Historisk arkiv

Norden viser lederskap mot forsøpling av havet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

En styrket nordisk innsats mot forsøpling av havet og spredning av mikroplast ble vedtatt da de nordiske miljøministerne møttes i Oslo.

Fra venstre Bjørt Olafsdottir, Island, Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Nordisk Ministerråd, Karolina Skog, Sverige, Kimmo Tiilikainen, Finland, Vidar Helgesen, Norge, Camilla Gunell, Åland, Erik Solheim, FN Miljø (UNEP), Isabella Løvin, Sverige og Tine Sundtoft, som har fått i oppdrag av Nordisk Ministerråd å utrede samarbeidspotensialet i Nordens miljøsektor. Bildet er tatt foran kunstverket til OceanHope.no. Foto: Tone Hertzberg

– Plastforurensning er et av verdens raskest voksende miljøproblem. De nordiske landene, som alle andre land, er avhengige av et rent og rikt hav. Forsøplingen av havet sto øverst på dagsorden på møtet i dag, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen, som var vert for sin nordiske kollegaer.

Under møtet på Maritimt Museum på Bygdøy i Oslo, vedtok de nordiske landene å styrke sin innsats mot marin forsøpling og miljøskadelig bruk av plast. Gjennom et eget plastprogram vil de forebygge plastavfall, øke resirkuleringen, redusere bruk av engangsartikler av plast og vurdere tiltak på nordisk nivå mot plastsøppel langs den nordiske kysten. I tillegg har Norge også fått støtte til forslaget om et felles nordisk innspill til arbeidet med EUs plaststrategi. Gjennom et felles innspill kan Norden påvirke EU på et område av stor betydning.  

– Selv om de største kildene til marin forsøpling kommer fra andre steder i verden, er det svært viktig at vi handler også her i Norden. Vi må både redusere plastbruken, rydde opp i nasjonale tilførsler og bidra til resultater i internasjonalt arbeid, sier Vidar Helgesen.

Kampanje mot forsøpling

FNs miljøsjef, Erik Solheim hilste den økte nordiske satsningen velkommen.

FNs globale kampanje mot marin forsøpling #Clean Seas bidrar til å spre informasjon om kildene og konsekvensene av marin forsøpling og motivere til tiltak.

En første, felles nordisk strandryddeaksjon ble åpnet av Vidar Helgesen i tilknytning til ministerrådsmøtet. Aksjonen arrangeres av Hold Norge Rent i samarbeid med deres nordiske søsterorganisasjoner. Aksjonen mottar 600 000 danske kroner i støtte fra Nordisk Ministerråd som en del av satsingen mot marin forsøpling.

Utslipp fra transport

Klima og transport sto også på dagsorden under ministerrådsmøtet. Norden må foreta betydelige utslippskutt i transportsektoren i årene som kommer. Europeiske krav til lastebilers klimagassutslipp kan bli viktig for overgangen til lavutslippssamfunnet. De nordiske landene ble enige om å sende et felles brev til EU-kommisjonen for gi støtte til europeisk regulering av klimagassutslippene fra nye tunge kjøretøy.

Det foregår allerede i dag utbredt samarbeid i Norden når det gjelder null- og lavutslippsteknologi og transport. De nordiske ministrene ble enige om å bestille en systematisk kartlegging av dette samarbeidet, som kan danne grunnlag for diskusjonene i det neste miljøministermøte 1. november.

– Våre næringslivsaktører trenger av og til ikke se lenger enn til sine nordiske naboer for å finne avanserte klimavennlige løsninger. For eksempel har  norske ASKO bestilt hydrogenlastebiler fra svenske Scania.  ABB og Wärtsilä er viktige aktører for elektrifisering av norsk maritim næring. Vi har flere slike gode eksempler, men vi trenger en mer systematisk gjennomgang, sier Helgesen.

Grønn konkurransekraft

Connie Hedegaard, som satt i det regjeringsoppnevnte Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft sammen med Idar Kreutzer, presenterte rapporten for de nordiske ministerne. I rapporten ser utvalget på hvordan Norge kan omstilles til et lavutslippssamfunn.

– Grønn konkurransekraft betyr i praksis at vi kutter klimagassutslipp samtidig som vi skaper verdier og arbeidsplasser, sier Vidar Helgesen.

De nordiske ministrene gav også en felles uttalelse om klima der de blant annet viser til den alarmerende oppvarmingen av Arktis og behovet for at verden gjør mer for å klare målene i Parisavtalen.