Norge - blant Europas mest innovative land

Statssekretær Dilek Ayhans innlegg på Gründermessen 2013, 20. november 2013

*Sjekkes mot framføring*

Kjære alle sammen,

Takk for muligheten til å få komme hit og åpne Gründermessen 2013.

La meg få begynne med å gratulere Gründermesse-gründer Mads Vold med å ha fått et viktig arrangement på beina.

46 utstillere og nærmere 1000 påmeldte viser at Gründermessen er en innovasjon det finnes et marked for!

***

Dagens Europa skriker etter nye ideer som kan gi nye arbeidsplasser og nye bedrifter.

I land som Hellas og Spania opplever mer enn halvparten av de unge at det ikke finnes jobber til dem.

Skal de få seg en jobb må de lage den selv – såkalt nødvendighetsdrevet entreprenørskap.

Her i Norge er situasjonen en annen.
Ledigheten er lav.
Vi har lite nødvendighetsdrevet entreprenørskap.

Derimot ligger Norge helt i toppen når det gjelder mulighetsdrevet entreprenørskap. 

Det betyr at de som starter en bedrift gjør det fordi de ser muligheter og ønsker seg en friere stilling – ikke fordi de har mistet jobben.

Mange unge gründere kunne fått gode jobber og høye lønninger i våre største og beste selskaper. Likevel velger mange å starte for seg selv.

Nettopp derfor må vi berømme gründerne våre, som våger å trå ut av tryggheten for å satse på egne ideer.

Og det er mange som lykkes:
• Som Jørn Lyseggen som med utgangspunkt i Trysil har greid å gjøre Meltwater til et medieovervåkningsselskap med aktivitet over hele verden.

• Bright Products og K8 Design er et eksempel på hvordan norsk innovativ virksomhet kan finne markeder i Afrika.
De har laget en lampe som lades av solceller, og kan gi lys og lade mobiltelefoner der tilgang på strøm er begrenset.

Begge disse suksesshistoriene får dere høre mer om senere i dag.

Og suksesshistoriene er det etter hvert ganske mange av:

I hele høst har Dagens Næringsliv presentert oss for gasellebedrifter fra hele Norge.
I år er det et rekordhøyt antall gründerbedrifter – rundt 2800 – som har hatt en så sterk utvikling at de kan kalle seg gasellebedrifter.
Det er 30 prosent flere enn i fjor!

Og samtidig har vi sett en god vekst i nye gründerfellesskap i Oslo og Akershus de siste årene, som Gründernes hus, MESH og Startup lab.

Tidligere i høst var jeg på besøk hos 657 Oslo og fikk se hvordan mange gode hoder dro nytte av hverandres kunnskap og inspirerte hverandre på veien mot gründerdrømmen.

Denne regjeringen ønsker flere slike som dere – gründere – som kan utvikle og markedsføre nye varer og tjenester som gir gjenklang i markedet.

Dere har ideene – som skal bli til nye varer og tjenester – som kan bidra til at vi også i fremtiden har et livskraftig næringsliv.

Men utvikling av nye bedrifter, varer, tjenester skjer ikke i vakuum.
Stikkordet er samarbeid. 

Det dreier seg om samarbeid mellom gründere og bedrifter.
Det kan være samarbeid mellom bedrifter som opererer i samme næringskjede, i ulike former for nettverk og inkubatorer, eller gjennom møteplasser som Gründermessa.

Her bør mantraet være: Samarbeid der du kan – konkurrer der du må.

Men det dreier seg også om samarbeid mellom private og offentlige aktører.

***

Og det er her regjeringens forsknings- og næringspolitikk kommer inn:
Denne Regjeringen har et meget ambisiøst mål for forsknings- og innovasjonspolitikken:

Vår ambisjon er at Norge på sikt skal bli ett av de mest innovative landene i Europa .

Dette ligger til grunn når vi nå setter i verk den nye regjeringens næringspolitikk.

For én uke siden la vi frem våre forslag til endringer i statsbudsjettet for 2014.

I vårt budsjettforslag har vi prioritert en vekstfremmende skatte- og avgiftspolitikk og en satsing på infrastruktur, utdanning og forskning.

Alt dette er grep som gjør det enda lettere å drive butikk i Norge.

***

La meg begynne med skatte- og avgiftspolitikken:

• Vi foreslår å redusere skatt på alminnelig inntekt fra 28 til 27 prosent.

• Vi vil redusere formueskatten fra 1,1 til 1 prosent.
Bunnfradraget økes til 1 million kroner.

• Og ikke minst – et viktig tiltak for å styrke det private eierskapet:
Vi vil fjerne arveavgiften helt.

***

Vi skal også gjøre hverdagen for bedriftene våre enklere.

Vi vil at bedrifter, gründere, eiere og ansatte skal få bruke mer tid på å skape verdier og beholde mer av de verdiene de skaper.

Derfor vil vi jobbe hardt for å redusere næringslivets kostnader ved myndighetspålagte rapporteringskrav.

***

Samferdsel er et annet viktig satsingsområde i budsjettforslaget.
Næringslivet må få frem sine varer og tjenester raskt, enkelt og billig.

I budsjettforslaget setter vi av mer nærmere 1,7 milliarder kroner mer til riksveg og jernbane.

***

Blant de tydeligste prioriteringene i budsjettforslaget er satsingen på kunnskap.

Vi vil gjøre gode norske lærere enda bedre.
Derfor øker vi satsingen på etter- og videreutdanning for lærere med mer en 300 millioner kroner neste år.

Det betyr at 750 flere lærere kan få videreutdanning i 2014 – spesielt innen matematikk og realfag.

Vi vil også styrke kvaliteten i høyere utdanning.

• Vi øker grunnfinansieringen av universitetene og høyskolene med 100 millioner kroner.
• Og vi foreslår 50 millioner kroner til nytt og bedre utstyr ved ingeniørutdanningene våre.

Vi følger også opp det ambisiøse innovasjonsmålet med en satsing på
ordninger vi vet gir mer gründerskap og mer innovasjon:

• Et viktig hovedgrep er at vi styrker Forskningsråd-programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 80 millioner kroner.

• Vi skal videreutvikle Innovasjon Norge som organisasjon.
De landsdekkende ordningene i IN skal prioriteres.

• I tillegg forbedrer vi SkatteFUNN-ordningen.
Vi øker rammene for det årlige skattefradraget bedriftene får for forsknings- og utviklingsprosjekter fra 5,5 til 8 millioner kroner.

Dette gjør at flere bedrifter kommer inn under ordningen – og at flere kan benytte ordningen over lenger tid enn de kan i dag.

• Vi vet at klyngeprogrammene våre fungerer som en drivkraft for innovasjon.

I budsjettforslaget foreslår vi 10 millioner mer enn forrige regjering – til sammen 20 millioner mer – til Innovasjon Norges klyngeprogrammer neste år.

Dette sikrer at vi kommer i gang med et nytt klyngeprogram neste år – såkalte Global Centres of Expertise.

Dette vil være et program for de aller sterkeste næringsmiljøene våre – miljøene som hevder seg helt i internasjonal toppklasse.

• Mange nye bedrifter møter på finansieringsutfordringer de første årene.

Derfor gir vi statlig støtte til to nye landsdekkende fond, som forventes operative 1. halvår 2014.
Slik avlaster vi risiko for private investorer.
Samtidig tilføres bedrifter i tidlig fase kompetanse og tålmodig kapital.

• En annen god ordning er etablerertilskuddet.
Ordningen er lagt litt om slik at det blir lettere å få tilskudd, og det skal gis et fast beløp til flere bedrifter og gründere.

Slik gjør vi det mulig for flere gode nyetableringer å overleve og oppnå vekst.

***

Kjære alle sammen,

Jeg kan love dere at vi i myndighetene skal gjøre det vi kan:
For stadig å gjøre det lettere å lykkes.

Men så er det også slik:
Å lykkes i næringslivet handler fortsatt aller mest om gode ideer og hardt arbeid. Men med konkurranseånd og samarbeid når man enda lenger.

Nettopp derfor har jeg stor tro på møteplasser som denne;
hvor dere lærer bort, knytter kontakter og drar nytte av hverandres erfaringer.

Vi i Næringsdepartementet kommer til å reise mye rundt i landet for å lytte og lære de nærmeste månedene.

Jeg vil oppfordre dere til å bidra med innspill om hva vi bør prioritere for å styrke den norske konkurransekraften og skaperkraften.

Bare gjennom godt og målrettet samarbeid – mellom bedrifter og gründere – og mellom myndighetene og næringslivet – vil vi lykkes med å gjøre Norge til et av Europas mest innovative land.

Og med det erklærer jeg Gründermessen 2013 for åpnet.

Lykke til med arrangementet!

_***_