En aktiv nordområdepolitikk – vekst og nyskapning i nord

Universitetet i Tromsø, 28. oktober 2013

Utenriksminister Børge Brende la fram regjeringens nordområdepolitikk på et åpent møte på Universitetet i Tromsø mandag 28. oktober. Les talen «En aktiv nordområdepolitikk – vekst og nyskapning i nord».

Sjekkes mot fremføringen

 Kjære venner av nordområdene,

  • Dette er som å komme hjem.
  • Ingen ting føles mer riktig enn at jeg holder min første større tale her i Tromsø – hovedstaden i Arktis. 

I nord møtes utenrikspolitikk og innenrikspolitikk.

  • Norges viktigste internasjonale sak er nordområdene.

Perspektivet på nordområdene er dramatisk endret i løpet av de 25 årene jeg har vært en del av norsk politikk.  

For 25 år siden var oppfatningen at man sto i nord og så mot sør.

  • Sånn er det ikke lenger.
  • Nå står man i sør – også i Utenriksdepartementet - og ser mot nord.
  • Fordi utviklingen er viktig for landsdelen, Norge og Norges plass i verden. 

I nord er det fisk, olje, gass, mineraler, turisme og kunnskap.

  • Nord-Norge står for omtrent 30 prosent av sjømatnæringens nasjonale verdiskaping - og har siden 2004 hatt en årlig vekst på over 20 prosent.
  • Verdens nordligste LNG-anlegg ligger i Hammerfest. Nye funn og økt letevirksomhet i Barentshavet gjør dette til en av verdens mest spennende nye petroleumsregioner.
  • I Finnmark har offshoreleverandørindustrien oppnådd en årlig vekst på 37 prosent fra 2004 til 2011.
  • Vi har i Norge lønnsomme mineralverdier anslått til cirka 1400 milliarder kroner – og det meste ligger i nord.
  • Nord-Norge tiltrekker seg stadig nye turister. Nord-Norge oppnådde en vekst i utenlandske gjestedøgn fra 2000 til 2012 på hele 19 prosent – veksten er mer enn dobbelt så stor som i resten av landet.
  • Dette er bare noen av mange eksempler på mulighetene i nord.

Regjeringens oppgave er å legge til rette slik at vi kan gripe de enorme mulighetene i nord.

  • Vi skal glede oss over gode resultater.
  • Men det er nå viktigere enn noen gang at vi tar gode enkeltresultater til varige fremskritt.
  • Ambisjonen må være at nordområdene blir en av de mest innovative og kunnskapsbaserte vekst-regionene globalt.
  • Og det er mulig. Romfarten er et eksempel på verdensledende teknologi og forskning i nord. Klyngedannelsen innen romforskning på Svalbard, i Tromsø, i Narvik og på Andøya er Norges svar på Silicon Valley. 

Mitt mål er å bidra til en resultatorientert nordområdepolitikk som vil føre til flere Silicon Valleys med flere kunnskapsbaserte bedrifter i nord.

  • Dette handler ikke om ord og strategier.
  • Det handler om konkrete tiltak og resultater.
  • Det handler om hvordan vi skal gå fra ord til handling i nordområdepolitikken.

Som sagt: I nord møtes utenrikspolitikk og innenrikspolitikk.

  • Ingen andre land i verden har en så stor andel av befolkningen nord for polarsirkelen.
  • 1/3 av norske landområder, og
  • 80 prosent av norske havområder ligger nord for polarsirkelen.
  • Godt samarbeid med våre naboer i nord er god utenrikspolitikk. Og det gir også grunnlaget for god innenrikspolitikk.  

Nøkkelen til å gripe mulighetene i nord er kunnskap.

  • Kunnskap om nord.
  • Kunnskap for nord.
  • Kunnskap i nord.

Og utdannings- og forskningsmiljøene i nord er våre partnere for å realisere de store ambisjonene for nordområdene.

  • Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet - spiller selvsagt en nøkkelrolle.
    • Med Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet, etableringen av Framsenteret og sekretariatet for Arktisk råd fremstår Tromsø som den arktiske kunnskapshovedstaden.
  • Men også Universitetet i Nordland, høyskolene i Nordland, Troms og Finnmark er viktige. Det er også mange andre miljøer som bidrar.
  • Utdannings- og forskningsinstitusjonene i nord skal ha det nasjonale ansvaret for kunnskapsutvikling om nordområdene og om verdiskaping i nordområdene.

Norge rangerer som nummer tre i verden, bare bak USA og Canada, målt i vitenskapelige publikasjoner om Arktis.

  • Norges Forskningsråd bruker over en halv milliard kroner på nordområdeforskning bare i år.
  • Dette området blir bare viktigere i årene som kommer. 

Kunnskap er en av regjeringens hovedsatsinger for å styrke norsk konkurransekraft.

  • Vi har et stort behov for fagutdannet arbeidskraft, og yrkesfagene må styrkes på sine egne premisser.
  • Vi vil fortsette å satse på Framsenteret og Nordområdesenteret.
  • Gjennomføre et forskningsløft i nord.
  • Satse videre på Gründercamp og Barents Innovation Week.
  • Nordnorske kunnskapsmiljøer skal være tungt involvert i prosjekter som finansieres under Barents 2020-ordningen.

Nord-Norge i dag er en region preget av fremtidstro, optimisme og høy sysselsetting.

  • Nordnorsk næringsliv er i vekst.

Vi ser at nordnorsk næringsliv lykkes i den globale konkurransen.

  • Vi har rike naturressurser i nord.
  • Og med kunnskap, teknologi og innovasjon kompenserer vi for det høye kostnadsnivået i Norge.

Hver dag spises det 36 millioner måltider med norsk sjømat i verden.

  • Generasjoner av nordmenn har hatt havet som sin arbeidsplass.
  • Og fiskeri- og havbruk vil fortsatt være en vekstnæring.
  • Flere konsesjoner og fornuftig ressursforvaltning gir grunnlag for større verdiskaping og vekst.
  • Fornuftig ressursforvaltning gir resultater: To år på rad har vi hatt rekordhøye torskekvoter.
  • Forskning og kunnskap kan gi nye gjennombrudd innen oppdrett av hvitfisk og nye mariner arter. 

Olje- og gassindustrien er på vei mot nord – og det må få betydning også på land.

  • Industrien har gjort store funn i nord de siste årene, og boreaktiviteten i Barentshavet er større enn noensinne.
  • Gjennom å gradvise åpne nye områder kan vi legge til rette for økt verdiskaping fra Norges største næring også i nord. 

Norges geologiske undersøkelse er i gang med et stort kartleggingsprosjekt av mineraler i Norge. ¾ av Nord-Norge skal være kartlagt innen utløpet av 2014.

  • Det er en kjensgjerning at planprosesser ofte tar så lang tid at prosjektene blir ulønnsomme i løpet av behandlingsperioden. Derfor må det forenkles.
  • Planbehandlingen må sees i et moderniseringsperspektiv, og ansvaret for planbehandling er flyttet fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Fantastisk natur er utgangspunktet for reiselivsnæringen.

  • Og innovasjon gir lønnsomhet, og gjør dette til en helårsnæring.
  • Nå kommer stadig flere fra Russland, Sør-Korea og Kina for å oppleve natur, vinter og nordlys. 

Det er betydelige gevinster å hente gjennom å få på plass bedre rammevilkår for nord-norsk næringsliv.

Tilgang til kapital er en avgjørende faktor for å få etablert oppstartsbedrifter i Nord-Norge.  

  • Mer risikovillig kapital trengs i nord. Et nytt såkornfond i Nord-Norge er ønskelig.

Skal vi lykkes i nord må vi gjøre noe med infrastrukturen.

  • Vi trenger et taktskifte.
  • Og det har regjeringen varslet at den vil levere.

Dette er også et naturlig område for samarbeid med våre naboland.

  • Et forslag til felles transportplan for Barentsregionen ble lagt frem til Barents transportministermøtet i september.
  • Vi ser fram til å følge opp denne i tett samarbeid med våre naboland. 

Veier, bane, havner og flyplasser må ses i sammenheng.

  • Oppgradering av E6 gjennom hele landsdelen må gis høy prioritet, og vi må prioritere utbedring av kaianlegg og havner for å legge til rette for næringsutvikling.

Mer økonomisk aktivitet gir økt transport.

  • Det er allerede noe kommersiell transitt gjennom Nordøstpassasjen, som på sikt kan utvikle seg til en viktig transportrute for enkelte produkter.
  • Den største trafikkøkningen forventes å komme i tilknytning til petroleumsindustrien.
  • Varer og personell skal fraktes fram og tilbake til offshoreinstallasjonene.
  • Olje og gass skal fraktes ut igjen.

Det aller meste av skipstrafikken i Arktis i dag finner sted i norske havområder - 80 prosent om sommeren, 90 prosent om vinteren.

  • Norge er en arktisk flagg- og kyststat.
  • Vi har råderett over store havområder.  

Derfor har vi et stort ansvar for å sikre miljøvernberedskap og sjøsikkerhet i nordområdene.

  • Vi vil være pådriver for dette både internasjonalt og nasjonalt.
  • Norge vil arbeide for å få på plass bindende regler for skipsfart i polare farvann, den såkalte Polarkoden.

I tillegg ønsker regjeringen å styrke arbeidet nasjonalt.

  • Beredskapen innen miljøvern, søk og redning skal styrkes.
  • Jeg er derfor glad for å kunngjøre at Utenriksdepartementet nylig har besluttet å støtte et nyskapende prosjekt for søk og redning i nordområdene, det såkalte SARiNOR-prosjektet.
  • At Maritimt Forum Nord, i samarbeid med andre sentrale aktører, vil arbeide for å redusere risikoen for ulykker og styrke næringens redningskapasitet, er svært positivt.
  • Dette er et samarbeid regjeringen vil bidra til, med opptil 8 millioner kroner over tre år.

Et annet nytt prosjekt er støtte til forberedelsene av en mastergrad i luftfartsfag her ved Universitetet i Tromsø.

  • Økt aktivitet innen skipsfart, energi, turisme og transport øker behovet for redningstjenester, beredskap, miljøovervåkning og logistikk.
  • For å ivareta disse oppgavene og sikre rask hjelp i nord, trengs omfattende lufttransport. Samtidig er operasjon av luftfartøy i arktiske strøk utfordrende og stiller store krav til kompetanse.
  • Jeg håper derfor Utenriksdepartementets «såkorn-støtte» kan bidra til at mastergradsprogrammet blir en realitet.  

I løpet av et par tiår har Nordområdene gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et energi- og næringspolitisk kraftsentrum.

  • Rike naturressurser og økende geopolitisk betydning gjør regionen attraktiv. 
  • Land som Kina, India, Japan, Sør-Korea og Singapore viser økende interesse for Arktis.
  • Regjeringen vil også ha dialog med EU om arktiske spørsmål som del av en aktiv europapolitikk.
  • Vi skal møte de mange landene som vil delta i utviklingen i nord med åpenhet og interesse, og regjeringen vil engasjere disse nye observatørene i Arktisk råds arbeidsgrupper.
  • Men jeg vil understreke at dette engasjementet er på de arktiske landenes premisser.
  • Havretten og respekt for urfolk og miljø må ligge til grunn. 

Norge er en polarnasjon og en arktisk kyststat med råderett over enorme naturressurser.

  • Og vi forvalter i nordområdene naturverdier av internasjonal betydning.
  • Som havnasjon har vi et stort ansvar for å være til stede i våre havområder og utvikle overvåkning og beredskap.
  • Både økt skipstrafikk og petroleumsaktivitet gjør behovet for miljøvernberedskap større.
  • For å styrke beredskapen i sårbare områder langs kysten ønsker regjeringen å etablere miljøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen.
  • Og vi må sikre at Forsvaret har god kunnskap om nordområdene og evne og kapasitet til å handle.

Russland er den viktigste arktiske staten – uansett om målestokken er territorium, ressurser eller aktiviteter.

  • Til sammenlikning: den russiske delen av Arktis har sju millioner innbyggere, mens våre tre nordligste fylker har 468.000.
  • Russland har råderett over halvparten av den arktiske kystlinjen.

Russland er vår nabo i nord.

  • Mange av mulighetene og utfordringene i nord møter vi sammen med Russland.
  • Det har vi gjort gjennom det brede bilaterale forholdet til Russland og ikke minst gjennom to tiår i Barentssamarbeidet.
  • Vi har et nært og godt samarbeid med Russland, også en åpen dialog om temaer der vi er uenige.
  • Grensen var inntil for 25 år siden en barriere. Vi ønsker å gjøre den til en bro – at det grensenære samarbeidet videreføres og utdypes.
  • Regjeringen vil utvide åpningstiden og kapasiteten ved grensestasjonen på Storskog.

I møtet med Russland står kunnskap sentralt.

  • Vi må erkjenne at nordområdene og Arktis ikke er et ensartet område.
  • I våre områder har vi lengre enn de fleste andre steder i Arktis kunnet bygge opp kompetanse både innen næringsutvikling og forvaltning.
  • Områdene har vært tilgjengelige takket være Golfstrømmen, blant annet for petroleumsaktivitet siden 1980-tallet.
  • Vår nordområdekompetanse gjør Norge til en ledende aktør i nord og i møte med våre partnere. 

Også i USA er det en tydelig økende interesse for Arktis også i områder utenfor Alaska.

  • Utenriksminister Kerry lanserte den amerikanske arktisstrategien i mai i år.
  • USA overtar i 2015 formannskapet i Arktisk råd fra Canada.
  • Utenriksminister Kerry har tidligere indikert at han vil legge stor vekt på klima og miljø under formannskapet.
  • Fellestrekket for de arktiske statene er at vi deler en helt grunnleggende interesse – nemlig at havretten skal utgjøre det rettslige rammeverket for utviklingen i nord.  

Regjeringen ønsker å styrke samarbeidet med de arktiske statene. På miljø- og bærekraft, beredskap og næringsutvikling.

  • Og regjeringen er positiv til initiativet til det kanadiske formannskapet i Arktisk råd om å skape et eget forum for næringslivet tilknyttet rådet. 

Vi vet at klimaendringene skjer i et alarmerende høyt tempo.

  • Flere forskningsinstitusjoner har rapportert at tykkelsen på isen i Arktis er redusert med 50 prosent mer enn tidligere anslått. Istykkelsen er nå rekordlav.
  • FNs klimapanel betegner det som «svært sikkert» at utbredelsen av sjøisen i Arktis har minket med omkring fire prosent hvert tiår de siste 30 årene(11 prosent om sommeren).
  • Ifølge klimapanelet er det svært sannsynlig at menneskelig påvirkning har bidratt til dette, og at isdekket vil fortsette å minke i utstrekning og tykkelse.
  • Klimapanelet vurderer det som sannsynlig at Polhavet vil være tilnærmet isfritt i september (når isutstrekningen er minst) innen midten av dette århundret hvis utslippsveksten fortsetter som i dag.  

Arktis er selve nøkkelen til å forstå klimaendringene.

  • Det er ikke her flest mennesker vil bli rammet av konsekvensene.
  • Men det er her vi vil se de fysiske endringene først, de som kan få alvorlige følger for hele verden.
  • Det er derfor forskningsinstitusjoner fra 11 land utenom Norge har forskningsstasjoner på Svalbard.   

Nordområdepolitikken favner bredt.

  • Det handler om alt fra klimaendringer og storpolitikk til fiskeriforvaltning og åpningstidene på grensestasjoner.
  • Det handler også mye om balanse og rammer.
  • Muligheter og ansvar.
  • Balanse mellom gamle og nye næringer, og rammer som sikrer bærekraftig næringsutvikling og beskyttelse av miljøet.
  • Vår beredskap må sørge for at vi tar høyde for økt aktivitet.

Som utenriksminister er jeg opptatt av nordområdenes økende geopolitiske og utenrikspolitiske betydning.

  • Og av hvordan vi i samarbeid med nærstående land viderefører rammeverket for en balansert utvikling i nord.
  • Det er dette som skaper rammene for hva vi kan få til av utvikling i våre deler av nordområdene.
  • Det som dere kanskje tenker på som den innenrikspolitiske dimensjonen ved nordområdepolitikken. Aktivitet og bosetting. Livene som leves her nord.

Men dette er ikke noe regjeringen kan gjøre alene.

  • For å ivareta helheten, og for å skape framdrift på ulike områder, trenger vi ny kunnskap, forskning og teknologiutvikling.
  • Vi trenger dere!
  • Takk for oppmerksomheten.