur for kontinuerlig forbedring.

Det er vel og bra.

Men skal vi få vekst og lønnsomme arbeidsplasser, holder det ikke med effektivisering og skrittvis forbedring.

Dere kan gjerne bli mer vågale.

I dag er det for få norske industribedrifter som driver med radikal fornyelse og endring.

Løp lina ut!

Vi risikerer - jeg sier vi, for dette handler ikke bare om bedriftene - å gå glipp av betydelig verdiskapingsmuligheter.

*

Men for å gripe disse mulighetene, trenger bedriftene – dere - kapital til å investere:

i ny teknologi,

i bygninger,

og i nytt produksjonsutstyr.

Regjeringen vil derfor bedre kapitaltilgangen til lønnsomme prosjekter i Nord-Norge.  

 

I år gir vi et nytt mandat til Investinor, og en økning i rammen for nye innovasjonslån i Innovasjon Norge.

Investinors mandat er landsdekkende, og endringene gir Investinor økt fleksibilitet til å investere både med privatpersoner og fond fra Nord-Norge.

Nylig flyttet vi forvaltningen av Investeringsfondet for Øst-Europa og Nordvest-Russland til Kirkenes.

**

Nord-Norges vekst, verdiskaping og arbeidsplasser er avhengig av handel med utlandet.

Nesten 80 prosent av Nord-Norges eksport går til EØS-land.

Denne andelen har vært høy over tid. Mye høyere enn EØS-eksporten fra for eksempel Oslo og tidligere Akershus, som ligger på nesten 60 prosent.

Hvis noen lurer på hva som vil skje om det skulle bli flertall for å si opp EØS-avtalen, er svaret veldig enkelt:

Look to Britain!

EØS-avtalen er ikke perfekt, men alternativet er veldig mye dårligere.

Det er å sage over den greina du sitter på.

Ikke tull med EØS.

*

Skal Nord-Norge fortsatt være Norges økonomiske motor i nord, krever det at dere klarer å utnytte den kompetansen dere har - på nye områder – og i nye markeder.

Så enkelt. Så vanskelig.

 

Det er mange gode grunner til å bo i nord, eller flytte nordover.

Jeg vet ikke hva som er din fortelling om å bo i Nord-Norge.

Kanskje du forblir i nord fordi du har vokst opp der,

selv om mye har forandra seg,

fordi du flytta hjem igjen etter utdanning,

fordi kona eller mannen din er nordfra,

fordi barna har alle vennene sine der,

fordi du må se til de gamle foreldre dine,

fordi banken lengre ned i gata alltid har stilt opp for deg, fordi du har satset alt, investert, og tenkt at det får briste eller bære,

gjennom opp- og nedturer,

fordi du hater å tape,

fordi du daglig merker energien og skapergleden på golvet,

fordi du er stolt over bedriftens renommé,

fordi du kjenner kundene, noen av dem er dine venner, fordi du lever av skreddersøm og tillit,

fordi gutte- eller jentefotball-laget trenger deg,

fordi folk der hjemme ikke kan gå over gata for å finne ny jobb,

fordi dine evner er deres fremtid.

 

Dere skaper store verdier, arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet.

Dere bidrar til å holde lokalsamfunnet levende.

Dere bidrar til å holde Norge levende.

 

Tusen takk.

***  

 

 

Til toppen