Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Nordisk samarbeid om bekjempelse av villsvin

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad tok opp problemet med den økende utbredelsen av villsvin og frykten for utbrudd av afrikansk svinepest, da hun møtte sine nordiske kollegaer på Nordisk ministerrådsmøte i Reykjavik.

Utbredelsen av villsvin i de nordiske landene skaper uro i landbruksmiljøene og særlig i svineholdet. Årsaken til dette er hovedsakelig frykten for afrikansk svinepest. I dag er Russland, store deler av Kina, flere østeuropeiske land og ni av EUs medlemsland rammet av afrikansk svinepest, sist Belgia – med store kostnader.

På ministerrådsmøtet i Reykjavik fikk Bollestad tilslutning til sitt forslag om at embetsmannskomiteen følger opp en felles nordisk innsats for bekjempelse av villsvin med sikte på å fremme en sak til neste ministermøte i 2020.

- I arbeidet med å begrense villsvin er målet færrest mulig villsvin på minst mulig areal og dermed begrense skadene på jordbruksproduksjonen, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Handlingsplan mot villsvin
Bollestad har sammen med klima- og miljøminister Ola Elvestuen gitt Mattilsynet og Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide en handlingsplan mot villsvin med frist 1. november 2019. Relevante problemstillinger er bla fôring, åtejakt, villsvingjerder, regelverksendringer, hold av gris ute og smitteforbyggende tiltak.

Landene vil binde mer karbon i jorda
Hvordan påvirker klimaendringene det nordiske jord- og skogbruket, og hvordan kan de nordiske landene bli bedre på å klimatilpasse de grønne næringene? Det var to sentrale spørsmål på dagsorden i Reykjavik. Landbruksministrene vil gjøre Nordens bønder til allierte i kampen mot klimaendringene. Både jord- og skogbruk har et uutnyttet potensial for å binde karbondioksid i jorda, noe som ikke bare reduserer utslippene til atmosfæren, men også gjør dyrket mark mer fruktbar.

Allerede i dag inngår økt karbonbinding i alle de nordiske landenes planer for å bli klimanøytrale. Og i overensstemmelse med Paris-avtalen måler og rapporterer de årlig sine karbonlagre i ulike marktyper, som skog, åkermark og beitemark.

– I Norge har vi inngått avtaler med landbruket om å redusere fem millioner tonn karbondioksid innen 2025. Å binde karbon i jorda kan bli en stor del av dette. Det er viktig å komme et skritt videre i metodeutvikling, og det håper jeg vi kan samarbeide om i Norden, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Det var de nordiske ministrene med ansvar for regional utvikling, fiske og havbruk, jordbruk, mat og skogbruk som var samlet i Reykjavik. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Roy Angelvik deltok fra norsk side på ministerrådsmøtet.
Det var de nordiske ministrene med ansvar for regional utvikling, fiske og havbruk, jordbruk, mat og skogbruk som var samlet i Reykjavik. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Roy Angelvik deltok fra norsk side på ministerrådsmøtet. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Nordisk Ministerråd
Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes offisielle samarbeidsorgan. Sverige, Norge, Danmark, Finland og Island er medlemmer. I tillegg deltar også de selvstyrende områdene Åland, Grønland og Færøyene i samarbeidet. Formannskapet roterer årlig mellom landene.

Det var de nordiske ministrene med ansvar for regional utvikling, fiske og havbruk, jordbruk, mat og skogbruk som var samlet  i Reykjavik denne uken.

Til toppen