Norden står sammen – også når vi ikke er enige om alt

Innlegg i Aftenposten, 17. februar 2016

Utfordringene som følger av flyktningkrisen skal ikke stå i veien for samarbeidet i Norden. Tvert om - i forrige uke besluttet mine kolleger og jeg å samarbeide om integrering, skriver EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker (også minister for nordisk samarbeid).

I Aftenposten 9. februar 2016 konkluderer Espen Stedje og Henrik Wilén at flyktningkrisen har avslørt sprekker i det nordiske samarbeidet som skyldes samarbeidets grunnleggende prinsipp om at alle beslutninger er konsensusbaserte.

Det mener jeg er en feilaktig konklusjon.

De nordiske landene har truffet ulike valg, ut fra de forskjellige nasjonale utgangspunktene, i håndteringen av flyktningkrisen. I den norske regjeringen har vi iverksatt de tiltakene vi har vurdert som nødvendige for å håndtere presset mot Norges grenser, samtidig som vi har ivaretatt vårt ansvar i den globale flyktningkrisen.

De nordiske landene har, innenfor rammene av sine internasjonale forpliktelser, valgt å innføre noen ekstraordinære, midlertidige kontrolltiltak ved sine landegrenser. Det nordiske samarbeidet står likevel sterkt, og det er tett dialog landene imellom. Det gjelder også flyktningkrisen og de spørsmålene vi ikke nødvendigvis er helt enige om.

Torsdag i forrige uke møttes de fem nordiske statsministrene i forbindelse med Syria-konferansen i London. Her kom følgende budskap klart frem: De nordiske landene er en familie, og vi har et sterkt samarbeid. Statsministerne var enige om at de aktuelle utfordringene som skyldes flyktningkrisen ikke skal stikke kjepper i hjulene for det nordiske samarbeidet – et samarbeid vi bedriver løpende for blant annet å fjerne grensehindringer som vanskeliggjør handelen mellom landene.

Jeg snakket med mine nordiske kolleger om samme emne onsdag i forrige uke. Vi besluttet helt konkret å iverksette et nordisk samarbeid om integrering av flyktninger og innvandrere. Vi står alle overfor en stor oppgave, og her er det opplagt at vi kan lære av hverandre. Det vil vi gjøre ved å etablere et samarbeid hvor vi danner nettverk og deler både gode og mindre gode erfaringer.

Så vi samarbeider og snakker sammen – slik de nordiske landene gjør når vi står overfor felles utfordringer.

Som Stedje og Wilén selv konstaterer, er det nordiske samarbeidet basert på stor folkelig oppslutning. Det tror jeg blant annet skyldes den sterke og solid forankrede viljen som beslutninger tatt i full enighet er uttrykk for.

Vi er for tiden inne i en omfattende reformfase i det nordiske samarbeidet som skal sørge for at Nordisk ministerråd også i fremtiden er et sterkt redskap for de nordiske regjeringene når vi møter fremtidens utfordringer. Formålet er nettopp å sikre et tettere og mer målrettet samarbeid mellom de nordiske regjeringene. Alle landene er engasjerte og enige om at vi ønsker et offensivt nordisk samarbeid.

Vi står bedre rustet når vi sammen håndterer spørsmålene, for eksempel når det gjelder klima, miljø, energi, helse og mye annet, som det opplagt gir en merverdi å samarbeide om i Norden.