Sammen er vi sterke: Norden og Baltikum feirer 25 år med samarbeid

Kronikk i Adresseavisen 27. august 2016

Alle som kjenner de åtte nordiske og baltiske landene godt vet at de er forskjellige - av og til svært forskjellige. Ser vi derimot oss selv fra utsiden blir likhetene og fellestrekkene mer slående enn ulikhetene. I år feirer vi 25 år med nordisk-baltisk samarbeid.

Det nordiske-baltiske samarbeidet har vært viktig i møtet med et mer uforutsigbart Russland. Vi har stått sterkt sammen i fordømmelsen av Russlands uakseptable opptreden i Ukraina og nødvendigheten av restriktive tiltak. Dette har også bidratt til et tydelig Europa, som står opp for sine grunnleggende verdier.

Denne uken samles de nordiske og baltiske utenriksministrene i Riga til sitt årlige møte for å diskutere felles utfordringer og felles løsninger. Vi har grunnleggende felles politiske og økonomiske interesser mellom Norden og Baltikum. Et effektivt nordisk-baltisk samarbeid er derfor en styrke for alle våre åtte land. For Norge er Estland, Latvia og Litauen nære allierte i NATO. I dag er samhold og solidaritet i alliansen viktigere enn noen gang. Vi stiller opp for hverandre. De baltiske landene bidrar sterkt internasjonalt og er førsteklasses vertskap når allierte kommer til dem. De siste årene har norske menn og kvinner i uniform vært godt synlige på bakken, til vanns og i luften i de baltiske statene. På NATOs toppmøte i Warszawa 8. juli annonserte vi at vi skal bidra med et kompani til NATOs forsterkede fremskutte nærvær i Baltikum. Vi har en grunnleggende felles interesse av at NATO er tilpasset nye sikkerhetsutfordringer og leverer trygghet til alle medlemslandene.  Norge anerkjente aldri den sovjetiske okkupasjonen av de baltiske statene. I 1991 anerkjente det internasjonale samfunnet at de baltiske statene hadde gjenvunnet sin selvstendighet. Norske ambassadører kom raskt på plass og Nordisk ministerråd åpnet kontorer i Tallinn, Riga og Vilnius.

Vi er partnere som europeere. Det nordisk-baltiske samarbeidet har i løpet av disse 25 årene blitt stadig tettere, ikke minst etter Estlands, Latvias og Litauens inntreden i NATO og EU i 2004.  Siden den gang har vi vært en del av et felles indre marked. Det tjener hele regionen godt. I dag er hundrevis av norske selskaper etablert i Baltikum. Norge er blant de fem største investorene i Estland, Latvia og Litauen. Mobiliteten mellom landene våre har bidratt til både vekst og at vi kommer tettere på hverandre. Vi hadde nært politisk samarbeid med Latvia og Litauen under deres EU-formannskap og ser nå fram til å samarbeide med det estiske formannskapet siste halvår av 2017. Dette er samarbeid vi verdsetter høyt. Nordisk ministerråd er en viktig bidragsyter til nordisk-baltisk samarbeid og identitet. Informasjonskontorene er nære partnere med de nordiske ambassadene i de baltiske landene. Rollen til kontorene er annerledes, men like aktuell i dag som for 25 år siden. De siste årene har for eksempel Nordisk ministerråd gjort en viktig innsats for å støtte uavhengige russiskspråklige media, et tema som også er sentralt på den nordisk-baltiske utenrikspolitiske dagsorden. 

EØS-midlene gir en helt spesiell dybde i samarbeidet, ved at de fører tusenvis av eksperter, organisasjoner, bedrifter, forskere og studenter sammen. Det er ikke tilfeldig at samarbeidet gjennom EØS-midlene fungerer særlig godt i Baltikum. Partnerskap mellom norske, estiske, latviske og litauiske aktører gir erfaringer og gevinster begge veier. Nå forhandler vi om innretningen av over 280 millioner euro fordelt på de tre baltiske landene i perioden som løper til 2021. Dette er midler som blant annet vil bringe enda flere mennesker og institusjoner inn i det nordisk-baltiske samarbeidet. På denne måten støtter EØS-midlene opp under det nordisk-baltiske interesse- og verdifellesskapet.


Bredden og dybden i det nordisk-baltiske samarbeidet gjør at vår region er en positiv kraft for utvikling i Europa. Vi representerer samarbeid, engasjement og stabilitet. Dette skal vi forvalte vel også til neste år når Norge koordinerer det nordisk-baltiske samarbeidet og har formannskapet i Nordisk ministerråd og nordisk utenrikspolitisk samarbeid. Perspektivet for feiringen av 25-årsjubileene er derfor å se framover.