Arbeid for en stabil og sikker Østersjøregion

Utenriksminister Børge Brende hadde sammen med sine nordiske kolleger Margot Wallstrøm, Sverige, Kristian Jensen, Danmark, Timo Soini, Finland og Lilja Alfredsdottir, Island en felleskronikk i den finske avisen Hofvudstadsbladet 3. mai 2016.

I de nordiske landene har vi gjort det til vårt varemerke å samarbeide for å fremme stabilitet og velstand i vårt nabolag, med sikte på å samordne vår utviklingsbistand, fremme frihandel og i fellesskap delta i internasjonale krisehåndterings- og fredsbevaringsoppdrag. Felles for den nordiske vinklingen på disse sakene er et sterkt fokus på demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet. Sikkerhetssituasjonen i Europa utfordres av Russlands ulovlige annektering av Krim og militært destabiliserende atferd i og rundt Ukraina. Russlands økte militære aktivitet og spenningen den skaper, også i Østersjøregionen, må stanses og erstattes av politisk dialog og overholdelse av folkeretten.

Europa har reagert sterkt på Russlands aggresjon i Ukraina. Maktbruk og brudd på folkeretten har ingen plass verken i Europa eller andre steder. Vi må opprettholde presset for å få Russland til å opptre ansvarlig og avstå fra aggresjon, samtidig som kanalene for politisk dialog holdes åpne. Dialog er i alle parters interesse og bør brukes til å løse konkrete problemer og saker.

Ukrenkelige grenser, suverenitet og territorial integritet, fredelig løsning av tvister, rettsstatsprinsipper og respekt for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter er fortsatt hjørnesteinene i det europeiske sikkerhetssystemet, slik det er definert i Helsingfors- og Paris-erklæringene. De nordiske landene har vært entydige i sin støtte til Ukrainas territorielle integritet og suverenitet, og har støttet de restriktive tiltakene som de vestlige landene har innført. Sanksjonene vil bli opprettholdt inntil alle parter, også Russland, har oppfylt alle sine forpliktelser i henhold til Minsk-protokollene.

Vårt etablerte og felles verdigrunnlag utfordres og stiller oss overfor en ny virkelighet. De nordiske landene har tidligere samarbeidet om alt, bortsett fra sikkerhets- og forsvarsspørsmål. Nå har tidene endret seg. Samarbeidet om utenriks- og sikkerhetspolitikk må videreutvikles med sikte på aktivt å fremme stabilitet, redusere spenninger og øke den mellomfolkelige kontakten i vårt nabolag. Ved fortsatt å bruke diplomati som førstelinjeforsvar skal sikkerheten bygges opp i vår del av verden.

Stoltenberg-rapporten fra 2009 dannet utgangspunkt for et tettere nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Vi har satt i gang et ambisiøst samarbeid om sivil krisehåndtering, utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og forsvar, både som gruppe og bilateralt. Opprettelsen av Nordefco har bidratt til økt samspill mellom de nordiske landene. Samarbeidet om data- og nettsikkerhet, krisehåndtering og søk og redning er andre eksempler på godt nordisk samarbeid.

Vi utvikler stadig vårt nære samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk i mange forskjellige fora, for eksempel FN, OSSE, Europarådet, Natos partnerskap for fred og EU. I Europa er det behov for økt innsyn og økte tillits- og sikkerhetsskapende tiltak, blant annet risikoreduksjon, særlig innenfor OSSE. Et tettere nordisk samarbeid for å opprettholde og forsvare det europeiske sikkerhetssystemet samt fremme stabilitet i regionen er vårt felles mål.

De nordiske landene har spilt en avgjørende rolle for å fremme regionalt samarbeid. Østersjørådet, Barentsrådet og Arktisk råd er alle viktige organisasjoner med nordiske medlemmer, der også Russland deltar på en aktiv og konstruktiv måte. Vårt aktive engasjement for å bygge tillit og oppmuntre til mellomfolkelig samarbeid, ikke minst med Russland, vil bli videreført. Et tettere samarbeid på lokalt og regionalt nivå kan spille en viktig rolle i så måte. Samarbeid regionalt og over landegrensene er et viktig verktøy for å opprettholde forbindelsen og kontakten med forskjellige aktører i Russland, blant annet det sivile samfunn.

Vår familie omfatter tre EU-medlemmer og tre Nato-medlemmer, men vi har et felles sikkerhetsmiljø, og framfor alt har vi felles verdier. Vi kan utnytte våre ulikheter til felles beste og fremme våre felles mål, herunder velferd, stabilitet og sikkerhet i regionen. Vi er tjent med å oppmuntre EU og Nato til å videreutvikle samarbeidet seg imellom.

Østersjøregionen har fått økt betydning for Europas sikkerhet. Utfordringene må settes på dagsordenen under Det europeiske råds toppmøte og Nato-toppmøtet i juli. Det europeiske råd vil slutte seg til en europeisk global strategi som bygger på våre felles europeiske verdier, og som skal tjene som rettesnor for EUs arbeid for å fremme stabilitet og utvikling. Sikkerheten i Østersjøregionen er blant sakene som skal opp på Natos toppmøte i juli. Alle de nordiske landene går sterkt inn for å utdype dialogen og samarbeidet mellom Nato, Finland og Sverige om regional sikkerhet, og støtter opp om en dialog på politisk nivå under Natos toppmøte.

Om ti dager skal vi videreføre disse drøftingene med USA under toppmøtet mellom USA og de nordiske landene i Washington DC. Vi har et sterkt ønske om å videreutvikle forbindelsene mellom USA og Norden. Det nordiske samarbeidet med USA om utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål vil bli styrket, og vi vil fortsette samarbeidet med sikte på å styrke båndene over Atlanterhavet.

Østersjøregionen trenger felles oppmerksomhet og handling fra Nordens side. Under våre drøftinger i Borgå i dag blir det lagt vekt på konkrete tiltak for å fremme velferd og sikkerhet, både i vårt felles nabolag og på globalt nivå. Sammen skal vi sikre at en sterk nordisk stemme vil bli hørt når det gjelder europeisk sikkerhet, både i FN, EU, Nato, Europarådet og OSSE.

H