Nordområdepolitikken må bygges på kunnskap

■ Global oppvarming, økt internasjonal interesse for Arktis og et forverret sikkerhetspolitisk bilde krever en balansert utenrikspolitikk i nord. Nordområdene har med nesten halvparten av Norges landareal og mesteparten av våre havområder stor strategisk og økonomisk betydning for hele landet. En fremoverlent og innovasjonsrettet politikk er nødvendig for nærings- og befolkningsutviklingen i landsdelen. Det er med dette bakteppe regjeringen skal presentere en ny nordområdemelding.

■ Det er en levende debatt i forkant av en stortingsmeldingen. Interessen demonstrerer nordområdepolitikkens viktighet og gir ekstra verdi til prosessen. Kunnskap og engasjement fra fagmiljøene må være en selvfølgelig drivkraft for en fremtidsrettet nordområdepolitikk. Og vår dialog med aktører i nord bidrar til felles situasjonsforståelse mellom nasjonalt og regionalt nivå. Det er sammen vi best kan fremme våre nasjonale interesser.

■ Forskere ved UiT har i kronikkserien ‘Nordområdepolitikken i en brytningstid' drøftet aktuelle utviklingstrekk i nord. Disse analysene viser hvordan grunnleggende premisser har endret seg siden forrige stortingsmelding om nordområdene ble lagt frem i 2011. Vi står ikke bare overfor en stadig mer krevende utenriks- og sikkerhetspolitikk i Arktis, men også nye lokale og regionale trender. Skal nordområdepolitikken treffe godt, må den utvikles på grunnlag av nyansert kunnskap. Som internasjonal leverandør av forskningsresultater har våre sterke fagmiljøer i nord en strategisk rolle i nordområdepolitikken.

■ God politikk er å evne å se ting i sammenheng. Nordområdemeldingen vil derfor ha en helhetlig tilnærming som belyser de ulike dimensjonene ved utviklingen i nord, og ikke minst dynamikken mellom dem. Dermed vil vi ta for oss det brede sirkumpolare arktiske bildet, våre nære nordområder med Nordkalotten og Barentsregionen, og Nord-Norge. Meldingen vil inneholde en oppdatert utenriks- og sikkerhetspolitisk analyse og grundig omtale av klima og miljø. Også samfunnsutviklingen i nord og næringsliv og kunnskap skal belyses. Infrastruktur og kommunikasjon, samt sikkerhet og beredskap inngår i enhver opplyst samtale om Arktis i 2020 og vil løftes frem i meldingen i likhet med bærekraft, hav og urfolksspørsmål.

■ Flere UiT-forskere fremhever den økende globale interessen for arktiske spørsmål. Klimaendringer, nye næringslivsmuligheter og større strategisk oppmerksomhet gjør at mange ute i verden har meninger om den fremtidige utviklingen i våre nærområder i nord. Dessverre ledsages den økte interessen ofte av manglende kunnskap. Vi møter bl.a. argumentasjon basert på forestillingen om Arktis som et uberørt ingenmannsland som må vernes mot all menneskelig aktivitet. Under slike forhold er det viktig å føre en aktiv og ansvarlig politikk der vi fremmer norske syn i Arktisk råd og andre relevante fora.

■ Tidvis fremstilles Arktis ensidig som et geopolitisk spenningsområde - en beskrivelse vi heller ikke kjenner oss igjen i. Etter vår oppfatning er Arktis i dag en fredelig og stabil region der landene samarbeider godt i tråd med folkeretten - ikke fordi dette er så enkelt, men fordi vi legger betydelige krefter ned i arbeidet. Norges utenrikspolitikk gjennom tidene er en fortelling om aktiv innsats for en verden der rett skal gå foran makt. Dette er en av grunnene til at vi stilte til valg i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021-22. Norge har en åpen økonomi og en strategisk beliggenhet. Dagens internasjonale bilde med stormaktsrivalisering og økt proteksjonisme er krevende for oss. Derfor må vi drive årvåkent diplomati for å ivareta dialog og motvirke spenning.

■ Når forholdet til våre naboland i Barentsregionen og på Nordkalotten behandles som en dimensjon i meldingen, er det fordi dette er viktige utenrikspolitiske prioriteringer. Et stort arbeid nedlegges både på tvers av grensene, med våre naboland og innenfor regionale organisasjoner. I Barentsrådet, der Norge nå har formannskapet, er folk-til-folk-samarbeidet en bærebjelke. Her spiller også regionale aktører en viktig rolle. Fylkeskommunene og Sametingets aktive samarbeid med partnere på tvers av grensene i nord bidrar til fred og stabilitet i Arktis. Arctic Mayors forum er et godt eksempel på et internasjonalt samarbeid der Sør-Varanger, Tromsø og Bodø fremmer et kjernebudskap i norsk nordområdepolitikk - nemlig at det bor mennesker i Arktis.

■ Vi noterer at enkelte beskriver vår vektlegging av Nord-Norge som utvanning av nordområdepolitikken eller nedprioritering av viktige sikkerhetspolitiske spørsmål. For oss er det åpenbart at et sterkt og fremtidsrettet Nord-Norge har stor utenriks- og sikkerhetspolitisk betydning. Det er strategisk viktig at det bor folk i landsdelen. Å føre en politikk som ser samfunnsforholdene i Nord-Norge adskilt fra det internasjonale bildet ville ikke bare være lite fremsynt, men direkte kunnskapsløst. Vi lytter til mange innspill fra folk i nord. Igjen og igjen understrekes behovet for offensive bedrifter, kapital, arbeidsplasser, barnehager og skoler, infrastruktur og kulturtilbud. Også koblingen mellom kunnskap og næringsliv må stå sentralt. Nordområdepolitikken ville ikke være visjonær uten dialog med de som skal drive samfunn i nord videre i fremtiden. Derfor har vi opprettet et ungdomspanel som skal gi oss råd slik at dette også blir ungdommens nordområdemelding.

■ Uten framtidsambisjoner for Nord-Norge blir det vanskelig å føre en troverdig politikk innenfor det som er regjeringens viktigste ansvarsområde. Nordområdepolitikken må være informert, kunnskapsbasert og ha en helhetlig tilnærming som er tilpasset trendene vi ser hjemme og ute. Det er dette nordområdemeldingen vil handle om. Da er det betryggende å ha solide fagmiljø i nord som bidrar til levende og faktabasert debatt om nordområdene.